– Forskning på legemiddelbruk hos eldre er viktig

Dette prosjektet er en del av Forskningsreisen

Eldre pasienter bruker ofte flere legemidler samtidig. Høyere eksponering, kombinert med interaksjoner/totalbelastningen ved bruk av flere legemidler, gir denne pasientgruppen økt risiko for bivirkninger

– Hovedmålet med prosjektet er å bidra til mer kunnskap om hvilken betydning alder har for nivået av antipsykotika i blod (legemiddeleksponeringen).

– Samme dose legemiddel kan gi høyt blodnivå (serumkonsentrasjon) hos enkelte og lavt hos andre. Denne interindividuelle variasjonen i blodnivået av antipsykotika er vist å være høy, noe som gjør riktig dosering av antipsykotika ekstra utfordrende.

– Kunnskap om alderens betydning for det faktiske nivået av legemidler i blod er viktig for å skreddersy all legemiddelbehandling, men siden eldre i stor grad er utelatt fra klinisk forskning og legemiddelforskning, er det mindre tilgjengelig kunnskap å basere anbefalinger for bruk og dose på.

– Ved Senter for Psykofarmakologi (SFP) ved Diakonhjemmet Sykehus analyseres legemiddelprøver fra hele landet. SFP har vært i drift siden 2002 og er størst i verden med tanke på antall serumkonsentrasjoner av antipsykotika lagret i databasen. Databasen inneholder nå over 250.000 serumkonsentrasjonsanalyser (blodprøver) fra pasienter som har brukt antipsykotiske legemidler. Det er disse serumkonsentrasjonsanalysene som utgjør datamaterialet i prosjektet.

Hvorfor er dette viktig?

tiårene som kommer. I følge SSBs befolkningsframskrivinger vil det i 2060 være rundt 1,4 millioner personer i Norge som er over 70 år, sammenlignet med 670.000 i 2020. Det betyr at hver femte person vil være over 70 år i 2060, mot omtrent én av åtte nå. Med prosjektet vil vi å bidra til økt bevissthet og kunnskap hos forskrivere av disse legemidlene og legge grunnlag for mer persontilpasset behandling for eldre.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Vi vil finne ut hvordan alderen påvirker eksponering av de ulike antipsykotika, om alderseffekten er ulik mellom kjønnene, og om eksponering av noen antipsykotika er mer påvirket av alder og kjønn enn andre.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Tabellen viser tidsplan i prosjektbeskrivelsen. Foreløpig ligger vi foran denne planen. Studie I ble publisert i sommer (se faktaboks). Studie II er under arbeid nå. Resultater ble presentert på en internasjonal konferanse i farmakologi (IATDMCT) i september.

Hva er deres hypotese?

– Hypotesen er at eldre, særlig de eldste kvinnene, utsettes for høyere eksponering av antipsykotiske legemidler enn yngre voksne.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Alle involverte er tilknyttet Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmet sykehus. Initiativtaker er Marit Tveito (Phd og hovedveileder). Andre i prosjektgruppen er Ragnhild Birkeland Waade, (phd og biveileder), Gudrun Høiseth (phd og biveileder), Robert L. Smith, Phd (var involvert i starten, men har nå byttet jobb) og Espen Molden (Forskningssjef ved senter for psykofarmakologi).

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Vi har etablert en referansegruppe bestående av fire brukerrepresentanter. Første møtet med denne gruppen hadde vi 28. mars i år.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Eldre pasienter bruker ofte flere legemidler samtidig. Høyere eksponering, kombinert med interaksjoner/totalbelastningen ved bruk av flere legemidler, gir denne pasientgruppen økt risiko for bivirkninger. Forskning på legemiddelbruk hos eldre er viktig, og det trengs derfor flere forskningsprosjekter med kliniske endepunkter.