En sykkeltur i friluft er en hyggelig aktivitet for både beboere og frivillige eller ansatte. På Førde helsetun er dette en av flere aktiviteter som tilbys. Foto: Førde helsetun

– Tjenestene blir bedre i samarbeid med de pårørende. De har et stort engasjement og sammen får vi det til. Det handler om å være konstruktive og jobbe godt sammen for best mulig resultat, sier kommunalsjef Kurt Even Andersen i Førde kommune.

Det er Nasjonalforeningen for folkehelsen i Sogn og Fjordane og Sunnfjord demensforening som tok initiativ til prosjektet «Frivillige og kommune hand i hand». Med seg på laget fikk de Førde kommune. Hensikten har vært å finne fram til gode måter å samarbeide på, blant annet gjennom å involvere og støtte pårørende og andre frivillige.

Gjennom å utvide forståelsen av pårørenderollen, og å sette pårørendearbeidet i system, har demensforeningen, lokale sykehjem og kommunen fått svært gode resultater.

Snudde negativ trend

KS’ brukerundersøkelse Bedre kommune viser at det ble markert positiv endring på de aller fleste faktorene i Førde kommune etter prosjektet. Trivsel, sosiale rammer, fleksibilitet og kvalitet i matservering var blant spørsmålene pårørende ble spurt om.

De nasjonale tallene viser at pårørende ofte savner en fast kontaktperson. Det var også tilfelle i Førde. Bedre planer for brukerne og bedre samtaler har også vært et ønske.

– I 2015 var tallene for Førde godt under landsgjennomsnittet, mens det i 2018 lå godt over landsgjennomsnittet, forteller kommunalsjef Kurt Even Andersen.

Både ansatte, frivillige, beboere og pårørende kan nyte solen sammen. Foto: Førde helsetun

Forenkling og mer frivillighet

For å endre situasjonen har prosjektet derfor fokusert på å forenkle informasjonen til brukere og pårørende.

– Tidligere fikk pårørende mye informasjon ved innleggelse. En fase hvor pårørende ofte er medtatte og slitne etter en krevende periode. Det handler om en kulturendring og å forstå enkeltsituasjonen, sørge for at informasjonen blir tatt i mot og forstått. Vi har endret rutiner og måter å arbeide på, forteller leder av skjermet enhet ved Førde Helsetun, Gunnvor Solheim Hjelkrem.

Kommunen jobber også aktivt for å bli et mer demensvennlig samfunn, og på Førde helsetun har de frivillige til stede i flere ulike roller. Blant annet har de aktivitetsvenner og

Besøkshunden Albatross er populær hos mange beboere. Foto: Førde helsetun

besøkshunden Albatross. Men de ønsker ennå større tilstedeværelse fra frivillige.

Fornøyde brukere og pårørende

Selv om prosjektet er avsluttet lever metodikken videre, og både sykehjem, kommune og frivilligheten ønsker å opprettholde og videreutvikle det gode samarbeidet.

Kommunalsjef Kurt Even Andersen og leder av skjermet enhet ved Førde Helsetun, Gunnvor Solheim Hjelkrem, tror det viktigste er at prosjektet har bidratt til en kulturendring. Både ansatte, brukere og de pårørende fikk et nytt og bedre fokus på samhandling.

– Vi har fått gode og raske resultater. Med en drivende gode prosjektleder, Heidi Karin Ekehaug, fikk vi umiddelbare resultater, sier kommunalsjef Andersen, og legger til:

– Vi er veldig godt fornøyde med prosjektet, og tror det betyr mye for både brukerne og de pårørende, sier Hjelkrem.

Generalsekretær i Stiftelsen Dam Hans Christian Lillehagen (t.v.) besøkte kommunalsjef i Førde kommune, Kurt Even Andersen og leder av skjermet enhet ved Førde Helsetun, Gunnvor Solheim Hjelkrem. Foto: Stiftelsen Dam

– Se til Førde

Generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, besøkte Førde kommune 10. april 2019. Han er imponert over resultatene.

