Kenneth Stubhaug Karlsen har skrevet historien «17 minutter» om da han og kona Elise mistet datteren Oda i 2019. Foto: Privat

«På en måte går det an å tenke på Odas liv som et perfekt liv. For henne var 17 minutter hennes uendelighet her på jorda. Hun fikk ligge på mammas bryst hele livet. Hun fikk høre sin mamma og pappa overøse henne med kjærlige ord og varme stemmer gjennom hele livet. Hun fikk kun oppleve kjærlighet – hele livet».

Teksten over er skrevet av Kenneth Stubhaug Karlsen, pappaen til Oda, som døde i mai 2019. Kenneth er en av deltakerne i prosjektet «Historier som beveger». I prosjektet har åtte foreldre fått veiledning av forfatter Kjersti Wold til å få fram sine personlige historier omkring barnedød.

Les historien til Kenneth her: «17 minutter»

– Har gjort Oda mer til stede

Hensikten er at skrivingen skal gi trøst, styrke og gjenkjennelse til andre sorgrammede. Samtidig skal det oppleves godt og givende for dem som forteller.

– Det har vært fint å få være med i prosjektet. Å kunne få fortelle vår historie på denne måten har jo gjort Oda mer til stede for oss, og det har vært godt, sier Kenneth.

Hsitorien deres ble også publisert i Fædrelandsvennen, som har bidratt til at mange har lest den.

– Det har vært veldig mye positiv respons etter at vi delte vår historie, spesielt etter oppslaget i Fevennen som mange har lest, sier Kenneth.

Skriving innen psykisk helse

Forfatter Kjersti Wold er faglig og kunstnerisk ansvarlig for prosjektet. Historiene skal formidles på Landsforeningen uventet barnedøds (LUB) nettside lub.no og i medlemsbladet «Oss foreldre imellom», og spres via sosiale medier og andre aktuelle kanaler.

Wold har lang erfaring med å holde skrivekurs og hun har jobbet mye med skriving innen psykisk helse. Hun har samarbeidet med LUB flere ganger tidligere, blant annet var hun medredaktør for LUBs bok «Å endres gjennom smerte – Historier om posttraumatisk vekst» som kom ut i 2017.

Nylig ga hun ut boken «Helsefremmende skriving» der blant annet narrativ terapi og historiefortelling er sentrale temaer.

– De siste årene har jeg hatt mye fokus på hvordan eksistensielle utfordringer kan bli møtt gjennom det å skrive. Det gjelder både for kriser og tap av ulik art, forteller Kjersti, som selv har opplevd å miste et barn i igangsatt dødfødsel i 1992.

Nylig var hun også igjennom et krevende kreftforløp der hun følte at hun fikk god hjelp av det å skrive underveis.

Kan få utvidet forståelse av det vonde

Kjersti er i gang med å veilede flere prosjektdeltakere i skriveprosessen. Veiledningen foregår individuelt. Hun arbeider etter J. Pennebakers metoder med skriving som behandling av traumer. Det har lenge vært anerkjent at skriving kan ha terapeutisk virkning.

– Når man skriver ned den vonde erfaringen sin, jobber man med å få en utvidet forståelse av det som har skjedd. Man kan oppdage aspekter man kanskje har utelatt og ikke hatt fokus på, forklarer Kjersti, og legger til:

– Samtidig gjør historiene noe med den som leser. De kan berøre noe man selv har opplevd, og sette i gang prosesser og kanskje lede til nye innsikter eller en form for bearbeidelse.

– Å få historien fortalt kan skape perspektiver, forståelse og speilinger. Vi kan hjelpe hverandre ved å dele historiene våre.

