– Som å fremkalle et liv

Det hele er veldokumentert i boka «Husker du da …?», som tar for seg minner fra 1950- og 60-tallet, og skal brukes i erindingsarbeid for demente over hele Norge.

Hopper ingen bukk lenger?

– Det der med å hoppe bukk, det er det ingen som gjør lenger i dag, tror jeg?, sier Magne Kjexrud, som er medlem i erfaringsgruppa i Oslo Demensforening, og forteller:

– Jeg husker at vi drev med det i skoletida også, i frikvarteret. Men nå gikk jo jeg på Kampen skole, så jeg var mest på den siden av byen. Det husker jeg vi drev med i skoletida også, i frikvarteret. Men nå gikk jo jeg på Kampen skole, så jeg gikk mest på den sida av byen.

– Ja, men jeg tror nok de hoppet bukk på denne siden av byen også, sier Kristin Borg, og ler hjertelig.

Borg er leder av Oslo Demensforening, men liker best å kalle seg for demensaktivist. Begge to har vært med i arbeidet med å hente fram minner, som til slutt har blitt til nesten 150 sider med bilder, tekst, følelser og opplevelser.

Boka er støttet med 750.000 kroner av Stiftelsen Dam, gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Blir minnet om hvem man er

Det hele er ført i pennen av Beng-Ole Nordström, som har over 30 års erfaring med erindringsarbeid, blant annet for demente.

– Personer med demens har ofte god hukommelse fra gamle dager, det er korttidshukommelse som ikke fungerer for mange. Med erindringsterapi møter man dem på et felt hvor de kan kommunisere, sier Nordström, og legger til:

– Minner og identitet hører mye sammen, og mennesker med demens kan begynne å miste grepet om sitt eget livstråd, dersom de blir tilstrekkelig glemske og kanskje desorienterte. Da blir et aktivt erindringsarbeid en hjelp til å fastholde livstråden.

– Man får rett og slett et fast holdepunkt i livet?

– Ja, man blir minnet om hvem man er, og hva man har gjort gjennom livet, sier Nordstöm.

Fjernsynsklipp og sangleker

I arbeidet med boka har Nordström og erfaringsgruppa gått gjennom mange hundre bilder, youtube-klipp, musikk og minner.

– Vi har hatt det kjempemoro! Selv om du har demens og glemmer hva du hadde til middag i dag, så husker du jo tilbake til barndommen, så vi har lekt sangleker og sett videoklipp, og hatt det kjempegøy sammen, forteller Kristin Borg.

Unikt med arbeidet med boka er at gruppa har tatt i bruk ulike arbeidsmetoder, blant annet levende bilder, som gamle klipp fra NRK fjernsynet, musikk, bilder og samtaler.

Mimring viktig for alle

Allerede som unge voksne er minner og erindring viktig for oss mennesker. Lukter, smaker, lyder eller bilder kan frembringe sterke følelser – på godt og vondt.

Men når man blir dement, og hukommelsen begynner å svikte, kan erindringsarbeid få en enda dypere dimensjon, som handler om å holde fast ved hverdagen og også gi en økt livskvalitet.

Boka «Husker du da …?» kan brukes både av demente, av pleiepersonell og pårørende, og hensikten er at man kan ha gode studner sammen gjennom mimring.

Som å fremkalle et liv

Mange mennesker med demens har beholdt evnen til dyp refleksjon, og å minnes og reflektere over minner kan gi opplevelsen av sammenheng, fellesskap og mening i livet.

– Det er egentlig veldig sterkt å jobbe med dette. I noen tilfeller kan man møte personer som virker ganske bortreist og fjerne, og man skjønner at man får ikke noe særlig kontakt. Men gjennom å gi tilgang på minner, så trer de frem på nytt, Det er som om man fremkaller et bilde eller fremkaller et liv, sier Nordström.

Denne saken er skrevet med god hjelp fra Sofie Melby, som har hatt arbeidsuke i Stiftelsen Dam.