– Prosjektet viser at det nytter å endre kultur for bedre samhandling. Mye har blitt bedre, selv om det er fremdeles mer man kan strekke seg etter for å bli enda bedre, sier han, og legger til:

– Jeg håper flere gjør som Førde og setter fokus på at pårørende og brukere er ressurser for en bedre hverdag, både for de som bor på sykehjem og de som jobber der. Alle vil gjøre sitt beste.

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forebygging (2016)
Prosjektnavn
Frivillige og kommune hand i hand
Prosjekttema
Morgendagens omsorg skal skapast og utviklast saman med brukarar, pasientar og pårørande i eit samspel med frivillige.
Organisasjon
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Org.ledd
Nasjonalforeningen for folkehelsen i Sogn og Fjordane/lokale demensforeiningar
Ekstern instans
Førde kommune
Prosjektleder/forsker

Heidi Ekehaug

Fylke(r)
Sogn og Fjordane
Bevilget
2016: kr 300 000
Startdato
01.01.2016
Sluttdato
30.06.2017
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • Sunnfjord demensforeining representerer personar med demens, pårørande og tilsette i 10 kommunar. Med prosjektet vil vi oppnå meirverdi og lage nye rammer med ei systematisk tilnærming i ein pilotkommune. Pårørande sin innsats må få auke merksemd og anerkjenning frå kommunal side. Samtidig ynskjer kommunane å styrke pårørandearbeidet og rekruttere frivillige. Vi ser at mange pårørande har stort behov for informasjon, støtte, kontinuitet og involvering i sjukdomsforløpet. Terkselen for å ta kontakt og få hjelp hos kommune og interesseorganisasjon treng å blir redusert - også fjerne tabu.

  • 1) Bringe fram meir kunnskap om kva pårørande og andre frivillige kan bidra med som eit supplement inn mot den kommunale omsorgstenesta. 2) Utvikle tiltak i samarbeid med pårørande og auke samspelet mellom pårørande og helse- og omsorgstenesta og auke involvering. 3) I Redusere tabu og stigma.

  • Pårørande og menneske med demenssjukdom. Naboar og andre som kjenner menneske med demenssjukdom. Andre frivillige og støttekontakter. Tilsette i helsetenestene

  • Vi skisser tre områder vi ynskjer kvalitetsutvikle. Alt heng saman med alt og både i den kommunale kvardagen og i det frivillige arbeidet er det behov for å sjå heilskap og kontinuitet ved å kartlegge, utvikle og prøve ut fleire ting samstundes. Pårørandekoordinator skal gjennomføre prosjektet i samarbeid og med rettleiing frå Høgskulen i Sogn og Fjordane som forskingsinstitusjon. Vi vil veksle mellom ulike metodar i kartlegging- og utviklingsarbeidet; intervju, workshops, samarbeidsgrupper og datainnsamling frå ulike kunnskapskilder. Tiltak vil bli utprøvd og justert under vegs. Det skal etablerast samarbeidsgruppe med representanter frå brukar- og pårørandeutval, demensforeiningar, helselag, frivilligsentral, Høgskulen, Førde kommune og Utviklingssenter. Vi vil ha stort fokus på å tilrettelegge for at pårørande, andre frivillige og støttekontaktar skal ha ei aktiv rolle i utvikling og utprøving av tiltak. Pårørandekoordinator skal vere aktiv og drivande i prosjektet, skal ha breidde i kunnskap om helse og arbeid med pårørande og ha erfaring frå å jobbe tverrfagleg - på tvers av kommunal sektor og frivillig sektor. Koordinator skal vere pårørørande sin talsperson.

  • Planlegging av situasjonen/problemområdet skjer i starten av 2016. Datainnsamling og innkoding av data blir gjort våren 2016. Utprøving av tiltak vil starte våren 2016 og halde fram ut året. Evaluering, skriving av rapportar vert gjort på slutten av 2016. Det vil vere viktig å ta omsyn til både personar med demens, pårørande og personalet sin motivasjon og ynskjer. Nokre justeringar undervegs vil derfor bli nødvendige.

  • Pårørande skal oppleve nytteverdi som betre tilgang til informasjon, lågare terskel for kontakt og betre samspel mellom den offentlege og uformelle omsorga. Pårørandearbeid er helsefremmande. Prosjektet skal gjere det lettare for pårørande å kunne bidra, men også auke merksemd og anerkjenning.

