Unik mulighet for paraidretten
Paraidrettssenteret i Trøndelag gjør idretten mer tilgjengelig.
Senteret er en fryd å tre inn i, og her er det virkelig inkludering for alle.
På Ranheim i Trondheim ligger nemlig Norges aller første Paraidrettssenter, som har som mål å få flere mennesker med funksjonsnedsettelser inn i idretten.
På Dampulsen 2026 ble Paraidrettsenteret trukket frem som et godt eksempel på Samskaping i praksis. Se videoen her:
Paraidrettsenteret - Dampulsen 2026
Tilrettelegging og kompetanseheving
Hit kan man komme – uavhengig av alder og funksjonsnivå – for å prøve ut ulike idretter. Målet er å senke terskelen for å prøve nye aktiviteter, og dermed få flere inn i aktiviteter ute i idrettslagene.
I tillegg jobber Paraidrettsenteret for å heve kompetansen om paraidrett og tilrettelegging i idrettslag, i skolen og blant faggrupper, både i det offentlige og i det private.
Fra paraidrettsenter til lokalt idrettslag
Senteret er tilgjengelige for hele fylket, og selv om senteret ligger på Ranheim er det mulig å delta på både utprøvingsdager og kompetansehevende tiltak mange andre steder i fylket. Det siste kan for eksempel være aktuelt for trenere eller gymlærere.
Senteret er naturligvis universelt utformet, og her er det lagt vekt på at alle skal ha enkel tilgang overalt. Det gjelder alt fra kafédelen og parkering, til garderobe og de ulike arenaene. Inne på senteret er det mulig å teste for eksempel el-innebandy, rullestolbasket, teppecurling eller lydskyting.
Når en deltaker finner en idrett vedkommende er interessert i, bistår senteret med å videreføre aktiviteten i det lokale idrettslaget. Det kan skje gjennom veiledning av trenere og idrettslag, slik at personen det gjelder får en god overgang til å drive idrett i egen klubb.
– Dette er et senter som vi vil at alle skal ha kjennskap til. Det skal ikke være vanskelig å finne ut hvor man kan henvende seg om paraidrett i Trøndelag, i løpet av ett år tror jeg de fleste vet det, sa prosjektleder og rådgiver i Trøndelag idrettskrets, Per-Einar Johannessen til idrettsforbundet.no under åpningen av hallen.
"Nå har jeg kommet hjem"
KKenneth Buaas Aas jobber som informasjons- og aktivitetsmedarbeider ved paraidrettssenteret. Han har selv kjent på kroppen hva tilrettelegging og fellesskap kan bety.
– Jeg har gjennomgått flere kreftbehandlinger som har ført til en amputert fot og en fjernet lunge, sier Aas.
Han har alltid vært aktiv, men etter sykdomsperioden ble mye av treningen alene. Det endret seg da han begynte på paraidrettssenteret – og det parallelt ble opprettet et sittevolleyball-lag i Trøndelag.
– Da fikk jeg kjenne på den fellesskapsfølelsen som jeg hadde savnet tidligere.
Erfaringene hans preger også jobben han gjør i dag.
– Når man får være en del av et treningsmiljø og et fellesskap, gjør du deg fort noen tanker om hvor mange som kunne fått det bedre ved å være med i et treningsfellesskap.
For Kenneth handler arbeidet om mer enn aktivitet og idrett.
– Nå har jeg kommet hjem. Å få muligheten til å jobbe med hjertebarnet mitt og gi tilbake er en fantastisk følelse.
