– Målet er enkelt, jo flere som kjenner de tidlige tegnene på spiseforstyrrelser, jo flere tilfeller kan forebygges, forteller prosjektleder og forfatter av rapporten, Marianne Clementine Håheim.
I rapporten Indre problem, ytre løsning presenterer ROS funn og anbefalinger basert på 96 kvalitative intervjuer med personer med egenerfaring, pårørende og fagfolk, fra innovasjonsprogrammet EN AV TI.
Videre forteller Marianne om viktigheten av å kunne gi kvalifiserte råd og anbefalinger, basert på systematisert brukererfaring. På denne måten gir rapporten et presist bilde av hvilken kompetanse som trengs på feltet.
Kunnskap som kan gjøre en forskjell
– Klarer man å forebygge bare ett tilfelle av en alvorlig spiseforstyrrelse hos et barn eller en ungdom, kan man spare samfunnet for 5,5 millioner kroner, og enkeltpersoner for store lidelser, forteller Marianne.
Ofte får ansatte i ROS spørsmål fra både pårørende og fagpersoner knyttet til hvordan man kan avdekke spiseforstyrrelse, håndtere bekymring og snakke om sårbare temaer uten å gjøre vondt verre.
Bakgrunnen for dette prosjektet har vært å få denne kunnskapen ut i et brukervennlig og tilgjengelig format.
Rapporten har fått gode tilbakemeldinger fra både fagpersoner og personer med egenerfaring, og er referert til i en kronikk i Dagens Medisin om behovet for en nasjonal strategi mot spiseforstyrrelser. Kronikken trekker blant annet frem viktigheten av at tidlige tegn på spiseforstyrrelser plukkes opp.
Historiene som ventet på å bli fortalt
I 2023 gjennomførte ROS innovasjonsprogrammet EN AV TI med støtte fra Stiftelsen Dam. Gjennom designmetodikk jobbet de med å forstå behovene og utfordringene til mennesker berørt av spiseforstyrrelser.
Prosjektet viste at til tross for at en av ti personer i Norge har en spiseproblematikk, er det mange som ikke vet hvordan de skal snakke om det. Målet med programmet var å utvikle verktøy for trygg kommunikasjon med barn og unge om mat og kropp, noe tidligere innsiktsarbeid hadde vist at det var stort behov for.
– Mange strever med noe innvendig. Det kan være sosial angst, dårlig selvbilde eller ensomhet. Det er abstrakt. Så blir kroppen noe konkret man kan gjøre noe med, forteller forfatter Sunniva Beeder Mollandsøy.
– Det har lenge vært et ønske i ROS om å bearbeide og formidle dette materialet, slik at rikdommen av brukererfaringer kan nå ut til flest mulig. Takket være støtten fra Stiftelsen Dam, har vi endelig kunnet gjøre det, sier prosjektleder Marianne.

