Rus i bildet – Fotostemmer fra folk med utviklingshemming

Engangskameraet er verktøyet til de tretten deltakerne i dette prosjektet. Kameraet har de brukt til å fortelle om noe de sjelden blir spurt om: hva de selv forbinder med rus.

Prosjektet handler om hva personer med utviklingshemming og lærevansker selv forbinder med rus. Gjennom prosjektet har de tretten deltakerne brukt fotografi til å utforske og formidle egne tanker, følelser og erfaringer.

Målet har vært at fotografene skal bli lyttet til og ha eierskap til sin egen historie, samtidig som bildene vekker nysgjerrighet, skaper refleksjon og bidrar til mindre stigma, både blant personer med utviklingshemming, fagfolk, pårørende, beslutningstakere og i samfunnet ellers.

Repetisjon, forutsigbarhet og trygghet var bærende for opplegget. Gruppa deltok på samlinger for å lære teori og trene på fotografering. Samlingene var sosiale, med god tid til mat, prat og hygge. Mellom samlingene tok deltakerne bilder, som de delte og snakket om ved neste møte, og til sammen ble bildene til en fotobok og en utstilling.

Du velger selv hva du vil fortelle

Etter hvert som fotografene jobbet fram sine tanker om rus, ble uttrykket tydeligere. Prosessen ble avsluttet med at hver fotograf tok ett bilde med profesjonelt kamera, etter å ha jobbet lenge med budskap, motiv og uttrykk. Alle hadde individuelle samtaler om motivet og bildet sitt. Det de selv forteller om bildet, henger også i utstillingen.

De tretten bildene ble vist i en profesjonelt kuratert fotokunstutstilling ved Gallerii i Tønsberg. Her ble bildene og historiene presentert som ekte fotokunst, med respekt for fotografenes egne valg.

Får dele egne tanker, følelser og erfaringer

Personer med utviklingshemming blir ofte snakket om, men får sjelden dele egne perspektiver. Dette gjelder også når rus er tema.

I prosjektet er det fotografene selv som styrer. Her har de valgt hvilken historie de vil formidle, og hvordan det skal gjøres. Her er det ikke én historie om utviklingshemming og rus, men alle har fått dele sin egen forståelse og sine erfaringer. Historiene rommer også noe gjenkjennelig, som kan treffe mennesker på tvers av livssituasjon og forutsetninger.

Gjennom bilder kan man uttrykke noe uten å bruke så mange ord, og bildene fungerer på den måten godt som samtalestartere.

Stolte fotografer og godt besøk

Tilbakemeldingene på prosjektet og utstillingen har vært gode. Deltakerne sier at det har vært gøy og lærerikt. De er stolte av bildene, av fotoboka og av utstillingen. Besøkende på Gallerii i Tønsberg har omtalt utstillingen som fin og viktig, og de roser at galleriet gir plass til nye stemmer og uttrykk.

«Et godt lokalsamfunn skapes ikke bare ved at vi legger til rette for mennesker, men når mennesker får mulighet til å delta, uttrykke seg og bli lyttet til», sa Frank Pedersen, ordfører i Tønsberg. Han trakk også fram hvordan kunst kan gi oss muligheten til å låne et annet menneskes blikk på verden.

Gjennom en digital fotobok, pop-up-utstillinger og film som viser kunstutstilling og historiene, kan utstillingen leve videre og tas med til konferanser, biblioteker, arrangementer og andre møteplasser. På den måten kan dette prosjektet fortsette å bidra til økt forståelse og mindre stigma.