– Å hjelpe pasienter med røykeslutt er det mest effektive enkelttiltaket for å forbedre pasientens helse

Stipendiat Karin Pleym mener det er behov for mer kunnskap om implementering av effektive røykesluttintervensjoner i klinisk praksis.

I SAMARBEID MED

Navn: Karin Pleym
Alder: 52 år
Stilling: Sykepleier og phd-stipendiat
Arbeidssted: Drammen sykehus, med.avd, enhet for forskning
Bakgrunn: Master i klinisk sykepleie fra Høgskulen på Vestlandet

Karin Pleym, stipendiat

– Sigarettrøyking er en sterk og uavhengig årsak til utvikling og progresjon av hjerte-karsykdom, og reduserer forventet levealder med gjennomsnittlig ti år.

– I dette forskningsprosjektet skal vi evaluere effekten av en røykesluttintervensjon i samhandling mellom sykehus og kommunale frisklivsentraler.

– Pasienter som er innlagt på sykehus med hjertekarsykdom og er daglig røykere tilbys en motiverende samtale med sykepleier inkludert undervisning i korrekt bruk av legemidler for røykeslutt. Etter utskrivelse får pasientene tilbud om 12 ukers oppfølging i frisklivsentral hvor de også tilbys gratis legemidler for røykeslutt.

Hvorfor er dette viktig?

– Sigarettrøyking er en sterk og uavhengig årsak til utvikling og progresjon av hjerte-karsykdom og reduserer forventet levealder med gjennomsnittlig ti år. Røykeslutt etter en hjerte-kar-hendelse som for eksempel hjerteinfarkt reduserer risikoen for dødelighet av kardiovaskulær sykdom med 36 prosent over 2 år. Bruk av tobakk har betydelige negative økonomiske konsekvenser for både helsevesenet og samfunnet for øvrig.

– Å hjelpe pasienter med å oppnå permanent røykeslutt er derfor det mest effektive enkelttiltaket helsepersonell kan gjøre for å forbedre pasientens helse. Det er behov for mer kunnskap om hvordan man kan implementere effektive røykesluttintervenjoner i klinisk praksis.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Vi ønsker å finne ut om den planlagte røykesluttintervensjonen er gjennomførbar i klinisk praksis. Får vi flere til å delta på røykesluttprogrammet i frisklivsentralen, er det flere som benytter legemidler for røykeslutt og greier flere å lykkes med å bli røykfrie?

– Vi vil også gjøre en helse-økonomisk analyse for å se om tilbudet er kostnadseffektivt. Videre vil vi se på faktorer som er assosiert med røykeadferd fordi kunnskap om dette kan være nyttig for å designe andre tiltak for de som ikke lykkes med røykeslutt på tross av deltakelse i dette aktuelle røykeslutt-tilbudet som vi her tester effekten av.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Det er gjennomført et pilotprosjekt som ga lovende resultater som vi nå håper å kunne verifisere i hovedstudien vår. Resultatene fra pilotprosjektet ble nylig lagt frem på ESC Cardiology Congress 2022 i Barcelona hvor stipendiaten hadde et posterfremlegg.

– Hovedstudien er i gang og vi rekrutterer nå pasienter fra tre av fire sykehus i Vestre Viken Helseforetak.

Hypoteser

  1. hypotese: Den intensive intervensjonen fører til høyere deltakelse i frisklivsentral og mer bruk av legemidler for røykeslutt og dermed høyere prevalens av ikke-røykere etter seks måneders oppfølging sammenlignet med lavterskelintervensjonen.
  2. hypotese: Den intensive intervensjonen fører til minst 15 prosent høyere prevalens av røykeslutt etter seks måneders oppfølging, sammenlignet med lavterskelintervensjonen. Den intensive intervensjonen viser seg å være kostnadseffektiv.
  3. hypotese: Psykologiske plager, det å ikke delta i frisklivsentralens røykeslutt-tilbud, og det å ikke bruke legemidler for røykeslutt er de viktigste potensielt modifiserbare faktorene knyttet til vedvarende røyking.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Prosjektet utgår fra den tverrfaglige forskningsgruppen NORCOR i Medisinsk avdeling, Drammen sykehus som er grunnlagt og ledet av John Munkhaugen. Det er etablert samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalforeningen for folkehelsen. I tillegg er eksperter på røykeslutt professor Serena Tonstad og professor Toril Dammen viktige bidragsytere. Prosjektet involverer tre av fire sykehus i Vestre Viken og omkringliggende frisklivsentraler.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– NORCOR har en tverrfaglig sammensatt brukergruppe med fastleger, hjertesykepleiere og to tidligere hjertepasienter som er brukerrepresentanter hos LHL Buskerud og Mental Helse. Disse har deltatt siden 2016 og har derfor opparbeidet seg god erfaring med arbeidet. Øivind Kristensen fra Nasjonalforeningen og Jorunn Killingstad fra Modum Frisklivssentral er begge brukerrepresentanter i styringsgruppen i det omsøkte prosjektet.

– Øvrige medarbeidere fra frisklivsentralene har også deltatt som brukere i prosjektet. Gjennom sin kunnskap og klinisk erfaring har disse ressurspersonene god innsikt både i utfordringer og behov knyttet til røykeavvenning og samhandling mellom tjenestenivåene. De har derfor gitt verdifulle innspill i diskusjon av design, praktisk gjennomføring og utarbeidelse av pasientinformasjon/spørreskjema. Brukergruppen vil være med å diskutere resultatene og kliniske implikasjoner når disse foreligger og bidra med bred formidling til relevante målgrupper gjennom sine kanaler og nettverk.

– Resultatene fra studien vil bli viktig for Nasjonalforeningens folkehelsearbeid og tilfører ny kunnskap som kan styrke deres arbeid med råd og kommunikasjon om røyking til pasienter gjennom «Hjertelinjen». Nasjonalforeningen vil også bidra til formidling av resultatene.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Så langt vi har kunnskap om er dette den første studien som tester ut en samhandlingsintervensjon mellom sykehus og frisklivsentraler med tilbud om gratis legemidler for røykeslutt i Norge.

Søknadssammendrag