
Inkontinensplager og seksuell dysfunksjon får stor betydning for deltakelse i arbeid, fritid og fysisk aktivitet, og kan ha stor innvirkning på samlivet.
Navn: Hjørdis Sørensen Øfsteng
Alder: 31 år
Stilling: Phd-stipendiat
Arbeidssted: NTNU/fysioterapeut ved St.Olavs hospital
Bakgrunn: Utdannet fysioterapeut fra NTNU i 2016, mastergrad i fysioterapi fra OsloMet i 2019.
– Vi skal kartlegge forekomsten og alvorlighetsgrad av senskader i form av bekkenbunnsdysfunksjon (urin- og analinkontinens og seksuell dysfunksjon) etter gynekologisk kreft. Vi vil også undersøke om type behandling har betydning for forekomst og alvorlighetsgrad av bekkenbunnsdysfunksjon. Dette vil vi kartlegge ved å bruke data fra Kreftregisteret og HUNT 4.
– I tillegg skal vi utføre en pilotstudie hvor vi undersøker gjennomførbarhet av en digital rehabiliteringsintervensjon for kvinner som har vært behandlet for livmorhalskreft ved St. Olavs hospital og Sykehuset i Østfold.
– Kvinnene blir rekruttert på 3-måneders kontroll og blir så undersøkt av fysioterapeut dersom de samtykker til deltakelse. Deretter deltar de i et 16-ukers digitalt rehabiliteringsforløp med ukentlig gruppetrening på video, egentrening og mulighet for individuell veiledning av fysioterapeut på telefonkonsultasjon. Fokuset for treningen er å fremme god bekkenbunnsfunksjon ved hjelp av styrketrening, avspenningsteknikker og bevisstgjøring.
Hvorfor er dette viktig?
– Prosjektet er viktig fordi senskader tilknyttet bekkenbunn etter gynekologisk kreftbehandling ofte er tabubelagte og dessverre «går under radaren» på etterkontroller. Samtidig vet vi fra forskningen at bekkenbunnsdysfunksjoner er forekommende blant gruppen, selv om det er oppgitt varierende tallestimat i studier.
– Inkontinensplager og seksuell dysfunksjon kan videre får stor betydning for deltakelse i arbeid, fritid og fysisk aktivitet, og kan ha stor innvirkning på samlivet.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å finne ut om forekomsten av bekkenbunnsdysfunksjon er større blant gynkreftoverlevere enn kvinner som har fått behandling for annen type kreft og kvinner som ikke har hatt kreft. Videre ønsker vi å undersøke gjennomførbarhet av pilotstudien som beskrevet over, med mål om å på sikt kunne gjøre en randomisert kontrollert studie.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet startet i juni 2023 og planlegges ferdigstilt i juni 2027. Analyser av Kreftregister- og HUNT 4-data planlegges i løpet 2024-2025 og danner grunnlag for publisering av to artikler. Vi planlegger å starte rekruttering til pilotstudien fra januar 2025-januar 2026.
Hva er deres hypotese?
– Vi har en hypotese om at forekomsten av bekkenbunnsdysfunksjon vil være større blant gynkreftoverlevere enn kvinner behandlet for annen type kreft eller ingen kreft.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Hovedveileder Signe Nilssen Stafne og jeg har tatt initiativ til prosjektet. Videre er Guro Aune (førsteamanuensis og overlege gynekologi ved St.Olavs/NTNU), Guro Birgitte Stene (førsteamanuensis og fysioterapeut NTNU) og Hege Hølmo Johannessen (førsteamanuensis og fysioterapeut ved Sykehuset Innlandet/Høgskolen i Østfold) tilknyttet prosjektet som biveiledere. Vi har også to brukerrepresentanter fra Gynkreftforeningen som medvirker i prosjektet.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Vi har to dyktige brukerrepresentanter fra Gynkreftforeningen som særlig medvirker i planlegging av pilotstudien.