Her kan du lese historiene fra prosjektet:

Arven etter Alma

I ruinene av ditt liv forsøker vi å gå videre

Død og liv på samme tid

Idas historie

Saman

17 minutter

Prosjektinformasjon

Program
Helse høst (2018)
Prosjektnavn
Historier som beveger
Prosjektet i kortform

I dette prosjektet ønsker vi å få fram gode personlige historier omkring barnedød som kan gi trøst, styrke og gjenkjennelse til andre sorgrammede. Samtidig skal det oppleves godt og givende for dem som forteller. Åtte medlemmer vil få veiledning fra en forfatter i å skrive sin historie slik at fortellingene får formidlingskraft og litterær kvalitet. Vi vil publisere historiene på lub.no og spre dem via sosial medier. Historiene skal også gi nyttig innsikt til alle som er berørt av barnedødsfall, og bidra til mer åpenhet og forståelse i samfunnet generelt for rammedes situasjon.

Organisasjon
Landsforeningen uventet barnedød
Org.ledd
Sentralt
Prosjektleder/forsker

Line Schrader

Fylke(r)
Landsdekkende
Bevilget
2019: kr 90 000
Startdato
02.01.2019
Sluttdato
31.12.2019
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • Behovet for både å lese om andres historier og å fortelle sin historie er stort blant dem som er rammet av barnedød. Det er ofte en stor lettelse å få vite om hvordan andre har opplevd og mestret sorgen. Det kan gi gjenkjennelse, håp og motivasjon. Samtidig opplever mange det godt og meningsfullt å fortelle sin historie til andre. Å arbeide med egen fortelling har også en terapeutisk virkning og kan bidra i en helningsprosess. Vi erfarer at egenfortalte historier treffer andre etterlatte best. Samtidig er krevende å skrive historier som både er subjektive og treffer på et allment nivå.

  • Målet er få fram gode personlige historier omkring tap av barn gjennom å:
    - gi noen etterlatte veiledning fra en forfatter i å skrive sin historie.
    - formidle ulike historier med formidlingskraft og litterær kvalitet.
    Historiefortellingen skal ha positiv virkning på både fortellerne og leserne.

  • Hovedmålgruppen er etterlatte ved barnedødsfall (foreldre, voksne søsken, besteforeldre og andre nære). Sekundært alle som er berørt av barnedødsfall.

  • 5000
  • Forfatter Kjersti Wold er faglig og kunstnerisk ansvarlig. Prosjektet ledes fra LUB ved fagkonsulent/redaktør Line Schrader. Åtte etterlatte som ønsker å fortelle fra sin historie vil plukkes ut blant medlemmene som følges opp gjennom foreningens sorgstøtteprogram. De skal representere en bredde i type tap, tematikk, alder, kjønn etc. Fortellerne vil få skriveopplæring og veiledning fra Wold. De får innføring i ulike fortellertekniske grep og metoder. De får en manual med tips som skal virke igangsettende og som vil etterfølges av små oppgaver slik at de kommer i gang med fortellingen sin. Etter ca. tre uker leverer de inn et tekstutkast. Deretter møter hver deltaker Wold i en veilendingssamtale á én time på Skype, før de jobber videre med skrivingen. Etter ytterligere noen uker leveres materialet inn på nytt, og i en ny Skypesamtale pusses og poleres teksten. Til sist går Wold i samarbeid med Schrader igjennom en endelig redigering av bidragene, som deltakerne får til vurdering før publisering. Schrader og kolleger er tilgjengelig om noen vil trenge samtaler utenom veiledningstimene. Historiene vil publiseres på lub.no og markedsføres i LUBs kanaler i sosiale medier. De vil også brukes på seminarer, kurs og i medlemsbladet.

  • Januar 2019: Oppstartsmøte.
    Januar – februar: Rekruttere deltakere.
    Februar – april: Deltakerne får skriveopplæring, først skriftlig, deretter første Skype-møte med Kjersti Wold. Møtene er individuelle.
    Mars – juli: 2. Skypemøte/veiledning til deltakerne fra Kjersti Wold
    August –desember: Publisere historiene.
    Desember: Evaluere og oppsummere prosjektet.