– For å sikre en bærekraftig helsetjeneste som skal håndtere det økende antall eldre er vi nødt til å tenke nytt

Dette prosjektet er en del av Forskningsreisen

Vi vet derfor at det finnes misnøye om aktivitetsnivået på sykehjem, men hvordan skal vi endre på dette med de ressursene vi har tilgjengelig?

– Hittil i prosjektet har vi gjennomført fokusgruppeintervju av ansatte på sykehjem, og pårørende til sykehjemsbeboere for å kartlegge fasilitatorer og barrierer for fysisk aktivitet på sykehjem. Fokusgruppeintervju ble gjennomført på følgende ansattgrupper som jobber på eller inn mot sykehjem: sykepleiere, helsefagarbeidere, aktivitører, fysioterapeuter og enhets- og avdelingsledere. Resultatet fra dette arbeidet er akkurat sendt inn til review.

For å rekruttere deltakere til fokusgruppeintervju deltok jeg på enhetsledermøte i regi av Trondheim kommune og på personalmøter på sykehjem. Informasjon om prosjektet ble deretter sendt ut til alle ansattgruppene. For å rekruttere pårørende hadde jeg møte med lokallaget for Nasjonalforeningen for folkehelsen for å motta råd om hvordan rekrutteringen skulle foregå. Basert på anbefalinger deltok jeg på pårørendemøte i regi av ressurssenter for demens i Trondheim kommune.

– Gjennom de ulike foraene har jeg i tillegg til å rekruttere deltakere til prosjektet, fått formidlet formålet med prosjektet til ulike instanser som er relevant for prosjektets gjennomføring. En av de viktige instansene er Trondheim kommune, som vi samarbeider tett med for videre gjennomføring av prosjektet.

Hvor fikk dere ideen til prosjektet fra?

– Under et tidligere samarbeidsprosjekt mellom NTNU og Trondheim kommune, hvor vi bidro til kvalitetsutvikling med fokus på funksjon og aktivitet på sykehjem, fikk vi innsikt i aktivitetsnivået til sykehjemsbeboere. Dette førte til et ønske om å undersøke hvordan man kan tilrettelegge for en mer aktiv hverdag for beboerne. I tillegg fikk Trondheim kommune en dårlig score på spørsmål om tilbudet av tilpasset fysisk aktivitet og trening i Brukerundersøkelsen for helse- og velferdssenter i 2018. Dermed så vi behovet for å undersøke dette nærmere, og søkte midler til dette phd-prosjektet.

Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på prosjektet?

– Vi har mottatt tilbakemeldinger fra flere aktører i Trondheim kommune om viktigheten av prosjektet, blant annet fra ressurssenter for demens, enhetsledere og øvrige ansatte på sykehjem. Ellers har vi vært i kontakt med lokallaget for Nasjonalforeningen for folkehelsen og ressurssenter for demens som har kommet tilbakemeldinger som kan bidra til vellykket gjennomføring av prosjektet. Ved presentasjon av prosjektet på pårørendemøte ble aktualiteten og nytten av prosjektet påpekt av flere, og pårørende har også uttrykt deres ønsker og behov for endring.

– Resultatene fra fokusgruppeintervju av ansatte og pårørende ble også presentert på en internasjonal konferanse (MobEx) i januar, hvor jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på det som har blitt gjort, og verdifulle tilbakemeldinger knyttet til veien videre.

Hvorfor er dette et viktig prosjekt?

– For å sikre en bærekraftig helsetjeneste som skal håndtere det økende antall eldre de kommende årene, er vi nødt til å tenke nytt med de ressursene vi har tilgjengelig. Ved Brukerundersøkelsen for helse- og velferdssenter i 2018, fikk Trondheim kommune dårlig score på spørsmål angående tilbud om tilpasset fysisk aktivitet og trening, og det å komme ut i frisk luft. Vi vet derfor at det finnes misnøye om aktivitetsnivået på sykehjem, men hvordan skal vi endre på dette med de ressursene vi har tilgjengelig?

– Prosjektet vil gi ny innsikt i hvordan ansatte på sykehjem og pårørende til sykehjemsbeboere opplever muligheter, barrierer og behov for fysisk aktivitet på sykehjem. Deretter vil prosjektet bidra med kunnskap om hvordan det vil være mulig å øke hverdagsaktiviteten på sykehjem og deretter hvordan økt hverdagsaktivitet vil påvirke sykehjemsbeboernes nevropsykiatriske symptombelastning, søvn, og livskvalitet.

Hva er målet med prosjektet/hva håper dere å oppnå?

