Godt nok – det nye perfekte

Nina Bolme Steinsholt leder Jæren DPS. Hun forteller at de registrerte en 20 prosents økning i henvendelser fra unge jenter, de fleste i aldersgruppen 18 til 25.

– Vi merker et veldig press på ungdom som trenger hjelp, sier Steinsholt.

Sammenligning med eldre tall og data fra resten av landet viste en tydelig nasjonal trend. Tilbudet lokalt var derimot primært rettet mot barn og unge. For gruppen fra videregående alder og eldre var det lite hjelp å få. Jæren DPS bestemte seg derfor for å forsøke å gjøre noe med det.

Hull i behandlingstilbudet

– Det var tydelig at utfordringen og hullet i behandlingstilbudet lå hos de over 18 år. Vi tok kontakt med skolen, som gjerne ville ha et prosjekt. Avtalen ble at hvis vi kunne stille med undervisning og mat, skulle skolen få elevene til å stille.

Det sier Bjarne Lemvik, prosjektleder for det som etterhvert ble til undervisningsopplegget «God nok lunsj». Undervisningen foregår i matpausen, og deltakerne er elever i andre klasse på studiespesialiserende linje. Den fokuserer på tema som håndtering av vanskelige følelser, selvfølelse og selvhevdelse, identitet og legning, normale psykiske plager og lidelser.

Obligatorisk undervisning i matpausen høres kanskje ikke ut som elevenes favoritt, men sosialpedagogisk rådgiver Turid Hansen Wik på Bryne VGS sier det har blitt godt mottatt.

– Elevene sitter lydhøre. Dette treffer de veldig. Vi snakker om problemer som er normale, men som kan bikke over. Temaene vi snakker om angår dem selv eller noen de kjenner.

Snakke enkelt om vanskelige tema

Lemvik forteller at de hele tiden har vært veldig bevisst på hvordan de kommuniserer med elevene.

– Vi har vært klare på at det må være gode forelesere og gode forelesninger, ellers kan vi like godt droppe opplegget, sier han.

Lærerne oppfordres til å være med slik at de kan ta med seg problemstillingene inn i klasserommet, noe Lemvik mener vil forsterke effekten av undervisningen. Det jobbes også med å utvide tilbudet til å også gjelde foreldre. På den måten dekker de flere av de viktigste relasjonene i de unges liv – til foreldre, til lærerne, og til andre unge.

Nina Bolme Steinsholt håper undervisningen på sikt vil gi færre henvendelser fra unge som sliter.

– Hvis dette kan hindre at ungdommen kommer inn til oss om fem år er det vel anvendte penger, sier hun.

Prosjektleder Bjarne Lemvik er enig.

– Om vi kan gjøre sånn at vennegjengen ser de som sliter og tar vare på hverandre, har vi oppnådd mye.

Viktig å jobbe forebyggende

Det er Norske kvinners sanitetsforening (NKS) som eier Jæren DPS, og som sendte søknad om støtte til prosjektet til Stiftelsen Dam. Da de fikk beskjed om at Dam ønsket å besøke favorittprosjektet til alle sine 38 medlemsorganisasjoner som del av Dam-tur, valgte de nettopp God nok.

Brit Olssøn fra NKS nasjonalt forteller at de valgte prosjektet fordi barn og unges psykiske helse er en viktig satsing for sanitetskvinnene

– Dette er en viktig oppgave å jobbe forebyggende med, sier hun.

Generalsekretær Hans Christian Lillehagen i Stiftelsen Dam var selv med på å overraske prosjektet med midler for ett år siden.

– Det er morsomt å komme tilbake og se hvordan det har gått. De har fått så mye ut av pengene! Dette er noe flere skoler kan lære noe av. For elevene handler ikke dette bare om hva de lærer om seg selv, det hjelper dem også å forstå de andre rundt seg.