Sluttrapport

  • Sentralt i prosjektet har vore å fremje gode måtar å samarbeide, involvere og støtte pårørande og andre frivillige. I tråd med prosjektskildringa som ligg til grunn, har vi sett på korleis vi kan sette pårørandesamarbeid i system og utvide forståinga av pårøranderolla. Samtidig har målet vore å auke og samordne kunnskap slik a kommunen og frivillige betre kan trekke i same retning.

    Vi har gjennomført praktisk utviklingsarbeid for å legge til rette for eit nærare samarbeid med pårørande, involvere og engasjere ved å implementere gode pårørandesamtaler og sikre informasjonsflyt, men også støtte og hjelpe pårørande på andre måtar. Å kople folk som har lyst til å gjere ein frivillig innsats for andre og eldre som har behov for sosial støtte og aktivitet, har vore ei sentral oppgåve. Med dette har vi vektlagt å utvikle gode rutinar og system for rekruttering, opplæring og oppfølging av frivillige.

  • 200
  • Prosjektet har delt arbeidet inn i fem fasar:
    1. Planlegge og innhente gode praksisdømer
    2. Kartlegge behov hos pårørande
    3. Starte modellutvikling
    4. Utvikle og prøve ut tiltak – (modell for rutinar og praksis)
    5. Evaluere (prosessevaluering)

    Fasane kan forståast som delmål, der vi har jobba parallelt med ulike tiltak. I arbeidet med modellutvikling har det vore viktig å sjå samanhengar mellom ulike tiltak og dra nytte av meirverdiar knytt til kvart enkelt delprosjekt. Tiltak har vore utprøvd og justert under vegs. Pårørande har deltatt aktivt i styringsgruppe og arbeidsgrupper og i utvikling og utprøving av tiltak. Prosjektkoordinator har fått rettleiing frå Høgskulen på Vestlandet og USHT. Prosjektet har vore evaluert jamleg under vegs.

    Prosessen med utviklingsarbeid mellom frivillig og offentleg sektor er krevjande. Endring av rutinar, praksis, haldningar og kultur tek tid og står og fell med oppslutnad og motivasjon hos dei som deltek og skal gjere arbeidet. Det er menneska, ikkje ein modell, som endrar praksis og kultur i helse- og omsorgstenester og i lokalsamfunnet. Vår modell kan sjåast som verktøy på vegen til endra praksis.

  • I tråd med posjektskildringa, innsamla data om pårørande og andre frivillige sine behov, meiner vi at vi har lukkast med å utvikle og prøve ut ny kunnskap og praksis knytt til å:

    •Nye måtar å fremme kunnskap om pårørande sine behov og komme tidlegare inn med informasjon og støtte
    •Å gjennomføre tiltak i samarbeid med pårørande og auke samspelet mellom pårørande, frivillige og helse og omsorg
    •Å vidareføre og styrke tilbod om opplæring for pårørande og frivillige
    •Å systematisere, sikre kontinuitet og heilskapstekining

    Vi opplever å vere på veg til å lukkast med:

    •Å auke samspelet mellom helse- og omsorgstenesta og den frivillige omsorga
    •Tilrettelegge og organisere nye møteplassar for pårørandegrupper
    •Sjukeheim og bufellesskap er på veg til å bli meir opne og inkluderande med omsyn til pårørande

    Delmåla i prosjektet er oppfylt, men prosessen krev tid, motivasjon, systematisk oppfølging og gjentatt informasjon og undervisning.

  • Hovudmålet i prosjektet var å sette samarbeid med pårørande og andre frivillige meir i system og samtidig støtte og involvere på nye måtar. Målet er langt på veg nådd ved å systematisere pårørandesamtaler og informasjonsmateriell og systematisere opplæring av pårørande og andre frivillige. Samtidig viser evalueringa at det stadig er potensiale for å systematisere og følgje opp i praksis. Vi opplever at endring tek tid og at det å fremme samhandling med pårørande må jobbast vidare med kontiuerleg. Vi ønskjer å dele erfaringar med andre kommunar og andre organisasjonar