Signert av:
Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen
Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet
Lilly Ann Elvestad, generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse
Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam
Frode Jahren, generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund
Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge
Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen, generalsekretær i Mental Helse Ungdom
Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Norges Handikapforbund
Marit Gonsholt, daglig leder i Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Bente Slaatten, generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund
Mona Enstad, generalsekretær i MS-forbundet
Grete Herlofsen, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening
Karsten Aak, generalsekretær i Norges Blindeforbund
Trond Mathiesen, generalsekretær i Landsforeningen uventet barnedød
Eva Buschmann, generalsekretær i Cerebral Parese-foreningen
Petter Noddeland, generalsekretær i Norges Døveforbund
Annika Meltzer, generalsekretær i Helst og Helse
Anne Elisabeth Eriksrud, generalsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund
Helen Thon, generalsekretær i Foreningen for hjertesyke barn
Linda Berg-Heggelund, generalsekretær i Mental Helse
Sissel Haavaag, generalsekretær i Norsk Epilepsiforbund
Terje Nordengen, generalsekretær i Psoriasis- og eksemforbundet
Leif-Ove Hansen, generalsekretær i Unge Funksjonshemmede
Svenn Erik Bolle, generalsekretær i Norges Bedriftsidrettsforbund
Michael Juhani Lindholm, generalsekretær i Ivareta
Marianne Brodin, generalsekretær i Afasiforbundet i Norge

 

Dette utspillet blir omtalt i en egen sak i VG onsdag 8. april 2020: Etterlyser egen krisepakke: – Nå er kassen snart tom

For fire uker siden stengte Norge. Folk venter utålmodig på dagen de kan returnere til normalen, reise hvor de vil og besøke menneskene de er glad i. Om relativt kort tid blir dette mulig for de fleste av oss, men for flere hundre tusen nordmenn vil isolasjon være realiteten i uoverskuelig fremtid.

De sårbare gruppene i samfunnet kan ikke gå tilbake på jobb, skole eller til sine normale aktiviteter. Så mange som hver tredje nordmann er på ulikt vis berørt. Selv om myndighetene gradvis myker opp de generelle restriksjonene i slutten av april vil de sårbare gruppene være nødt til å begrense egen aktivitet i mange måneder, og kanskje år, fremover.

Faktisk betyr den gradvise gjenåpningen av samfunnet at de sårbare gruppene blir gradvis mer isolerte.

Isolasjonen vil ikke bare være en stor personlig belastning, men en enorm samfunnsøkonomisk utfordring. Veldig mange mennesker mister sitt normale aktivitetstilbud, og vil ikke kunne delta i arbeidsliv, skole eller fritidsaktiviteter. Det vil gå hardt utover den psykiske og fysiske helsen. Det vil også påvirke hva slags omgang de kan ha med egen familie. For hvordan kan man leve og fungere i et normalt familieliv med slike restriksjoner?

Men det finnes løsninger. Helseorganisasjonene har de siste ukene kastet seg rundt og laget nye tilbud, tilpasset den nye virkeligheten vi lever i. Krisetiden har tvunget oss til å tenke annerledes. Med mer støtte fra myndighetene vil vi kunne fremme omstilling, innovasjon og digitalisering til det beste for de sårbare gruppene – og samfunnet for øvrig.

Gjennom Stiftelsen Dam har organisasjonene i helsefrivilligheten allerede lyst ut 20 millioner kroner i prosjektmidler til strakstiltak relatert til koronaepidemien. Strømmen av søknader viser at det var etterlengtet, men disse pengene blir fort brukt opp. Organisasjonene trenger ytterligere 200 millioner kroner for å møte det enorme behovet for oppsøkende hjelp, aktivitet og fellesskap i denne unntakstiden.

Regjeringen og de folkevalgte fortjener ros for rask krisehjelp til kultur, idrett, næringsliv og studenter, for å nevne noen av gruppene som har fått støtte. Vi i helsefrivilligheten, som fra første stund har mobilisert et omfattende tilbud, venter fortsatt på vår hjelpepakke. Vårt fokus har hele tiden vært å gi et best mulig tilbud. Nå er kassen snart tom.

Ved å støtte helsefrivilligheten og satse på innovasjon i denne krisetiden vil regjeringen ikke bare bidra til umiddelbar bedring av situasjonen for mange mennesker, men også ruste det norske samfunnet for fremtiden. Pengene gir helt nødvendig hjelp til mange utsatte mennesker, samtidig som de vil løfte samfunnet på sikt. Dagens rehabiliterende tiltak er morgendagens forebygging, og vil gjøre folk i stand til å leve det beste livet de kan etter forholdene.

Vi i helsefrivilligheten står klare med løsninger som vil gi mye hjelp for pengene og fremme nyskaping i frivillig sektor. Gjennom målrettet prosjektfinansiering kan vi støtte de beste ideene til hvordan vi kan håndtere krisen. Mange av metodene som utvikles nå vil leve lenge etter at krisen er over. Alt myndighetene trenger å gjøre er å stille midler til rådighet, og våge å satse på innovasjon og omstilling i frivilligheten. Slik kan verdien av pengene mangedoble innsatsen på en effektiv måte.

Pressekontakter