Forskere anbefaler registrert rapport som løsning på «replikasjonskrisen»

En gruppe fremstående forskere, ledet av Brian Nosek, publiserte nylig en artikkel i The Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), der de lanserer en rekke tiltak for å forhindre at milliarder av kroner brukes på bortkastet forskning. Blant tiltakene som foreslås er registrert rapport.

Stiftelsen Dam er en av de første finansiørene i Europa som satser på registrert rapport. Nylig vedtok styret i Dam også en styrking av satsningen.

– Vi mener dette er en avgjørende del av løsningen på problemet med bortkastet forskning. Den 9. februar vedtok derfor vårt styre å styrke satsingen på denne publiseringsformen med et eget program kun for prosjekter som bruker den. Det er et tydelig signal på at vi vil finansiere solide metoder, og ikke bli forført av spennende historier, sier programsjef Jan-Ole Hesselberg.

Styrker satsning på registrert rapport

Stiftelsen Dam har lenge jobbet for å forhindre bortkastet forskning. Registrert rapport er et av tiltakene stiftelsen satser på, og nylig vedtok altså styret i stiftelsen å styrke satsningen med et eget program.

Registrert rapport er en måte å publisere forskning på, som endrer fundamentalt på hvordan kvalitet vurderes. I en registrert rapport blir studien evaluert før resultatene er klare, og evalueringen skjer i tidsskriftene.

Beslutningen om å publisere baseres på viktigheten av forskningsspørsmålet og kvaliteten på metoden, ikke på hvor «spennende» resultatene til slutt blir. Det innebærer også at dersom tidsskriftet vurderer prosjektet som godt nok, så forplikter de seg også til å publisere resultatene.

– Forskere tilpasser seg systemet vi har skapt. Hvis vi belønner spektakulære funn fremfor solid metode, får vi nettopp det, sier Hesselberg, og legger til:

– Dette handler ikke om å kritisere forskere. Det handler om å bygge et system som gjør det lettere å gjøre ting riktig.

Særlig ansvar for å bidra til kunnskap

I den ferske artikkelen påpeker forfatterne at ved å flytte evalueringen til før studien settes i gang, oppnås to ting: Det øker grundigheten i forskningen, og det sikrer at «nullfunn» eller negative resultater – som ofte blir liggende i skuffen i dagens system – faktisk blir publisert.

– Som forskningsfinansiør har vi et særlig ansvar. Vi må sikre at pengene bidrar til kunnskap, ikke bare publikasjoner, sier Hesselberg.