Samvær for barn med migrasjonsbakgrunn i fosterhjem
Stadig flere barn i fosterhjem har en annen kulturell bakgrunn enn familien de vokser opp med. Eirinn Ljones skal forske på hvordan den kultuelle identiteten ivaretas.
I SAMARBEID MED
– Barnevernet har da ansvar for å vektlegge barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når beslutninger fattes. Dagens praksis har imidlertid fått kritikk av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen for å ikke ivareta barns kulturelle rettigheter godt nok, blant annet når det kommer til vurdering og fastsettelse av samvær, samt oppfølging og tilrettelegging for samvær til barnets best.
– I dette forskningsprosjektet undersøker vi hvordan barn og foreldre med migrasjonsbakgrunn opplever kontakten og samværet de har med hverandre. Vi har særlig fokus på kvaliteten på samarbeidet mellom barn, foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten, barns muligheter for å påvirke samværsordningen, samt betydningen av språk, kultur og identitet i arbeidet med samvær og kontakt.
– For å få dybdekunnskap om barn sine erfaringer, vil vi både intervjue barn og be barn om å ta bilder som representerer «hjem» for dem. I tillegg vil vi intervjue foreldre om deres erfaringer med å ha kontakt og samvær med sine barn i fosterhjem, inkludert hvordan samarbeidet med barnevernet og fosterforeldrene fungerer. I et samfunn preget av stadig større mangfold kan prosjektet bidra med kunnskap om hvordan kultursensitiv og likeverdig praksis til barns beste kan se ut.
Prosjektet er knyttet til en større studie: Hjem og (dis)kontinuitet: Fosterhjem for barn med migrasjonsbakgrunn (HoMi).
I prosjektet legger en til grunn at det «å føle seg hjemme» er en kompleks sosial prosess, som innebærer opplevelser av trygghet, autonomi og gjenkjennelighet (Boccagni, 2017).
Hvorfor er dette viktig?
– Det er krevende for barn å etablere en følelse av tilhørighet og «hjem» i fosterhjem. Flyttingen innebærer ofte en rekke brudd og diskontinuitet, som nye hverdagsrutiner og brutte relasjoner til familie og slekt, venner, skole og nabolag. Barn med migrasjonsbakgrunn må i tillegg ofte tilpasse seg en hverdag med norsk som språk, nye tradisjoner og religiøse begivenheter.
– Forskning tyder på at samvær mellom barn i fosterhjem og deres foreldre kan bidra til kontinuitet og positiv identitetsutvikling, dersom kontakten tilpasses barnets behov samt at samarbeidet mellom barnets foreldre, fosterforeldrene og barnevernet fungerer godt. For barn med migrasjonsbakgrunn kan samvær også bidra til å sikre «retten til sammen med andre medlemmer av sin gruppe å leve i pakt med sin kultur, bekjenne seg til og utøve sin religion, eller bruke sitt eget språk» (FNs barnekonvensjon art. 30).
– Vi har imidlertid svært begrenset kunnskap om hvordan samvær ivaretar barn med migrasjonsbakgrunns behov, særlig med tanke på kulturelle rettigheter. Dybdekunnskap om hvordan kontakt og samvær med opprinnelsesfamilie påvirker barn sine identitets- og tilhørighetsprosesser i fosterhjem vil kunne belyse viktige aspekt for å utarbeide samværsplaner til barnets beste, for å sikre gode vurderinger, god planlegging og oppfølging av barn i fosterhjem, belyse god praksis for deltakelse og tilrettelegging av samvær, samt gi retning til kultursensitive praksiser.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Målet med prosjektet er å belyse hvordan kontakt og samværsordninger med opprinnelsesfamilie kan støtte barn med migrasjonsbakgrunn sine tilhørighets- og identitetsprosesser i fosterhjem.
