– Det er kort vei til mestringsfølelsen

Byggesettet er på plass, med tegninger og bilder av hvordan den ferdige badstua skal se ut. Når den står klar, skal den kunne trilles dit folk er, og bli et fast sted å samles.

Ideen har vokst fram over tid. A-larm har hatt badstuegruppe en gang i uka på Kruttverket, og et badstuetelt ved Sognsvann.

– Vi har veldig god erfaring med badstue. På Kruttverket hadde vi badstueprat. Litt løsere prat, det er tanken. Dette prosjektet vokste ut av den gruppa, sier prosjektleder Raigo Erissaar i A-larm.

Nå har A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon fått støtte fra Stiftelsen Dam til å bygge en mobil badstue sammen med deltakerne. Den skal bli en rusfri møteplass som brukes videre også etter at prosjektet er over.

– Livet er egentlig bra

Badstuegruppa har prøvd refleksjonsrunder, både før og etter badstua.

– Før hadde ingen så mye å si. «Jeg vet ikke, jeg har hatt en dårlig uke.» Etter badstua var det mer «nei, du vet, livet er egentlig bra». Det er spennende å se hva det gjør med kroppen, sier Raigo.

Han beskriver isbadingen som en kort vei til mestring.

– Folk som aldri har isbadet før, klarer å sitte i to minutter første gang, og så blir de så glade. Da blir stemningen så god, sier han.

Rundt badstua har det vokst fram en gjeng med faste. Nå som de skal bygge sin egen, er det noen som kan mer enn andre, men man lærer underveis. Andre stikker innom én gang og kommer ikke tilbake, men da har de fått sjekket om dette er noe for dem.

Ordet går fra person til person, forteller Espen, som er frivillig i A-larm. Gruppa bruker Facebook og Spond, og de fleste er også med på andre tilbud, som klatring, bridge eller fredagstreff.

– Vi arrangerer ting på kveldstid og i helgen, når det ikke er noen andre tilbud. Så det er en viktig arena, sier Espen.

Tegningene er den største utfordringen

Planen var klar, men så mistet de stedet de skulle bygge. Derfor er byggeprosjektet litt forsinket, fordi prosjektgruppa måtte finne et passende sted å bygge. Nå bygges badstua i bakgården i Underhaugsveien 22. Det var viktig å finne et sted som er lett å nå med kollektivtransport.

Det forrige badstueprosjektet med gruppe på Kruttverket ble fullført i mai.
– Så vi må bygge oss opp igjen og få med folk. Men det har også dukket opp folk som ikke har vært med før, og som er interesserte. Det er veldig kult, sier Raigo.

De som solgte byggesettet, har lovet å komme og hjelpe. Oslo Badstuforening stiller med et avtalt antall timer med snekker, og med frivillige som kan hjelpe hvis de står fast.

– Bildene er fine, men tegningene er den største utfordringen. Byggingen er krevende, men vi har kommet lenger i den prosessen også, sier Raigo, og legger til:

– Det er mange som skal bli hørt og som har meninger om hvordan det skal gjøres. Det er viktig at de får muligheten til det. Brukermedvirkning og at alle stemmer blir hørt, er veldig viktig for oss i A-larm.

Han håper badstua står ferdig i vinter, men regner med at det blir nærmere sommeren. – Vi ønsker på sikt å se på hvordan badstua kan bidra til å dekke egne driftskostnader, og kanskje også skape oppgaver eller arbeidsmuligheter.

Ettervern er det viktigste

Ettervern går igjen når folk snakker om hva badstua betyr. Folk har behov for å bygge et nytt nettverk. Og det er ekstra mange som hører til i A-larm sine prosjekter som trenger forutsigbarhet, og å vite at det er folk der når man kommer, forteller pårørenderepresentanten.

Espen kjenner det godt.

– Ettervern er det viktigste som er, det vet jeg godt. Du får kanskje en time på DPS og en time med ruskonsulent, ellers er det mye ledig tid til å sitte med tankene, sier han.

Yuriy er frivillig med snekkerbakgrunn.

– Jeg kom hit og sa at jeg hadde problemer med rus. Jeg fikk hjelp til å komme i behandling, men det hjelper meg mye mer å få bidra som frivillig. A-larm og Huset har hjulpet meg, og nå kan jeg hjelpe tilbake.