– Målet med prosjektet er å øke hverdagsaktiviteten til sykehjemsbeboere. Sammenlignet med annen forskning som har blitt gjort på dette området, ønsker vi å øke aktiviteten gjennom aktiv deltakelse i egen hverdag, som ikke skal kreve ekstra ressurser utover det som er tilgjengelig på sykehjemmet. Deretter håper vi at dette kan bidra til å redusere symptombelastningene til beboerne samtidig som det kan bidra til forbedring av fysisk funksjon og livskvalitet. Ikke minst håper vi å kunne oppfylle pårørendes ønske om økt aktivitet for deres nære og kjære.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet startet i januar 2023 og planlegges ferdigstilt i august 2026. Data fra sykehjemsbeboere i HUNT4, HUNT4 70+ og HUNT4 Trondheim 70+ danner grunnlaget for første artikkel. I tillegg til spørreskjemadata ble det i HUNT4 brukt akselerometer for å objektivt måle fysisk aktivitet. Dette sammen med undersøkelser av kognitiv funksjon og nevropsykiatriske symptomer kan gi oss unik innsikt i aktivitetsnivået på sykehjem i dag. REK-søknad for bruk av denne data er godkjent, og data er bestilt fra HUNT-databank. Analyser av dette datamaterialet skal gjennomføres høsten 2024.

– Deretter danner data fra fokusgruppeintervju av ansatte på sykehjem og pårørende til sykehjemsbeboere grunnlaget for artikkel to. Dette arbeidet er allerede gjort, og artikkel er sendt til review. Resultatene av fokusgruppeintervjuene skal videre danne grunnlaget for artikkel 3, som vil være en observasjonsstudie gjennomført på tre utvalgte sykehjem i Trondheim kommune. Under observasjonene skal vi se hvorvidt tiltakene vi har foreslått basert på resultater fra fokusgruppeintervjuene blir gjennomført, og ikke minst om tiltakene er med på å øke hverdagsaktiviteten til sykehjemsbeboerne.

Hva er deres hypotese?

– Vi har en hypotese om at den fysiske aktiviteten blant sykehjemsbeboere ikke oppfyller anbefalingene. Deretter har vi en hypotese om at regelmessig fysisk aktivitet kan bidra til å redusere nevropsykiatriske symptomer, forsinke reduksjonen i fysisk funksjon og øke livskvaliteten til sykehjemsbeboere. Vi tenker at dette på sikt kan være med på å redusere belastningen på de ansatte og pårørende. Vår siste hypotese er at uttalelser fra de ulike involverte ansattgruppene og pårørende kan være med på å avdekke viktige fasilitatorer og barrierer for fysisk aktivitet, og at resultater fra disse fokusgruppeintervjuene kan være med på å etablere enkle tiltak for økt hverdagsaktivitet på sykehjem.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Hovedveileder Nina Skjæret Maroni og jeg har tatt initiativ til prosjektet. Videre er Ellen Marie Bardal (førsteamanuensis, NTNU) og Kristin Taraldsen (professor, OsloMet) tilknyttet prosjektet som biveiledere. Vi hadde et tett samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen i søknadsprosessen og har et kontinuerlig tett samarbeid med Trondheim kommune gjennom hele prosjektet.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Vi hadde som nevnt ovenfor et tett samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen i utarbeidelse av prosjektskissen og i søknadsprosessen. Videre har vi rådført oss med lokallaget i sammenheng med rekruttering av pårørende til fokusgruppeintervju. Her har de bistått med nyttig informasjon om hvordan man på best mulig måte ivaretar pårørende til sykehjemsbeboere. Brukerrepresentanter fra ulike sykehjem i Trondheim kommune har også bidratt med diskusjoner og tilbakemeldinger på prosjektideer og resultater fra ulike delstudier.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Selv om nytteverdien for den enkelte deltager i prosjektet er begrenset da dette er personer med forventet kort levetid (gjennomsnittlig levetid ved sykehjem i Trondheim er cirka to år), er det grunn til å tro at denne kunnskapen kan være med på å forbedre livskvaliteten til kommende sykehjemsbeboere.

– Med den kommende økningen i antall eldre som lever med en demensdiagnose vil behovet for heldøgnsomsorg øke drastisk i årene fremover, mens tilgang på helsepersonell reduseres. Det er derfor nødvendig å møte dette utfordringsbildet med ny kunnskap og løsninger, samtidig som man bidrar til at forskningsfeltet får økt status og aktivitet. Dette prosjektet vil gi ny kunnskap om beboere på sykehjem som kan bidra til en mer proaktiv sykehjemstjeneste.