– Som å fremkalle et liv

Det hele er veldokumentert i boka «Husker du da …?», som tar for seg minner fra 1950- og 60-tallet, og skal brukes i erindingsarbeid for demente over hele Norge.

Hopper ingen bukk lenger?

– Det der med å hoppe bukk, det er det ingen som gjør lenger i dag, tror jeg?, sier Magne Kjexrud, som er medlem i erfaringsgruppa i Oslo Demensforening, og forteller:

– Jeg husker at vi drev med det i skoletida også, i frikvarteret. Men nå gikk jo jeg på Kampen skole, så jeg var mest på den siden av byen. Det husker jeg vi drev med i skoletida også, i frikvarteret. Men nå gikk jo jeg på Kampen skole, så jeg gikk mest på den sida av byen.

– Ja, men jeg tror nok de hoppet bukk på denne siden av byen også, sier Kristin Borg, og ler hjertelig.

Borg er leder av Oslo Demensforening, men liker best å kalle seg for demensaktivist. Begge to har vært med i arbeidet med å hente fram minner, som til slutt har blitt til nesten 150 sider med bilder, tekst, følelser og opplevelser.

Boka er støttet med 750.000 kroner av Stiftelsen Dam, gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen.

– Blir minnet om hvem man er

Det hele er ført i pennen av Beng-Ole Nordström, som har over 30 års erfaring med erindringsarbeid, blant annet for demente.

– Personer med demens har ofte god hukommelse fra gamle dager, det er korttidshukommelse som ikke fungerer for mange. Med erindringsterapi møter man dem på et felt hvor de kan kommunisere, sier Nordström, og legger til:

– Minner og identitet hører mye sammen, og mennesker med demens kan begynne å miste grepet om sitt eget livstråd, dersom de blir tilstrekkelig glemske og kanskje desorienterte. Da blir et aktivt erindringsarbeid en hjelp til å fastholde livstråden.

– Man får rett og slett et fast holdepunkt i livet?

– Ja, man blir minnet om hvem man er, og hva man har gjort gjennom livet, sier Nordstöm.

Fjernsynsklipp og sangleker

I arbeidet med boka har Nordström og erfaringsgruppa gått gjennom mange hundre bilder, youtube-klipp, musikk og minner.

– Vi har hatt det kjempemoro! Selv om du har demens og glemmer hva du hadde til middag i dag, så husker du jo tilbake til barndommen, så vi har lekt sangleker og sett videoklipp, og hatt det kjempegøy sammen, forteller Kristin Borg.

Unikt med arbeidet med boka er at gruppa har tatt i bruk ulike arbeidsmetoder, blant annet levende bilder, som gamle klipp fra NRK fjernsynet, musikk, bilder og samtaler.

Mimring viktig for alle

Allerede som unge voksne er minner og erindring viktig for oss mennesker. Lukter, smaker, lyder eller bilder kan frembringe sterke følelser – på godt og vondt.

Men når man blir dement, og hukommelsen begynner å svikte, kan erindringsarbeid få en enda dypere dimensjon, som handler om å holde fast ved hverdagen og også gi en økt livskvalitet.

Boka «Husker du da …?» kan brukes både av demente, av pleiepersonell og pårørende, og hensikten er at man kan ha gode studner sammen gjennom mimring.

Som å fremkalle et liv

Mange mennesker med demens har beholdt evnen til dyp refleksjon, og å minnes og reflektere over minner kan gi opplevelsen av sammenheng, fellesskap og mening i livet.

– Det er egentlig veldig sterkt å jobbe med dette. I noen tilfeller kan man møte personer som virker ganske bortreist og fjerne, og man skjønner at man får ikke noe særlig kontakt. Men gjennom å gi tilgang på minner, så trer de frem på nytt, Det er som om man fremkaller et bilde eller fremkaller et liv, sier Nordström.

Denne saken er skrevet med god hjelp fra Sofie Melby, som har hatt arbeidsuke i Stiftelsen Dam.

---

Sluttrapport

Bakgrunn

Demens skyldes sykdommer i hjernen og fører til varig kognitiv svikt og funksjonsnedsettelse. Hukommelsen er vesentlig for at vi mennesker skal kunne minnes og holde på vår egen historie. Når hukommelsen svikter blir egne muligheter for å huske fra livet begrenset. Demens får sosiale konsekvenser. Funksjonsnedsettelsen viser seg i samspillet med andre mennesker. En Huskehåndbok er et hjelpemiddel til å vekke assosiasjoner og hente frem minner fra tidligere, det kan være avgjørende for å styrke selvfølelsen og gi livsglede for yngre personer med demens, en gruppe som har få tilbud i dag. Huskehåndboka kan hjelpe personen med demens, familien, frivillige og helsepersonell å hente frem minner fra den rette tiden for personen, et verktøy for minnearbeid for yngre personer med demens.

Oppsummering

Et godt gjennomført og vellykket prosjekt med et veldig godt og konkret resultat; en flott bok som mange har glede av. Vår plan er å fortsatt vise frem boka i alle sammenhenger hvor vi viser frem Nasjonalforeningens materiell. Vi vil også fortsatt vise den frem på Facebooksiden til Nasjonalforeningen med jevne mellomrom. Vi skal trykke den opp i nytt opplag med det som

Prosjektgjennomføring

I løpet av januar 2016 var forfatter Bengt-Ole Nordström i gang med sin del av arbeidet. Dette var å samle stoff og bilder etter temaer, og teste ut stoffet i flere erindringsgrupper for personer med demens. Temaer ble valgt ut etter drøfting i arbeidsgruppen, som besto av demensveileder Liv Anita Brekke, kommunikasjonsrådgiver Lene Haugerud, i tillegg til forfatteren. Det ble gjort avtale med Magnolia Design som skulle jobbe med layout og design av boka. Sammen med forfatteren ble det gjort noen justeringer i forhold til opprinnelig søknad. Det ble etter råd fra forfatteren, bestemt å ikke lage en CD. I stedet ville vi samle musikk og lage lister som kan strømmes eller lastes ned på strømmetjenesten Spotify. Forfatteren har også funnet frem til gode filmsnutter på Youtube, hvor det både er musikk og små filmklipp. Dette er begge svært effektive minnevekkere. Magnolia Design har laget gode måter å vise dette i boka, med ikonene for Spotify og Youtube. I tillegg har vi lagt inn tips til historier som understreker tema i boka. Dette kan lastes ned fra internet, fra bokhylla.no , Nasjonalbibliotekets tjeneste. Magnolia Design har laget et eget ikon for dette også. Boka har 200 bilder

Resultater

Boka ble trykket opp våren 2017 i 2500 eks. Vi hadde lansering på et av Oslos sykehjem, med sykehjemmets beboere som gjester. Boka har blitt godt mottatt. Vi har i samarbeid med Kavlifondet, sendt boka ut til alle landets sykehjem. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger herfra. Boka selges i Nasjonalforeningens nettbutikk, og pr i dag (15/12) har vi solgt nesten 2000 bøker. Vi er godt fornøyd med mottakelsen boka har fått og med salget av den så langt. Boka selges til kostpris, med et lite overskudd som skal brukes til nyopptrykk.

Antall personer i målgruppen

10000

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport.pdf