Bengt fikk slag: – Litt mindre rappkjefta, men like taletrengt

Denne saken er skrevet av Bjørn Kvaal for NTNU Nyheter

Hver morgen leser den tidligere sjømannen, kokken, visesangeren og journalisten lokalavisa for kona si. Det er gymnastikk for hjernen.

– Når jeg kommer til ord som er vanskelig å uttale så trener jeg litt ekstra på dem, sier harstadværingen.

Snakker om talevansker

På helsesnakk.no forteller Simonsen og 18 personer fra hele landet om sine tale- og kommunikasjonsvansker. De snakker om diagnosen, hverdagen og hvordan vanskene påvirker arbeid og sosialt liv.

De intervjuede har Parkinson, afasi, stemmevansker, taleapraksi, dysfagi, stamming eller kjønnsinkongruens.

– Mennesker som opplever helse- eller funksjonsutfordringer ønsker ofte noe mer enn faglige råd, de vil også høre fra andre som har opplevd noe lignende som dem selv.

Det sier førsteamanuensis Hege Kristin Andreassen ved Senter for omsorgsforskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og leder for helsesnakk.no.

De bruker kjente, systematiske forskningsmetoder for å produsere brukerhistorier og dele dem digitalt.14 land har i dag et slikt tilbud. England har kommet lengst med hundre ulike diagnoser eller temaer. Talevansker er første tema ut i Norge.

Nyttig for mange

Målgruppe er mennesker som lever med helse- og funksjonsutfordringer, pårørende, lokalsamfunn, ansatte i helsesektoren politikere og byråkrater som tar avgjørelser om helse og støttetjenester og forskere.

Bengt Simonsen fikk slag i 2020. Han skulle ringe legesenteret for å fornye medisiner, men klarte ikke å si et ord.

– Jeg ble nummen i hele kroppen. Jeg husker jeg tenkte slag, men jeg klarte å bevege armene og hadde ingen lammelser i ansiktet som ofte forbindes med slag, sier Simonsen.

Kona ringte 113. På Harstad sykehus ble det oppdager en blodpropp i hjernen.

Kan bli isolert

På sykehuset fikk han hjelp til å trene opp taleevnen av logoped. Oppfølgingen fortsatte hos logoped i kommunen. Simonsen hadde taleapraksi. Det vil si at det er vanskelig å planlegge og uttrykke språk. Men opptreningen, og at Simonsen nettopp har øvd hver dag og ikke latt språkvanskene hemme seg, tror han har bidratt til at taleevnen har kommet langt på veg tilbake.

Slike vansker handler ikke bare om de fysiske utfordringene, men kan ha store følger for sosialt liv, arbeid og hverdag. Forsker og stipendiat i helsesnakk.no, Sigrid Gabrielsen ved NTNU Gjøvik, er logoped og opptatt av denne gruppen.

– Det er anslått at fem-ti prosent av befolkningen kan ha behov for logopedtjenester, sier hun.

– Jeg er ikke flau

– En motivasjon er at jeg har snakket hele livet. Det ville jeg ikke slutte med. Dessuten har jeg ikke vært flau over vanskene. Jeg har også hatt gode folk rundt meg som er tålmodige og oppmuntrede. Gode råd fra logoped har også betydd mye, sier Simonsen.

Kona minner ham på når han synes han baler mye:

– Husk hva logopeden sa: slipp ned skuldrene, pust med magen, ta en pause.

Helsesnakk.no er finansiert av LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, som fikk penger fra Stiftelsen Dam. Selve datainnsamlingen, det vil si de 19 forskningsintervjuene og opptak av dem, er finansiert av NTNU Gjøvik.

– Trening gir bedring

Bengt Simonsen mener at hvis man lar folk med slag få fortelle i stedet for å snakke for dem, så er det lettere. Mange slutter å snakke fordi de synes det er vanskelig, de roter med ord og blir innesluttet.

– Få dem til å snakke slik de kan. Vær tålmodig. Trening gir bedring, sier Simonsen.

Neste tema på helsesnakk.no som nå vurderes er selvmordstanker, kroniske underlivssmerter, psykisk helse og rus og ukrainske flyktningers møte med helse og velferdstjenestene.