– De som har opplevd selvmord selv, vet best hva som må gjøres
Hvert år tar rundt 650 mennesker i Norge sitt eget liv. Nå krever de som har mistet noen – eller selv har vært i krisen – en plass ved bordet når Norge skal lage ny plan for å forebygge selvmord.
I SAMARBEID MED
Selvmord er et tema mange synes er vanskelig å snakke om. Men 16. juni møttes over hundre mennesker på Litteraturhuset i Oslo for å gjøre nettopp det.
Bak konferansen «Erfaringer redder liv» står organisasjoner som representerer mennesker som har forsøkt å ta livet sitt, som er pårørende til noen i krise, eller som har mistet noen til selvmord. Konferansen er støttet av Stiftelsen Dam.
Timingen er ikke tilfeldig. I disse dager jobber regjeringen med en ny handlingsplan for selvmordsforebygging, med mål om å styrke og målrette arbeidet med å få ned selvmordstallene. Organisasjonene vil komme tidlig inn, før innholdet er låst.
– Fagfolk og forskning er viktig. Men de som har kjent dette på kroppen, forstår noe som ikke står i noen lærebok, sier prosjektleder Bjørn Såtvedt
Pårørende og etterlatte er ikke det samme
Et av de viktigste budskapene er at pårørende og etterlatte er to helt ulike grupper, med ulike behov.
Pårørende lever nær noen som sliter. Etterlatte har mistet noen til selvmord. Overgangen mellom de to rollene skjer brått, og krever en helt annen type hjelp. Likevel opplever mange etterlatte at hjelpeapparatet ikke skiller mellom dem.
Brukerrådet foreslår faste kontaktpunkter: at noen aktivt tar kontakt med etterlatte tre uker etter dødsfallet, og deretter etter tre måneder, seks måneder og ett år.
En liste til statssekretæren
Konferansen ble åpnet av en statssekretær Ellen M Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet. Hun forlot Litteraturhuset med en liste med fem konkrete krav, fra bedre lavterskeltilbud i kommunene, til et nasjonalt løft for selvmordsforebygging (se faktaboks).
– Vi må få være med å forme denne planen. På samme måte som pasienter gjør helsetjenestene bedre, sier Såtvedt.
Vanskelig å snakke om – også i politikken
Stigma rundt selvmord stopper ikke ved folks dagligtale. Det merkes også i politiske møter.
– Politikere og byråkrater har ofte ikke god nok forståelse for hvor komplekst dette er for etterlatte. Det gjør temaet vanskelig å gå skikkelig inn i, sier prosjektlederen.
Innen to uker skal brukerrådet levere skriftlige anbefalinger til Helsedirektoratet. En kronikk er også på vei.
– Det beste som kan skje er at folk forstår mer enn de gjorde da de kom inn døren. Og at det til slutt fører til at færre liv går tapt, sier Såtvedt.
