– Det er ikke bare planter som vokser i drivhuset

Det startet med et tomt område utenfor avdelingen. Nå er det et drivhus der tomater gror, urter dufter og pasienter kommer innom for å vanne, luke og høste det de selv har sådd.

Ved RSA Brøset i Trondheim har Drivhusprosjektet gitt en pasientgruppe med lange behandlingsforløp noe konkret å ta ansvar for, og noe å glede seg over. Prosjektet er et samarbeid med Mental Helse.

– Pasientene beskriver drivhuset som en meningsfull aktivitet som gir mulighet til å komme seg ut, være sammen med andre og oppleve mestring gjennom konkrete arbeidsoppgaver, sier Nicole Larsen, overlege i psykiatri og prosjektleder.

En hverdag med lite spillerom

Pasienter ved psykiatriske sikkerhetsavdelinger lever ofte under strenge rammer over lang tid. Mange kan ikke bevege seg fritt utenfor avdelingen, og hverdagen kan bli monoton. Tilgang på meningsfulle aktiviteter er ikke bare hyggelig, det kan være avgjørende for motivasjon, selvfølelse og fremgang i behandlingen.

Ideen til drivhuset kom fra erfaringer med tidligere hageaktiviteter ved Brøset, og fra et enkelt ønske: å gi pasientene noe mer å gjøre, noe som ga variasjon, ansvar og håndgripelige resultater. Da en planlagt sansehage i det nye sikkerhetsbygget aldri ble realisert, bestemte de seg for å ta saken i egne hender.

Fra jord til bord – og noe mer

Det som skjer i drivhuset, handler om mer enn planter. Når en pasient sår et frø, steller det i uker og til slutt høster det, skjer det noe med selvfølelsen. Det er noe håndfast, noe tålmodig, noe som gir resultater du kan se og ta på.

Ansatte rapporterer økt motivasjon, bedre konsentrasjon og mer samarbeid mellom pasienter. De peker også på at drivhuset skaper en arena for samvær mellom pasienter og personale som er annerledes enn den vanlige behandlingssettingen: roligere, mer likeverdig.

– Det er ikke selve drivhuset som har terapeutisk verdi, men prosessen: å dyrke frem noe, ta ansvar, samarbeide og oppleve konkrete resultater av egen innsats, sier Larsen.

Bygget av alle – for alle

Prosjektet har fra start involvert pasienter, terapeuter, driftspersonale og brukerrepresentanter. Pasientene var med på å velge hvilke vekster som skulle plantes. Brukermedvirkerne deltok i møter underveis og hadde reell innflytelse på hvordan tilbudet utviklet seg.

Nå er drivhuset en fast del av hverdagen ved avdelingen, ikke et prosjekt lenger, men en varig aktivitet i ordinær drift.

Og ferdighetene pasientene tar med seg herfra, kan de bruke videre. Mange kommuner tilbyr hage- og dyrkingsaktiviteter som del av rehabiliteringstilbudet, og det gjør drivhuset til mer enn et fristed inne på avdelingen, det er også en bro ut.