– Både å gi og ta imot en alvorlig diagnose er veldig krevende
Hjernesvulstforeningen tar i bruk film for å gjøre situasjonen tryggere.
– Vi har tro på at vi gjennom målrettet informasjon og deling av erfaringer kan gi vår målgruppe bedre livskvalitet og psykisk helse som igjen kan øke tiltakslyst, økt sosial omgang og mestringsfølelse, sier prosjektleder Trond Jære.
Han er selv tett på produksjonen, men holder seg bak kamera for å gi sine innspill på de fire filmene som skal produseres i serien av informasjonsfilmer for både rammede og pårørende med hjernesvulst.
Synliggjør viktige problemstillinger
Filmene produseres i nært samarbeid med både brukergruppen og fagpersoner. Det er viktig for å sørge for at innholdet er kvaltietssikret.
Felles for filmene er at de har tema som bidrar til å gi nyttig informasjon, løfte vanskelige situasjoner frem i lyset og synliggjøre viktige problemstillinger som er viktige for rammede, pårørende og alle som jobber med problemstillinger knyttet til hjernesvulster. Alle produksjoner har en kompetent faglig ansvarlig som sikrer et faglig godt innhold.
Gode tilbakemeldinger
Den første filmen heter «Hvordan snakke med pasienter som har hjernesvulst og deres pårørende. Professor Pål Gulbrandsen, som er spesialist på lege-pasientkommunikasjon, har hovedansvaret for det faglige innholdet i filmen. Også styremedlem i Hjernsvulstforeningen og barneonkolog, Eva Widing, bidrar i filmen.
Filmen tar for seg scener med lege, pasient og pårørende, der budskap om krevende diagnose blir gitt og snakket om på legekontoret.
– Filmen ble publisert i januar og vi har fått flere positive tilbakemeldinger. Vi ser det også som et kvalitetsstempel at den er tatt inn i arkivet til Kompetansebroen, som er en portal for kompetansedeling for helsepersonell og helsefellesskap, sier Jære.
Han forteller at ideen til filmserien kom fra Hjernesvulstforeningens egne medlemmer og styret, som sammen har nyttige erfaringer med tematikken.
Løfter god pasientkommunikasjon
Hensikten med filmene er blant annet å øke bevisstheten rundt kommunikasjon mellom behandler og pasient, og å gjøre en krevende situasjon tryggere.
– Både det å gi og ta imot en alvorlig diagnose er veldig krevende. Vi mener den type kommunikasjon er viktig å løfte frem i lyset og bidra til større bevissthet rundt kommunikasjon mellom behandler og pasient, og om mulig gjøre situasjonen litt tryggere og bedre for alle involverte, sier Jære, og legger til:
– Vi erfarer at det er mange med både rammede og pårørende vi ikke hører noe fra. Personer i denne gruppen kan ha et begrenset nettverk rundt seg, og det gjør slike filmer ekstra kjærkomne og aktuelle. Vi anser også våre informasjonsfilmer som relevante for utdanningen av helsepersonell innenfor det nevro-onkologiske området. Behovet for forståelse for hvordan det er å leve med en hjernesvulstrammet i familien er stort, for å få et hjernevennlig samfunn, sier Jære.
