– Studenter er blant dem som er dårligst forberedt på kriser

Egenberedskap handler ikke bare om å lagre ting. Det handler også om planlegging og kunnskap.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er unge voksne blant de minst forberedte på en krise. Mange bor alene og langt unna familien. Myndighetene ber alle om å kunne klare seg selv i en uke. Det er ikke opplagt hvordan det skal gjøres i praksis når man bor på hybel med et lite kjøleskap og begrensede midler.

Nå har Sanitetskvinnene fått støtte fra Stiftelsen Dam til et ettårig samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN), med aktiviteter på sju campuser. I høst har Sanitetskvinnene stått på stand ved studiestart på hver campus og informert om egenberedskap. I Egenberedskapsuka, uke 44, arrangeres Studentenes egenberedskapsdag med foredrag og aktiviteter.

Vil nå de minst forberedte

– Sanitetskvinnene er en beredskapsorganisasjon med lang erfaring, og en del av arbeidet er å spre informasjon om egenberedskap. Studenter er en av gruppene som er dårligst forberedt på kriser, og der færrest har planlagt hva de skal gjøre, sier prosjektkoordinator Birte Skjelten, seniorrådgiver beredskap i Sanitetskvinnene.

– Studenter og unge voksne kan være en vanskelig gruppe å nå, så vi er veldig glade for samarbeidet med USN. Tilbakemeldingene har vært utelukkende positive, legger hun til.

Vann først

Det aller viktigste er vann, og livsviktige medisiner for dem som trenger det. DSB anbefaler å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Det dekker minimumsbehovet for en uke hvis noe skulle skje med vannet i springen.

Kommunikasjon står også høyt på lista, og årets tema for Egenberedskapsuka er nettopp hva man skal gjøre om mobilnettet eller internett er nede. Da kan radioen være den eneste måten å få beskjed fra myndighetene på. Det finnes radioer som går på strøm, batteri og solcelle, og som kan sveives opp når batteriet er tomt. Flere av dem kan også lade mobilen.

Beredskap er forsikring

– Hva er din plan B eller C? spør Eirik Andre Hopland, beredskapssjef i Kongsberg kommune.

Hopland sammenligner beredskap med en forsikring, der du betaler for noe du håper du aldri får bruk for. Før en krise oppstår, bør du ha skaffet deg det du trenger for å klare deg en uke. Like viktig er det å tenke gjennom hva du gjør hvis strømmen er borte, eller hvis brua over til andre siden av byen blir tatt av flom.

– Har du tenkt over hva du ville tatt med deg hvis politiet banket på og sa at du måtte evakuere? Bare det å tenke gjennom den situasjonen er en del av beredskapen, sier Grete Gilje, som har ansvar for beredskap i fylkesstyret til Sanitetskvinnene Buskerud.

Hun anbefaler å ta med laderen til mobilen, og gjerne en powerbank.

Egenberedskapsuka kan i seg selv være en huskeregel. Én gang i året, i uke 44, kan du sjekke at powerbanken er ladet og at tørrvarene ikke har gått ut på dato.

Ikke sitt alene i mørket

I tillegg til vann, mat, strøm og radio er det lett å undervurdere den psykiske beredskapen. Det kan bli tungt å sitte alene, kald og isolert under en krise. Studentene oppfordres derfor til å skaffe seg en beredskapsvenn. Kanskje kan du slå deg sammen med noen som har peis? Avtal på forhånd hvem som gjør hva, og hvem som drar hvor, hvis dere ikke får kontakt med hverandre.

Studentene er en stor gruppe. Om de klarer seg selv en uke, slik DSB anbefaler, bidrar de til å gjøre samfunnet mer robust og at hjelpeapparatet kan bruke kreftene der behovet er størst.

– Vi ser at interessen for egenberedskap øker også blant studentene. Målet er at enda flere lager seg et egenberedskapslager og legger gode planer for hva de selv kan gjøre i en krise, sier Birte.