Morens hårtap ble animasjonsfilm
Hva skjer når mamma får kreft? Maja Arnekleiv (19) hadde mange spørsmål, men savnet informasjon med virkelige bilder. Derfor tok hun saken i egne hender.
Maja Arnekleiv har alltid vært opptatt av hår, og begynte å stelle sitt eget hår da hun var tre år. Da hun ble 16 år ble moren hennes, Anita Killi, diagnostisert med brystkreft.
– Hun var som mange som opplever kreft, opptatt av at mor skulle miste håret, og surfet på nettet for å finne informasjon, forteller Anita.
Informasjonen hun fant var imidlertid ikke særlig tilpasset hennes alder. En bildebok som passet fint for hennes 7 år gamle bror var ikke like aktuell for Maja.
Fra idé til filmprosjekt
Maja har alltid vært glad i å fotografere, og tar mange bilder av moren som etter hvert begynner å miste håret.
Den første ideen hun fikk var at bildene kunne bli til en utstilling på Ungdommens kulturmønstring (UKM). Den første serien ble veldig bra, og da fikk moren en idé til å ta prosjektet videre.
– Jeg er selv animasjonsfilmskaper og foreslo for Maja at dette kunne bli en animasjonsfilm. Hun tente på ideen og startet å lage et «storyboard», og derfor begynte ballen å rulle. Vi viste frem bildene og ideen til brystkreftforeningen som likte ideen og som søkte penger hos Stiftelsen Dam. Nyheten om at vi fikk støtte kom faktisk samme dag som Maja sin bursdag, forteller en fornøyd mor.
– Vi har truffet en nerve
755 bilder er blitt til en liten animasjonsfilm som gi unge kreftpårørende noe av informasjonen Maja savnet.
Filmen har vært nominert til Amandusprisen, den er en del av den årlige europeiske dokumentarfestivalen i Oslo, og er Norges eneste film, som er plukket ut til å delta på Europas største animasjonsfestival i Frankrike.
I november 2017 vant Maja Arnekleiv den prestisjefylte Golden Dove-prisen på International Leipzig Festival for Documentary and Animated film.
– Dette betyr jo at filmen har truffet noe som er veldig allment. Jeg har skjønt i ettertid, at dette med å miste håret faktisk er det vanskeligste for mange, sier Killi, og legger til:
– Det er jo det mest synlige tegnet på at man er kreftsyk. Ikke alle mister håret, men vi som gjør det kan gå foran å vise at det å vise oss fram uten hår er helt greit, og dermed gjøre det lettere for andre, avslutter Anita.
