Helsemøter i fellesskap

– Våren 2020 har vist oss tydelig at kommunikasjonsberedskapen i Norge rett og slett ikke er godt nok tilpasset innbyggere med begrenset digital, norsk- og engelskkompetanse, sier prosjektleder Linn Markussen.

Stort behov for god informasjon

Når minoritetsspråklige innvandrere er målgruppen for helseinformasjon, har Sanitetskvinnene lenge visst at man best sikrer at informasjonen er mottatt og forstått når den deles muntlig på uformelle arenaer.

Nedstengningen førte imidlertid til at fysiske møteplasser, inkludert Sanitetskvinnenes integreringsaktiviteter, ble stengt eller kraftig redusert. Det samme skjedde med voksenopplæringer og en rekke helsetjenester, og barrierene for å være i kontakt med andre og oppsøke helsehjelp har følgelig økt betraktelig.

Behovet for god informasjon på enkel hverdagsnorsk var stort, og dermed bestemte Sanitetskvinnene seg for å digitalisere informasjonen gjennom små filmsnutter.

– Filmene vises på fysiske møteplasser der norsk- og minoritetsspråklige kvinner deltar, og det utvikles oppfølgingsspørsmål til hver film som skal brukes i samtaler mellom møtedeltakerne, forteller Markussen.

Se informasjonsfilm om Helsemøter her:

– Har vært utfordrende for mange kvinner

Temaene i filmene er for eksempel hvordan man finner fastlegen sin på nett, tips til gjennomføring av fastlegetimen, hva psykisk helse er, hvordan man finner lavterskelhjelp, informasjon om fastlege, legevakt og 113, tolk i helsetjenesten og ulike temaer innen kvinnehelse og kvinnekroppen.

– Kvinner har ofte hovedansvaret for familiens helse, ve og vel, og for en del innvandrerkvinner vet vi at det, uavhengig av Covid-19, er vanskelig å navigere i det norske helsevesenet og henvende seg til riktig instans og formidle sine og familiens helseutfordringer, sier Markussen, og legger til:

– Å være ansvarlig for familiens helse, oppfølging av barnas hjemmeskole og så videre når tilgangen til informasjon er ekstremt begrenset, har vært utfordrende for mange i denne perioden, og som kvinnehelseorganisasjon er vi bekymret for sårbare innvandrerkvinners helse.

Reduserer negative helsekonsekvenser

Gjennom filmene håper hun at Sanitetskvinnene kan bidra til å øke helsekompetanse i befolkningen og jobbe for likeverdige helsetjenester gjennom blant annet å tilpasse kommunikasjonsformen over minoritetsspråklige kvinner.

– Det er også viktig for oss å gjøre det vi kan for å redusere de negative helsekonsekvensene isoleringen og ekskluderingen fra samfunnet har ført til, sier Markussen.