Terapiridning i små kohorter
Små grupper ble løsningen for at Haugesund Rideklubb skulle fortsette aktiviteten underpandemien.
Da pandemien stengte landet i mars betydde det også full stopp for terapiridningstilbudet til Haugesund Rideklubb. Her får barn, unge og voksne med nedsatt funksjonsevne et tilbud om både ridning og stell av hest.
For mange er dette den eneste fritidsaktiviteten de deltar på, og dermed måtte rideklubben tenke nytt for å inkludere sine medlemmer.
– Det ble tydelig hvor mye ridningen da ble savnet, og vi ønsket derfor å lage et tilbud så snart muligheten var der. Ulike løsninger ble diskutert over tid, spesielt for å kunne finne den beste løsningen med tanke på smittevern og hvordan vi kan få det til å fungere på best mulig måte for alle, sier tidligere prosjektleder Kathrine Olsen.
Gode løsninger uansett hva som skjer i samfunnet
Digitale løsninger er naturlig nok ikke et alternativ, og dermed så rideklubben på muligheten for å lage trygge tilbud med fysisk oppmøte.
– Vi er opptatt av at alle mennesker skal ha godt fritidstilbud uansett om de har nedsatt funksjonsevne eller andre helseutfordringer. Når man ved terapiridning kan kombinere viktig terapi og fysikalsk behandling med en fritidsaktivitet, så er det viktig å få gjennomført og opprettholdt et slikt tilbud. Det er viktig å finne gode løsninger uansett hva som skjer i samfunnet, sier Olsen.
Trygge tilbud
Løsningen ble å sette sammen mindre kohorter, samt å øke smittevernet. Terapiridning ledes av spesialtrente fysioterapeuter og både disse og andre ansatte ved ridesenteret fikk opplæring i godt smittevern.
– Vi ønsker å lage gode og trygge tilbud slik at de kan fortsette med positiv og viktig trening og aktivitet, og også at deltakerne kan få delta uten at det blir en stor økonomisk ekstrakostnad for dem eller deres pårørende. Derfor har det vært viktig med støtten fra Stiftelsen Dam som blant annet har dekket rytterandelen, sier prosjektleder.
Gjennom prosjektet har deltakerne fått god kontakt med hesten, fått mestringsopplevelser og flere av dem har begynt å ri alene.
– Prosjektmidlene har også gitt oss anledning til å kurse medhjelpere om diagnoser, epilepsi, førstehjelp, individuelle målsetninger og håndtering av hest. Dette har ført til at vi har en meget stabil og eksepsjonelt motivert gjeng som stiller opp hver uke, forteller ny prosjektleder, Tone Grinde Seeberg.
Bra med mindre grupper
Hun forteller om gode tilbakemeldinger på prosjektet, og at de små kohortene har vært lærerike også for fremtiden.
– Små kohorter er veldig bra, både med tanke på smittevern, men også den mer individuelle oppfølgingen rytteren får. Vi håper at gjennomføringen av terapiridningstimene blir roligere når hver rytter får fast personell og mer oppmerksomhet med færre på hver gruppe, sier hun og legger til:
– Vi håper og tror at små kohorter er veldig bra for disse rytterne og at vi kan fortsette med det etter prosjektet er ferdig.
