– Kroniske muskel- og skjelettsmerter påvirker en stor del av befolkningen

Dette prosjektet er en del av Forskningsreisen

Det er begrenset kunnskap om hvordan individuelle faktorer samhandler for å påvirke muskel- og skjelettsmerter, og dette hindrer muligheten for effektiv implementering av persontilpassede tiltak.

– I dette prosjektet vil vi bruke data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) koblet til registerdata for å studere hvordan multimorbiditet, sosioøkonomisk status, familiehistorie med smerter og livsstilsfaktorer, alene og i kombinasjon påvirker forløpet av muskel- og skjelettsmerter, arbeidsevne og bruk av helsetjenester og medisiner hos personer med kroniske muskel- og skjelettsmerter.

Hvorfor er dette viktig?

– Kroniske muskel- og skjelettsmerter påvirker en stor del av befolkningen, og det er den dominerende årsaken til helsetap, sykefravær og overforbruk av smertestillende medikament. Gjeldende retningslinjer peker på en biopsykososial modell for muskel- og skjelettsmerter og understreker viktigheten av bedre selvhåndtering.

– Det er viktig at pasientsentrert omsorg er en sentral del av disse retningslinjene, og understreker behovet for å tilpasse behandling og råd til pasientens individuelle egenskaper og kontekst, slik som livssituasjon, ressurser og helseforhold.

– Det er begrenset kunnskap om hvordan disse individuelle faktorene samhandler for å påvirke muskel- og skjelettsmerter, og dette hindrer muligheten for effektiv implementering av persontilpassede tiltak for personer med muskel- og skjelettsmerter.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Dette prosjektet bruker observasjonelle data og vil undersøke rollen som multimorbiditet, sosioøkonomisk status og familiehistorie av smerte kan ha på langsiktig prognose for muskel- og skjelettsmerter, samt vurdere potensielle synergistiske effekter med modifiserbare livsstilsfaktorer.

– Disse faktorene vil også bli utforsket i forhold til utfall som er svært relevante for politikkutforming og utforming av helsetjenester, som bruk av helsetjenster, forskriving av reseptbelagte opioider og risiko for smerterelatert sykefravær og arbeidshemming.

– I tillegg vil vi bruke data på ungdom til å undersøke om faktorer tidlige i livet, slik som familiens sosioøkonomiske forhold eller kroniske smerte hos foreldre, er forbundet med større sannsynlighet for kroniske muskel- og skjelettsmerter, opioidbruk og dårlig utdanningsnivå, og om dette påvirkes av livsstilsfaktorer. Resultatene vil kunne informere utviklingen av forebyggende tiltak tidlig i livsløpet.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet vil pågå i løpet av fire år. Første kvartal vil bli allokert til å etablere brukermedvirkning og innhente data fra HUNT og nødvendig regsiterkoblinger. Deretter gjennomføres prosjektet i fire arbeidspakker som vil vare i cirka et år hver. Hver arbeidspakke er knyttet til spesifikke forskningsspørsmål som vil resultere i en vitenskapelig publikasjon. Formidlingsaktiviteter som involverer brukere og interessenter vil foregå gjennom hele prosjektets varighet.

Hva er deres hypotese?

– Vi har som formål å estimere effekter av de variablene som studeres på viktige helse- og funksjonsrelaterte utfall, og spesifiserer derfor ingen hypoteser i forkant.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet er initiert av et forskerteam ved Institutt for folkehelse og sykepleie ved NTNU. Jeg (Anna Marcuzzi) er innehaveren av postdoktorstillingen. Professor Tom Nilsen er prosjektleder.

– Muskel- og skjelettforskningsgruppen ved NTNU vil bidra til kompetanse innen avanserte epidemiologiske metoder og datakoblinger knyttet til muskel- og skjelettsmerter. Leder for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olavs Hospital, Dr Sigmund Gismervik, er involvert i å gi en kritisk sammenheng mellom forskningen og de kliniske gruppene som vil bidra til implementernig av funnene fra denne studien.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Brukerrepresentanter vil være involvert i alle faser av prosjektet. I mai 2021 ble det arrangert et møte med FORMI-brukergruppen for å presentere prosjektplanen og få tilbakemelding på studiemål, studiedesign og materiale, og viktigst av alt implementerings- og formidlingsstrategier.

– Vi fikk verdifulle og konstruktive tilbakemeldinger, og deres forslag ble implementert i prosjektbeskrivelsen.

– Ved starten av prosjektet vil vi etablere en brukergruppe på 2-4 personer som vil kunne gi innspill til arbeidet og hvordan resultatene formidles. Sistnevnte aktivitet inkluderer å nå ut til pasientorganisasjoner og bistå utarbeidelse av populærvitenskapelige publikasjoner.

– Et oppstartsmøte med de involverte brukerne vil bli organisert i løpet av første kvartal etter prosjektstart for å dele og diskutere arbeidsplanen. Det vil være spesielt viktig å involvere brukerrepresentantene ved hver milepæl, når prosjektresultatene formidles, for å sikre at vi publiserer resultater og når interessenter uten at det går på bekostning av spesifikke undergrupper av pasienter.