– Hvordan vi gjør beslutninger ved livets slutt har en betydning for alle involverte parter

Dette prosjektet er en del av Forskningsreisen

– Kunnskap om hvordan beslutninger om gjenoppliving oppleves, kan belyse aspekter som for eksempel ønsket medvirkning i beslutninger, emosjonell belastning ved å føle ansvar i slike beslutninger og hvordan man snakker om døden.

– Prosjektet har som overordnet mål å gi en oversikt over hvordan beslutninger om hjerte- og lungeredning (HLR) i sykehjem gjøres. Vi lurer på hvilke etiske utfordringer partene opplever, hvordan selve beslutningsprosessen foregår og hvordan informasjon om HLR minus formidles mellom sykehus og sykehjem.

– Ved å beskrive dette ønsker vi å øke kunnskapen om de kliniske beslutningsprosessene og samhandlingen mellom tjenestenivå, og hvilke konsekvenser måten dette gjøres på har for berørte parter.

Hvorfor er dette viktig?

– Hvordan vi gjør beslutninger ved livets slutt har en betydning for alle involverte parter. Kunnskap om hvordan beslutninger om gjenoppliving oppleves, kan belyse aspekter som for eksempel ønsket medvirkning i beslutninger, emosjonell belastning ved å føle ansvar i slike beslutninger og hvordan man snakker om døden. Dette er viktig ettersom vi tror at forskningen kan bidra til bevisstgjøring rundt utfordringer i beslutninger og slik føre til økt kunnskap som kan gi bedre og riktigere beslutninger for pasienter ved livet slutt.

Hva ønsker dere å finne ut?

– I tillegg til å beskrive hvordan beslutningsprosessen rundt HLR minus oppleves for pasienter, pårørende og helsepersonell, ønsker vi å se på hvordan mangelfull samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten kan bidra til å skape, eller forsterke, etiske utfordringer og gi mer kompliserte beslutningsprosesser. Ved å beskrive dette ønsker vi å øke kunnskapen om de kliniske beslutningsprosessene og samhandlingen mellom tjenestenivå, og hvilke konsekvenser dette har for berørte parter.

– Et viktig spørsmål for forskningen er derfor hvilke utfordringer som hindrer en god og individuell forhåndsvurdering av begrensning av livsforlengende behandling, herunder med spesielt fokus på hjerte- og lungeredning til pasienter ved sykehjem.

Hva er deres hypotese?

– Vår antagelse er at det er ulike praksiser for hvordan beslutninger om hjerte og lungeredning gjøres og at den tverrfaglige samhandlingen og samhandling mellom sykehus og sykehjem kan være mangelfull.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjektet skal gjennomføres ved semistrukturerte intervjuer av pasienter, pårørende og helsepersonell. Det vil bli utført både individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer. Disse har vi allerede startet med, og regner med å bli ferdige med intervjuer på nyåret. Prosjektet skal være ferdig innen 2026.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet går ut fra Senter ved medisinsk etikk som er en del av Institutt for helse og samfunn ved medisinsk fakultet, UiO. Teamet har bred erfaring fra både klinisk arbeid og forskning. Lege og førsteamanuensis Morten Magelssen er prosjektleder og hovedveileder. Lege, filosof og professor Reidar Pedersen og spesialsykepleier i eldreomsorg og førsteamanuensis Trygve Johannes Lereim Sævareid er bi-veiledere.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– LHL har sammen med en brukerrepresentant bidratt til å utvikle prosjektbeskrivelse og søknad. Brukermedvirkningen gjennom prosjektperioden vil ivaretas av et brukerpanel som skal representere brukerne, det vil si pasienter, pårørende og ansatte i sykehjemstjenesten. Brukerpanelet skal se til at forskningen er tilpasset tjenesten og aktørenes situasjon og behov, og at forskningen er relevant.