Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Rehabilitering (2013)
Prosjektnavn
Jenteklubb for jenter over 20
Prosjekttema
"Vennegruppa" er en gruppe for utviklingshemmede voksne, som behøver øving og veiledning i hvordan å være en venn.
Organisasjon
Dissimilis Norge
Org.ledd
Sentralt
Prosjektleder/forsker

Ragnhild Birgithe Juul Karambo Arntsen

Fylke(r)
Sør-Trøndelag
Bevilget
2014: kr 100 000, 2015: kr 100 000, 2016: kr 100 000
Startdato
15.01.2014
Sluttdato
30.12.2016
Status
Avsluttet

Søknadssammendrag

  • I Norge i dag er mange, om ikke de fleste barn og ungdom med utviklinghemming integrert i den "vanlige" skolen. Dette kan nok være bra for mye, men sannsynligheten for et ensomt liv er høy. Mange av de utviklingshemmede menneskene vi møter, får venner for første gang når de er med i en organisert gruppe med andre utviklingshemmede. Og å ha venner er viktig. Vennegruppas formål er å lære redskaper for å være en venn. Bakgrunnen for denne gruppa er et påtrykk fra voksne utviklingshemmede som nå veiledes en-til-en. I vennegruppa vil vi bruke metoder som rollespill og bildeteater i arbeid med tematikk. Deltagerne er selv med å påvirker hvilke tema som belyses og jobbes med.

    Vennegruppa vil være viktig for deltagerne, og kunne gi dem rom for å diskutere vanskelige og utfordrende situasjoner, og møter mellom mennesker. Å øve på kommunikasjon er nyttig for denne målgruppen - der det for mange ikke faller like naturlig. Hvordan snakker man med noen man aldri har møtt før? Hva kan man forvente av en venn? Hvordan blir man enige? Hva gjør deg sjalu - og hvordan takler du det? Å få noen øvelser, og å reflektere over konklusjonen, kan være viktige redskaper å ha med seg videre. Vi skal jobbe aktivt med Augusto Boals teknikker og andre som er egnet.Det er viktig å diskutere i plenum, og å hele tiden reflektere over valgene som blir gjort. Et hovedmål for gruppa vil være å samarbeide om å finne en god løsning på de aktuelle spørsmålene. Dette vil ha en egenverdi for deltagerne, og få positive ringvirkninger for samfunnet rundt den enkelte.

    Målgruppe er unge og voksne utviklingshemmede i Trondheim og omegn.

    VI skal treffes en gang i uka gjennom hele året, med unntak av fellesferier etc.

    Vi åpner for to grupper; en begynner-gruppe (gruppe 1), og en videregående gruppe (gruppe 2). Man må ha gjennomført gruppe 1 for å kunne være med i gruppe 2.

    01.02.2014 - 20.12.2014: Begynnergruppe

    01.01.2015 - 20.12.2015: Begynnergruppe + videregående gruppe

    01.01.2016 - 20.12.2016: Begynnergruppe + videregående gruppe

    Det er viktig med gode trygghetsøvelser, slik at alle kjenner seg trygge og sterke i prosessen. Vi vil både gjøre sosiale gruppeaktiviteter - som å besøke kulturtilbud som teater, kino, museum etc, lage mat sammen, gå tur i marka og lignende. På denne måten blir vi godt kjent, og trygge nok på hverandre til å ta fatt på arbeidet. Det koster ofte mye for et menneske å være helt ærlig og å tørre å kaste seg ut i slike samtaler. Og da er trygghet alfa omega.

    For å kunne måle prosjektet oppimot mål og forventninger, stilles det krav til en fortløpende evaluering etter hver økt. Det skal foreligge en halvårsrapport etter hvert semester.

    Det vil i tillegg bli gjort en evaluering med hver enkelt deltager på slutten av semesteret. Gruppa skal ha en prosjektleder, samt to assistenter med relevant utdanning/arbeidspraksis. Vi forsøker å jobbe så mye som mulig inn mot frivillighet - men er i diskusjonssammenheng avhengig av mennesker med fagkompetanse. De deltagerne som har behov for å ha med ekstra støtte, er selv ansvarlig for å ha med støttekontakt eller annen assistanse.

Sluttrapport

  • Prosjektet har arbeidstittel ”vennegruppa”, og vil være et tilbud til voksne utviklingshemmede mennesker som behøver veiledning og støtte i sosiale sammenhenger. Prosjektleder Ragnhild Arntsen har i flere år veiledet og støttet mennesker med tilrettelagte behov i deres hverdag. Dette er mennesker som stiller svakt i sosiale settinger, på bakgrunn av at de ikke har fått tilstrekkelig nok / ingen sosiale verktøy. Noen har støttekontakter, noen er med i organisert aktivitet – men vi ser at det er vanskelig å følge opp privat. Vennegruppa ønsker å kunne gi deltagerne trening i kommunikasjon, veilede i aktuelle situasjoner som kan oppstå – både i en ”bli-kjent”-prosess og i brannslukning. Vi ønsket å bruke kunst som metode, ved drama og maling.

  • 20
  • Jenteklubben ville ta for seg dramametoder av blant annet Augusto Boal, med både rollespill og stillbilder, der vi sammen jobbet med vanskelige situasjoner. Vennskap, sjalusi, kjærlighet, bolig, urettferdighet, dagsaktuelle tema som flyktningekrise og politikk blant annet. Dette var viktige tema, og vi har brukt mye tid på å snakke om vennskap og sjalusi. Her har vi også brukt kunstmaling som verktøy. Deltagerne har malt bilder etter tema, og etterpå forklart igjennom bildene hvordan de tenker og hva slags følelser som kommer. Vi skrev også tekster om hverdagen, både ting vi mestret, og ting som var utfordrende. Etter tekstene var skrevet leste vi noen av dem opp på en åpen kveld for alle gruppene i Sjiraffen. Deltagerne ønsket å lese opp de som var positive, og følte mestring i å stå på en scene med mikrofon og lese opp sin egen tekst. Noen av tekstene ble også dramatisert og vist på Sjiraffen Festivalen 2016.

  • I løpet av prosjektperioden fikk deltagerne nye verktøy med seg hjem, etter at vi i fellesskap fant gode løsninger og fasiter på de temaene vi tok opp. Et gjengående tema var vennskap, og det er tydelig at dette er noe det bør være mer fokus på. De fikk i oppgave i løpet av prosjektet og invitere noen med på aktiviteter, enten gå på kino eller komme på besøk. For flere ble dette en eye-opener, og de så at venner i gruppa også kunne være venner på fritiden. Det er ofte lettere å sitte ensom hjemme og bli deprimert, enn å ringe en venn og spørre om han/hun vil finne på noe. Vi jobbet mye med dette, og flere av jentene som deltok sier at de er blitt flinkere til å løse ensomheten med å tørre å ringe noen. Jentene ble dessuten flinkere til å se hverandre, og å vise omsorg. Vi øvde på å lytte og å bytte på hvem sitt forslag som fikk gjennomslag fra gang til gang. I tillegg ble de tryggere på å snakke høyt, og la sitt budskap bli hørt.

  • Prosjektet var vellykket for deltagerne, som selv sa de fikk mye utav gruppa. De er alle triste for at det ikke skal fortsette på ukentlig basis, men glade for at vi har fått offentlig støtte for å kunne ha helgesamlinger. Vi har flere nye påmeldte, både damer og menn, og gruppene er fylt opp allerede. Dette er vi glade for.