– Mangelfull tilrettelegging av arrangementer er et demokratisk problem

Vil lage ny standard for tilgjengelighet og inkludering.

DAM Redaksjonen •

Finn Arild Thordarson (nummer to fra høyre) i Supervisuell, skal sammen med MediaLT og HLF Utvikling teste en heltny teknisk løsning for fjerntolking av arrangementer på Stiftelsen Dams årsmøteseminar. Her fra da Thordarson vant Helseprisen på Frivillighetens dag i 2022. Foto: CF-Salicath/Frivillighet Norge

Se seminaret her:


Årsmøteseminar 2023


«Tidenes mest tilgjengelige seminar?»

Det skriver vi i Stiftelsen Dam om vårt eget årsmøteseminar, som arrangeres på Vega scene 3. mai 2023. Vi kan ikke garantere at seminaret blir det mest tilgjengelige noen sinne, men vi kan love å prøve.

Det er det mange som ikke gjør.


Magne Lunde, prosjekt- og oppdragsleder i MediaLT

Nesten ingen arrangementer i Norge synstolkes. En av årsakene til det er mangelen på gode tekniske løsninger som gjør det enkelt å tilby synstolking.

MediaLT står bak forskningsprosjektet SmartTolk sammen med HLF Utvikling. SmartTolk har som målsetning å utvikle en teknisk løsning som ivaretar så mange behov som mulig. En og samme løsning skal tilby både synstolking, tegnspråktolking og skrivetolking, og brukerne og tolkene skal kunne være fysisk til stede på arrangementet eller delta digitalt.

Hindrer samfunnsdeltakelse

Stiftelsen Damsårsmøteseminar skalløsningen for første gangtestes ut på et arrangement.

– For å kunne delta på like vilkår må synshemmede og hørselshemmede ha likeverdig tilgang til informasjon. Synstolking, tegnspråktolking og skrivetolking sikrer dette, og er tilrettelegginger som også kommer mange andre grupper til gode. Mangelfull tilrettelegging av arrangementer er et demokratisk problem, fordi det legger hindringer i veien for en aktiv samfunnsdeltakelse, sier Lunde.

På seminaret vil det være fysisk tilgjengelige tolker for dem som har behov for det i salen. I tillegg blir arrangementet fjerntolket for dem som ser det digitalt. Det vil si at tolkene sitter et annet sted enn i arrangementslokalet.


Fakta

  • Synstolking er å gi en beskrivelse av levende bilder slik at svaksynte og blinde får tilgang til innholdet som ikke blir formidlet gjennom tale.
  • Tegnspråktolking er å enten tolke fra tale til tegnspråk eller fra tegnspråk til tale. En tegnspråktolk bruker ikke bare stemmen, men også hendene, ansiktet og kroppen når hen skal formidle.
  • Skrivetolking foregår ved at en tolk omsetter norsk talespråk og/eller norsk tegnspråk til norsk skriftspråk. Skrivetolken skriver fortløpende det som sies, og brukeren kan lese hva som er blitt sagt om hen er usikker eller ikke fikk med seg noe.

Vil åpne mange dører

Dersom denne løsningen fungerer tilfredsstillende vil det åpne dører som før har vært stengt for mange syns- og hørselshemmede. Ikke bare vil tilgangen på tolker øke betraktelig, fordi tolkene ikke trenger å reise fysisk til arrangementsstedet. Men løsningen vil bidra til at langt flere arrangementer blir tilgjengelige for flere.

På årsmøteseminaret 3. mai deltar Supervisuell også i produksjonen. Supervisuell er et tv- og filmproduksjonsselskap som har spisskompetanse på tegnspråkproduksjon.

Denne brukererfaringener avgjørende.


Finn Arild Thordarson, Supervisuell

I MediaLT og Supervisuell har de ansatte både mediefaglig kompetanse og egenerfaring som syns- oghørselshemmede. Dette sikrer at man utvikler løsninger hvor brukererfaringene er sømløst integrert i prosessen.

– En kostnad vi ikke har råd til å unnvære

Stiftelsen Dam er godt fornøyd med samarbeidet som nå er innledet, og håper det kan inspirere flere til å fokusere på universell utforming og tilgjengelighet.


Hans Christian Lillehagen, Stiftelsen Dam

Det er veldig spennende at vi får testet ut dette på vårt seminar. I likhet med de aller fleste aktører har heller ikke vi i Dam vært gode nok på dette tidligere. Men det er problematisk når noen ikke kan delta på grunn av manglende tilrettelegging. Derfor har vi som mål å bli best i klassen.

– Det forplikter oss både på gjennomføring og ressursbruk, men vi mener det er en kostnad vi ikke har råd til å unnvære, sier Lillehagen.