Base Camp for alle
Teltcampen ligger ved en liten foss under Jotunheimens mange fjell. Likevel er campen lett tilgjengelig for alle som vil trekke frisk fjelluft gjennom nesa og kjenne mosen, uren og lyngen under sine føtter.
I SAMARBEID MED
Gagan Chhabra (28) er lett på foten i det ukjente terrenget. Han har med seg en god ledsager, noe som gjør turen og opplevelsen enda bedre.
– Går det nedover?
– Ja, men bare litt.
– Skal vi ikke opp, da?
– Jo, men det går opp og ned i terrenget.
Første fjelltur
Gagan Chhabra (28) er på sin første fjelltur. Han er over seg av begeistring og gleder seg til å kjenne snøen under føttene og vinden i håret. Han kjenner på mosen med hendene og smaker på krekling. Han stopper ikke å smile.
– Åh, det er så vakkert, sier han.
– Hvor mye kan du se?, spør jeg.
Tommy Dromnes forklarer hvordan det ser ut foran oss. Det er grått og vått fjell. På fjellet ligger en stor, sort stein og himmelen er den eneste bakgrunnen.
– Du må ta bilde, sier Gagan. – Det er så vakkert.
Nesten helt blind
Gagan er nesten helt blind. Han kan se kontraster, men i fjellterrenget beregnes han som helt blind. Han er fra India, men har bodd og studert i Norge i to år.
Gjennom en venn ble han med til DNTs camp, der han fikk mulighet til å gå i fjellet med ledsager. Gagans ledsager, Håvard Rugel Dal, er også med for første gang.
DNTs camp er godt lagt tilrette for at alle som vil kan være med på tur. Det er for deltagere i alle aldre og aktiviteter som passer for de fleste.
Det spesielle med denne turen er at den også er tilrettelagt for blinde og svaksynte, og for de som vil lære å være ledsager.
– Et godt team
Håvard er bestemt. – Hold meg i hånda nå, sier han.
– Jaja, gliser Gagan.
– Ta et lite skritt med høyre fot, også et langt skritt med venstre.
De skal over en fjellbekk og Gagan stoler på Håvard. Han gjør som han sier, bare i et litt raskere tempo enn Håvard ofte er forberedt på.
– Vi er et godt team, sier Gagan.
På vei opp må vi over en snøflekk og Gagan setter seg ned, tar i den isete snøen og smiler enda mer.
Han sparker seg vei oppover i snøen et lite stykke før han setter seg ned igjen. Uten bekymringer. Det har de tre andre som er på tur med han. Håvard, Tommy og Monica Røsler.
«Vær forsiktig», «gå roligere» og «ikke ta så langeskritt» hører han jevnlig.
Vi kommer ikke helt til toppen, men det gjør ikke noe. Turen ble fin og viktigst av alt: Alle har kost seg på tur.
Det regner og blåser og er sol om hverandre. Ura er glatt og det er vanskeligere å gå nedover enn opp.
Vi tar den tida vi trenger og avslutter fornøyde med bål og middag i campen.
