– Å dele historien vår har gjort Oda mer til stede for oss
Gjennom prosjektet «Historier som beveger» får åtte foreldre som har mistet barnet sitt veiledning i å skrive sin historie.
I SAMARBEID MED
«På en måte går det an å tenke på Odas liv som et perfekt liv. For henne var 17 minutter hennes uendelighet her på jorda. Hun fikk ligge på mammas bryst hele livet. Hun fikk høre sin mamma og pappa overøse henne med kjærlige ord og varme stemmer gjennom hele livet. Hun fikk kun oppleve kjærlighet – hele livet».
Teksten over er skrevet av Kenneth Stubhaug Karlsen, pappaen til Oda, som døde i mai 2019. Kenneth er en av deltakerne i prosjektet «Historier som beveger». I prosjektet har åtte foreldre fått veiledning av forfatter Kjersti Wold til å få fram sine personlige historier omkring barnedød.
– Har gjort Oda mer til stede
Hensikten er at skrivingen skal gi trøst, styrke og gjenkjennelse til andre sorgrammede. Samtidig skal det oppleves godt og givende for dem som forteller.
– Det har vært fint å være med i prosjektet. Å kunne fortelle vår historie på denne måten har gjort Oda mer til stede for oss, og det har vært godt, sier Kenneth Stubhaug Karlsen
Hsitorien deres ble også publisert i Fædrelandsvennen, som har bidratt til at mange har lest den.
– Det har vært veldig mye positiv respons etter at vi delte vår historie, spesielt etter oppslaget i Fevennen som mange har lest, sier Kenneth.
Skriving innen psykisk helse
Forfatter Kjersti Wold er faglig og kunstnerisk ansvarlig for prosjektet. Historiene skal formidles på Landsforeningen uventet barnedøds (LUB) nettside lub.no og i medlemsbladet «Oss foreldre imellom», og spres via sosiale medier og andre aktuelle kanaler.
Wold har lang erfaring med å holde skrivekurs og hun har jobbet mye med skriving innen psykisk helse. Hun har samarbeidet med LUB flere ganger tidligere, blant annet var hun medredaktør for LUBs bok «Å endres gjennom smerte – Historier om posttraumatisk vekst» som kom ut i 2017.
Nylig ga hun ut boken «Helsefremmende skriving» der blant annet narrativ terapi og historiefortelling er sentrale temaer.
– De siste årene har jeg hatt mye fokus på hvordan eksistensielle utfordringer kan bli møtt gjennom det å skrive. Det gjelder både for kriser og tap av ulik art, forteller Kjersti, som selv har opplevd å miste et barn i igangsatt dødfødsel i 1992.
Nylig var hun også igjennom et krevende kreftforløp der hun følte at hun fikk god hjelp av det å skrive underveis.
Kan få utvidet forståelse av det vonde
Kjersti er i gang med å veilede flere prosjektdeltakere i skriveprosessen. Veiledningen foregår individuelt. Hun arbeider etter J. Pennebakers metoder med skriving som behandling av traumer. Det har lenge vært anerkjent at skriving kan ha terapeutisk virkning.
– Når man skriver ned den vonde erfaringen sin, jobber man med å få en utvidet forståelse av det som har skjedd. Man kan oppdage aspekter man kanskje har utelatt og ikke hatt fokus på, forklarer Kjersti, og legger til:
– Samtidig gjør historiene noe med den som leser. De kan berøre noe man selv har opplevd, og sette i gang prosesser og kanskje lede til nye innsikter eller en form for bearbeidelse.
– Å få historien fortalt kan skape perspektiver, forståelse og speilinger. Vi kan hjelpe hverandre ved å dele historiene våre.
