Generasjon Utøya

– Filmen viser veien videre for oss og for AUF etter 22.juli. Det er en film som peker fremover. Jeg synes det er viktig å vise frem den jobben organisasjonen har gjort med å komme tilbake på Utøya og fortsette som en politisk kraft, samtidig som vi har hatt mye sorg og mange som sliter med traumer etter 22. juli. Veien har ikke vært enkelt og jeg mener det er viktig at den dokumenteres.

Det sier Ina Libak, som er en av hovedpersonene i dokumentarfilmen Generasjon Utøya. Libak var selv på Utøya 22. juli 2021, der hun ble skutt fire ganger.

Hun mener det har vært viktig å være med i filmen.

– Vi må huske historien sånn som den var. Det var et høyreekstremt terrorangrep mot AUF og Arbeiderpartiet, ikke en tilfeldig tragedie. Vi må huske sant, sier hun, og legger til at hun håper de som ser filmen sitter igjen med et viktig budskap.

– Og at å velge fellesskapet, velge ord som samler og ikke splitter, å være der for andre og stå opp for det som er viktig, det er noe vi alle kan gjøre hver eneste dag. Det er et felles ansvar å hindre at det skjer igjen.

Unikt innblikk i tiden etterpå

Generasjon Utøya forteller historien til fire av dem som var på Utøya da terroren rammet. Filmen har fått overveldende tilbakemeldinger, og er nominert til Amanda for Beste norske kinofilm og Beste dokumentarfilm. Den har også hatt internasjonal premiere på HotDocs, Toronto, Nord-Amerikas største og viktigste dokumentarfilmfestival med svært gode tilbakemeldinger.

Produsent Tore Buvarp forteller om sterke inntrykk under produksjonen, der filmteamet ble kjent med unge mennesker med svært sterke historier. Han mener filmen, som hadde premiere tidligere i år, gir et unikt innblikk i historien etter 22. juli 2011.

– Dette er en viktig film fordi det er den første filmen som nettopp ser på den tiden som har gått etter 22. juli. Alle andre filmer, dokumentarer og fiksjonsprosjekter har tidligere handlet om selve terroraksjonen og de umiddelbare effektene. Nå er det på tide å se på hva som har skjedd med mange av de som var på Utøya 22. juli, og hvordan vi som nasjon har håndterte og behandlet traumene rundt dette, sier han.

Inspirerende og krevende

Buvarp forteller at det har vært et interessant, inspirerende og krevende prosjekt.

– Interessant fordi vi har fått jobbe med mange unge, dypt engasjerte mennesker som har den alvorlige erfaringen de har fra Utøya og se hvordan de sakte, men sikkert har kjempet seg tilbake til det vanlig livet, selv om dette er en fortsatt pågående prosess for mange. Inspirerende har det vært å se den kraften og de engasjementet de viser, med tanke på at de har fortsatt å kjempe for det de tror på – på tross av at de ble forsøkt drept for dette. Det har også vært utfordrende fordi det naturligvis har vært mange hensyn å ta med mange unge som har vært, og er, i en spesielt sårbar situasjon over lang tid, sier han.

God prosess

Ina Libak forteller at det tok tid å slippe filmteamet inn på seg, men at hun opplevde å bli godt ivaretatt underveis i prosessen.

– Jeg fikk veldig tillit til at Aslaug og Sigve (regissører, red.anm.) kunne fortelle den historien, at de kunne klare å fange både det mørke og det lyse på en fin og riktig måte, sier hun, og legger til:

– Jeg brukte litt tid på å bli kjent med dem, for jeg var litt skeptisk til å ha noen rundt meg som filmet hele tiden. På slutten merket jeg knapt at de var der. Og jeg opplevde dem som veldig respektfulle og gode gjennom hele prosessen. De er mennesker det er fint å slippe innpå livet sitt.

Håpet, kraften og fremtiden

For Buvarp har det vært viktig å lage en film som fokuserer på håpet, kraften og fremtiden – samtidig som den dramatiske hendelsen og traumet hovedpersonene har levd med ikke glemmes.

– Det mest krevende vil jeg si har vært å veve sammen en enhetlig film med fire hovedkarakter og flere sidekarakterer. Det handler om å vekte historien riktig, å finne balanse mellom det dramatiske terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet 22. juli, og alle traumene det skapet hos mange, og den oppbyggelige prosessen mange har vært i siden dette skjedde, sier han, og legger til:

– Og ikke minst håpet og kraften våre karakterer representere på vegne av en hele generasjon. Denne balansen er avgjørende for hvordan filmen kommuniserer det som har skjedd etter 22. juli, og vi har vært veldig bevisste på at håpet og kraften det utgjør skal ha en tydelig plass i filmen. Rett og slett fordi vi oppfatter at dette gjenspeiler det våre hovedkarakterer står for, og dem de representerer. Den positive kraften og troen på framtida.

– Må lytte til AUF

Libak håper filmen kan bidra til nytt fokus på terrorangrepet, historien etterpå og ikke minst en beredskap for å forhindre nye angrep. Hun håper den kan bidra til en styrking av fellesskapet.

– Samfunnet må lytte til AUF og sette ned en kommisjon som ser på hva som førte til 22. juli. Beredskap er ikke bare sikringer og politi. Den viktigste beredskapen er fellesskapet, hva som binder oss sammen, at alle har et sted å høre til. Jeg er bekymra for at så mange faller utenfor jobb og ikke har noe å gå til. Alle trenger fellesskap og finner du ikke det kan det være kortere vei til ekstreme fellesskap, sier hun.

– Kanskje den viktigste dokumentaren

Engasjementet til hovedpersonenen har gjort inntrykk på produsent Tore Buvarp og hans team.

– Det beste har vært å bli kjent med mange unge sterke, men også sårbare, flotte mennesker. Å se hvordan de hver dag har stått i de mange tøffe utfordringene som 22. juli har gitt dem – fysisk og psykisk – hvordan de har brukt denne kraften til å peke framover og fortsette med de de tror på. Det har vært enormt sterkt, rørende og inspirerende for oss om har laget filmen. Vi har produsert over 60 dokumentarer over 25 år, dette er kanskje den viktigste.

22. juli 2021 vises dokumentaren på NRK, og den skal også vises i en kortere versjon på de fleste nordiske kringkasterne. Til høsten reiser filmteamet til ungdomsskoler og videregående skoler rundt i landet for å vise filmen, med et påfølgende undervisningsopplegg.