Forsker på immunmodulerende behandling for de eldste MS-pasientene

Dette prosjektet er en del av Forskningsreisen

– En stor og økende andel av personer med multippel sklerose (MS) er over 55 år. Effekten av immunmodulerende behandling er ikke undersøkt i denne aldersgruppen.

Studier av undergrupper i registreringsstudiene og sykdommens naturlige forløp tilsier at effekten av behandlingen avtar med alderen, mens risikoen for komplikasjoner som infeksjoner og muligens også kreft øker.

– I denne studien vil vi bruke data fra Norsk pasientregister (NPR), Legemiddelregisteret (tidligere reseptregisteret), databasen for kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk MS-register til å undersøke aldersspesifikk risiko for infeksjoner og kreft hos personer som behandles med ulike grupper av MS-medikamenter. Vi vil dessuten gjennomføre spørreskjemaundersøkelse for å undersøke oppfattelse av behov, risici, nytte ved MS-relatert behandling i forskjellige aldersgrupper.

– Prosjektet tilsikter å gi pasienter og leger bedre beslutningsgrunnlag for behandlingsvalg, og å bidra til at eldre personer med MS får bedre kontroll over sin MS-sykdom og færre komplikasjoner av behandlingen.

Hvorfor er dette viktig?

– MS er en livslang sykdom. Selv om MS oftest debuterer i tidlig voksen alder, er forekomsten størst i aldersgruppen 55-65 år og antallet av eldre med MS vil i fremtiden sannsynligvis øke betydelig.

– Samtidig med dette ses det at kliniske studier av MS-medikamenter svært sjelden inkluderer pasienter over 50-55 år. Effekt og risiko ved immunmodulerende behandling er derfor ikke systematisk undersøkt i denne aldersgruppen, men noe tyder på at effekten av behandlingen på gruppenivå avtar med alderen og risikoen for bivirkninger øker. Dette gjelder ikke minst immundempende medisiner som rituksimab, som er blant de mest brukte bremsemedisiner ved MS i Norge.

– For å kunne fatte informerte beslutninger trenger pasienter og leger kunnskap om risiko og nytte ved behandling hvilket altså ikke synes å være undersøkt tilstrekkelig i ulike aldersgrupper.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Forskningsspørsmål en og to vil bli undersøkt i et befolkningsbasert observasjonsstudie hvor vi vil sammenkople opplysninger fra helseregistre (Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Legemiddelregisteret, Statistisk sentralbyrå, Norsk MS-register, Databasen for kontroll og utbetaling gav helserefusjoner) og ved hjelp av matchede kontroll-personer, gjennomføre case-kontroll-studie.

– Forskningsspørsmål tre ønskes undersøkt ved hjelp av spørreskjemaundersøkelse.

– Prosjektet planlegges gjennomført fra 01.09.2023 til 31.08.2027.

Hva er deres hypotese?

– Hypotesen i dette prosjektet er at helsetjenesten ikke er tilstrekkelig opptatt av behandlingsrelatert nytte, risici og behov hos eldre pasienter med MS.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Professor, overlege Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo, har tatt initiativ til prosjektet. Prosjektet vil bli gjennomført som postdok.-prosjekt ved meg. Ytterligere samarbeidspartnere ved Ahus, Haukeland Universitetssykehus og MS-forbundet i Norge.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– MS-forbundet i Norge har utpekt styremedlem Helene Wangberg samt generalsekretær Magne Wang Fredriksen som brukerrepresentanter. Disse har bidratt til å identifisere problemstillinger som er relevante for personer med MS, og vil gi innspill til å kommunisere studiens resultater til personer md MS og andre interesserte utenfor fagmiljøet.