– Vi har fått mange tilbakemeldinger fra våre pasienter om at for mye av behandlingen i spesialisthelsetjenesten omhandler mat, kropp og vekt. Dette er naturlig da utfordringer knyttet med mat, kropp og vekt er kjernesymptomene ved en spiseforstyrrelse, men i dette prosjektet valgte vi å gjøre det motsatte, forteller prosjektleder og spesialsykepleier i Ambulant team Spiseforstyrrelsespoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold, Ida Talette Gjelstad.
Og dermed bar det til fjells for seks pasienter og fire ansatte. Fire dager i oktober ble tilbragt på Storefell, der deltakerne deltok i en rekke aktiviteter og felles måltider. Målet var å flytte fokus fra sykdom, diagnose og rutiner til naturopplevelser, samhold og mestring.
– Vi ønsket å sette naturopplevelser, bevegelsesglede og muligheter til selvutvikling sammen med andre i hovedfokus, forteller Gjelstad.
God erfaring med turer i naturen
Ideen for prosjektet kom fra Gjelstads leder, Merete Lund Hulaas, som har hatt et uttalt ønske om å «ta med en gruppe pasienter og krysse Hardangervidda». Dagenheten de jobber ved har god erfaring fra tidligere med å ta med pasienter på hel- og halvdagsturer i naturen.
– Naturen er en god hjelper når det gjelder å finne tilbake til gode kroppsopplevelser, ro og minner, sier Gjelstad.
Men for å få til en lengre tur var det nødvendig med ekstern finansiering, og de tok kontakt med Rådgivning om spiseforstyrrelser, som også tente på ideen. Søknad ble skrevet, og sommeren 2023 kom beskjeden om at prosjektet ble innvilget.
Fra isolasjon til bedre livskvalitet
Prosjektet retter seg mot pasienter med spiseforstyrrelser, som ofte lever et nokså isolert liv der sykdommen tar mye plass.
– Mange ønsker seg et friere liv som ikke er begrenset av spiseforstyrrelsen og vi tror at gode naturopplevelser kan bidra positivt på veien til å utfordre lidelsen, finne mening og evne til å gjøre nødvendige endringer for å oppnå bedre livskvalitet, sier Gjelstad.
Mestring og glede
På programmet for den fire dager lange turen sto blant annet samarbeidsleker med formål å bli bedre kjent, en 90-minutters ridetur i naturen, kunst og uttryktsterapi, og en hel dag på Langedrag der man fikk komme nær både ulv, gaupe og rev. Dette ble av deltakerne beskrevet som «et magisk møte».
– Tanken var at disse aktivitetene ville kunne gi mestring og glede og bidra til å skape et engasjement og nysgjerrighet på livet «utenfor sykdommen», sier Gjelstad, og legger til:
– Vi var nysgjerrige på om en tur over flere dager, der man kommer seg vekk fra vanlige omgivelser over litt lengre tid, kan bidra positivt i deltagernes bedringsprosesser. Å bryte rutiner er vanskelig, men noen ganger nødvendig for å finne frem til noe nytt.
Og responsen har ikke latt vente på seg. Samtlige deltakere har gitt positive tilbakemeldinger, og sier de ville takket ja til en liknende tur om de fikk spørsmål igjen.
Felles måltider
Blant tingene som trekkes fram som positivt, var alt fra fellesskap med andre som er i samme situasjon, til at det ble stilt krav til at alle måtte møte til felles måltider.
– Å erfare at det å spise måltider sammen med andre kan være overkommelig og hyggelig har vært viktig for noen, sier Gjelstad.
Hun forteller at nettopp fordi deltakerne strever med forhold til mat, var det viktig å ha et bevisst forhold til hvordan måltidene skulle håndteres.
– Vi valgte å gi deltagerne mye ansvar i matsituasjon, men hadde klare forventninger til at alle møtte til felles måltider og spiste det de hadde behov for. Det har blitt trukket frem som positivt av deltakerne.
Overføringsverdi
Mot slutten av 2023 skal alle deltakerne dybdeintervjues, blant annet om turen har hatt overføringsverdi til livet hjemme.
– Disse intervjuene skal danne en innsiktsrapport, slik at vi kan evaluere og jobbe videre med liknende prosjekter i fremtiden, sier Gjelstad.