Megabandet

2020 skulle være et jubelår for Megabandet – et band bestående av 62 utviklingshemmede som spiller og synger sammen. Megabandet fyller nemlig 30 år i år, og som en del av jubileet har de laget en westernmusikal, som skulle vært spilt inn nå i september.

Men så kom pandemien, og med trange øvingslokaler ble det umulig for Megabandet å ivareta smittevern på øvelsene. Resultatet ble at all sang, musikk og musikalforberedelser måtte legges midlertidig på is.

– Vi er forholdsvis få instruktører, og har få lokaler til disposisjon, så det er mange tilstede på øvelsene. Vi måtte derfor stoppe alle øvelsene i mars, da koronaen kom. Målet vårt nå, med hjelp av støtten fra Dam, er å dele opp i flere små grupper og ha flere øvelser på flere steder. På den måten vil vi kunne minimalisere smitterisikoen, og starte opp med øvelser igjen, forteller prosjektleder Øystein Remme.

Prosjektet har fått støtte gjennom Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten, som er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Stiftelsen Dam.

Har ikke hatt noe tilbud siden mars

Før sommeren gjorde de forsøk med mindre grupper, der hovedrolleinnehaverne i musikalen fikk øve sammen. Dette ga gode resultater. Samtidig var det med vissheten om at veldig mange av bandkollegaene ikke hadde et tilbud.

– Da var det mellom én og fire personer samlet i vårt største lokale, der det til vanlig er 50 mennesker tilstede på en øvelse. Det ble da øvelser kun for noen få, mens de fleste ikke har hatt noe tilbud siden mars, sier Remme, og fortsetter:

– Vi så at denne type øvelser ga veldig gode resultater, i og med at den enkelte elev fikk en mye tettere og bedre oppfølging enn når hele gruppen øver sammen. Vi fikk da ideen til å gjøre dette i større skala, med flere instruktører og i flere rom.

Vanskelig å forstå

For medlemmene er Megaband et svært viktig holdepunkt i livet. Samtidig er det vanskelig å forstå hvorfor de ikke kan møtes og øve lenger.

– Megabandet er en veldig viktig del av våre medlemmers liv. I tillegg til musikken, der de kan vise at de mestrer noe, er det å ha et fast fritidstilbud å gå til et holdepunkt i hverdagen deres. Det å tilhøre en gruppe er også viktig, og er et samtaleemne i hverdagen, forteller Remme, og legger til:

– Ikke alle medlemmene forstår dette med korona og hvorfor vi ikke kan øve. Det kommer stadig meldinger fra frustrerte medlemmer om når vi kan starte igjen. Foreldrene til mange av medlemmene har også hatt en tøff periode.

Minimal smittefare

Men med prosjektstøtte blir det mulig å leie flere lokaler, slik at de kan sette i gang med øvelser i mindre grupper. Allerede i midten av september skal de første øvelsene i gang.

– Vi forventer at vi nå skal få til slike øvelser med fire-fem elever tilstede ukentlig, for alle medlemmene våre. Vi vil at både de, foreldre og boliger skal føle at de er godt ivaretatt, og at smittefaren er minimal, sier Remme, som sier prosjektstøtte har vært avgjørende for å få til disse øvelsene.

– Dersom vi ikke hadde fått denne støtten fra Dam er det usikkert når vi kunne fått til et tilbud for alle medlemmene våre igjen. Vi kunne kanskje fått til et opplegg hvor den enkelte fikk et tilbud hver tredje uke, sier han.

Håper på varig endring

Nå håper han at prosjektet kan gi en varig endring i øvelsene, slik at bandmedlemmene får enda bedre mestringsfølelse.

– Vi har lenge forsøkt å skaffe økonomi til å dele opp i flere grupper, men da har grunnen vært at elevene skulle få et bedre tilbud, der den enkelte fikk lære og utvikle seg mer. Det får vi ikke til i store grupper. Nå er fokuset å få til øvelser for alle på tross av koronaen, men resultatet kan bli det samme. Dersom resultatet blir så positivt som vi tror, håper vi at vi kan drive videre på denne måten også etter at «koronatiden» er over.