– Vi vet lite om hvor utbredt mage- og tarmsymptomer er blant eldre

Dette prosjektet er en del av Forskningsreisen

Vår hypotese er at mage- og tarmsymptomer er utbredt blant friske eldre nordmenn, og mer vanlig hos kvinner.

– I dette prosjektet skal vi analysere data fra to tidligere studier for å undersøke hvordan ulike kosthold og kostholdet kvalitet påvirker mage- og tarmsymptomer, bakteriesammensetning i tarmen (tarmflora) og stoffer produsert av tarmbakteriene våre (metabolitter).

– Vi vil se på data fra en toårig randomisert studie hos personer med fedme som har fulgt tre ulike kosthold, samt en populasjonsstudie i friske eldre voksne hvor vi også har kostholdsdata.

Hvorfor er dette viktig?

– Det er stor interesse for koblingen mellom tarmflora, kosthold og helse. Tarmbakteriene påvirkes av kostholdsvanene våre, men betydningen av disse funnene er ikke godt studert. Samtidig, så vet vi lite om hvor utbredt mage- og tarmsymptomer er blant eldre og personer med fedme, til tross for at denne type symptomer kan ha stor påvirkning på livskvalitet.

Hva ønsker dere å finne ut?

– Vi ønsker å kartlegge andelen med mage- og tarmsymptomer blant friske eldre, og utforske hvordan ulike kostholdmønstre henger sammen med tarmflora, tarmrelaterte metabolitter og sykdommer, som irritabel tarm syndrom (IBS). Videre skal vi undersøke hvordan mengde og kvalitet av karbohydrater påvirker mage- og tarmsymptomer, inkludert IBS-plager, tarmflora og dens metabolitter i voksne med fedme.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Prosjekter er todelt, og består av to arbeidspakker. I første arbeidspakke skal vi analysere data fra Hordaland Helseundersøkelse 3 – Mikrobiotastudien. Vi har data fra over 900 personer samlet inn mellom september 2019 og juli 2021. Studien er en del av Hordaland Helseundersøkelse 3 (HUSK3), en stor befolkningsbasert helseundersøkelse blant friske menn og kvinner født i 1950-51 bosatt i Vestland (tidligere Hordaland). Vi skal kartlegge mage- og tarmsymptomer, tarmflora og kosthold, i tillegg til å måle tarmrelaterte metabolitter i avføring og blod.

– I arbeidspakke 2 bruker vi data fra CARBFUNC-studien. Dette er en toårig randomisert kontrollert studie der 192 personer med fedme har fulgt tre ulike kosthold. De tre kostholdene hadde likt innhold av energi (kalorier) og proteiner, men ulike mengde og kvalitet av karbohydrater. Studien ble gjennomført mellom januar 2017 til mai 2021. Vi skal også her se på mage- og tarmsymptomer, tarmrelaterte metabolitter og tarmflora.

Hva er deres hypotese?

– Vår hypotese er at mage- og tarmsymptomer er utbredt blant friske eldre nordmenn, og mer vanlig hos kvinner. Videre tror vi at et kosthold med høyt inntak av raffinerte karbohydrater og tilsatt sukker, samt et lavt inntak av kostfiber er forbundet mer mage- og tarmsymptomer, redusert mangfoldet i tarmfloraen og mer skadelige metabolitter og bakterier i tarmen.

– Vi har også en hypotese om at utover mengde karbohydrater, så påvirker også kvaliteten av karbohydratene vi spiser mage- og tarmsymptomer, tarmflora og tarmrelaterte metabolitter.

Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?

– Initiativtaker for prosjektet er professor Gülen Arslan Lied, leder for Senter for Ernæring ved Universitet i Bergen. Andre involverte i prosjektet er professor Simon Erling Nitter Dankel, professor Jan Gunnar Hatlebakk og professor Ottar Nygård. I tillegg er det en rekke andre lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere med i prosjektet.

– Prosjektet er forankret ved Seksjon for fordøyelsessykdommer, Medisinsk Klinikk, Haukeland Universitetssjukehus, og Mage-tarmforbundet er med som brukerorganisasjon.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Vi har med oss to brukerrepresentanter i prosjektet; en fra Magetarm-forbundet og en fra Landsforeningen for Overvektige. Brukerrepresentanten fra Landsforeningen for Overvektige har bidratt som brukerrepresentant i CARBFUNC-studien fra starten, og var involvert i planlegging og gjennomføring av studien. Begge brukerrepresentantene vil aktivt involveres videre i dette prosjektet, og blant annet kommunisere resultater til aktuelle grupper og offentligheten, i tillegg til å bidra med hvordan resultatene kan implementeres og videreføres.

Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?

– Ja, det er viktig for meg å formidle at prosjektet ikke kun har som mål å se på sammenheng mellom mage- og tarmsymptomer og kosthold, men også bidra til å bedre livskvaliteten hos eldre og personer med fedme, gjennom resultatene vi får!