Forsker på effekten av livsmestring i skolen

– Jeg tror det kan være veldig viktig fordi dette innføres for alle barn i Norge, og det kan potensielt ha konsekvenser på den norske befolkningen, sier stipendiat Siri Hausland Folstad.

Sammen med en prosjektgruppe skal hun se på effekten av endringen av opplæringsplanen for grunn- og videregående skoler fra og med skoleåret 2020/2021, der det ble innført et nytt, tverrfaglig tema som heter folkehelse og livsmestring.

Effekt av politisk vedtak

Det nye faget var basert på et politisk vedtak, der målet blant annet er å øke kunnskapen om psykisk helse.

– Jeg det er viktig å evaluere politiske tiltak for å vite hva som fungerer og eventuelt hvorfor det fungerer, sier Folstad, som håper prosjektet vil bidra til ny kunnskap.

– Jeg håper jo å finne ut om det er positivt eller negativt for den psykiske helsen til barna, sier hun.

Tverrfaglig forskergruppe

Folstads phd-arbeid inngår i et større prosjekt, der en tverrfaglig forskergruppe skal evaluere hvilken effekt innføringen av «Folkehelse og livsmestring» har på elevenes psykiske helse, livskvalitet, skolemiljø, akademiske ferdigheter og skolefravær. Folstads del av prosjektet skal være ferdig i 2025, og målet er å publisere tre artikler i denne perioden.

Arbeidet gjennomføres blant annet som en registerstudie, der forskergruppen tar i bruk ulike datakilder.

– Vi skal både bruke registerdata, altså informasjon fra det for eksempel fastlegen har samlet inn om diagnoser og resepter, og så skal vi også bruke informasjon fra skoleundersøkelser, som for eksempel Elevundersøkelsen og Ungdata, som gir informasjon om ulike mål på blant annet psykisk helse, sier Folstad.

Brukermedvirkning

I tillegg til forskergruppen er det satt sammen en referansegruppe, for å ivareta brukermedvirkningen i prosjektet. Den består av én lærer, én rektor, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet og Rådet for psykisk helse.

– Vi har jevnlig møter med dem, i alle fall én gang i året, noen ganger to, litt avhengig av hvor vi er i prosessen. Og så har vi også kommunikasjon med Rådet for psykisk helse litt oftere enn det, sier Folstad, og legger til:

– Det er ikke at direkte barn vi snakker med. Det kunne man jo sikkert også gjort, men vi tar heller opp ulike problemstillinger som oppstår i løpet av prosjektet med denne referansegruppen. De har ulike styrker, som vi kan dra nytte av i dette prosjektet.

Viktig samarbeid

Hun understreker at samarbeidet med søkerorganisasjonen Rådet for psykisk helse er viktig.

– Vi samarbeidet tett med dem. De har jo vært med å utarbeide og søke om midlene til dette prosjektet, og har vært veldig opptatt av å få innført psykisk helse i skolen, sier Folstad, som ikke vil forskuttere resultatet av studien.

– Jeg tør ikke å synse noe om det ennå, sier hun.

Denne saken er skrevet i samarbeid med Selma Svege, som hadde jobbskygge-uke hos Stiftelsen Dam våren 2023.