«Jeg har lyst til å møte et annet menneske som husker navnet mitt»

– For noen er det veldig sårbart å være en del av dette prosjektet. For mange er det enormt tabubelagt å ha en opplevelse av ensomhet, sier prosjektleder Sanne Knorborg, i Hordaland Røde Kors.

Hun leder prosjektet Sosial resept, som er et samarbeid mellom Røde Kors, fastleger og Høgskulen på Vestlandet (HVL).

I prosjektet kan pasienter som føler seg ensomme, bli henvist til Hordaland Røder Kors, av fastlegen.

– Da inviterer vi dem til en samtale for å kartlegge behovene deres, og så hjelper vi dem i kontakt med en aktuell aktivitet som kan bidra til sosialisering, sier Sanne Knorborg, prosjektleder for Sosial resept.

Et etterlyst verktøy blant fastlegene

Så langt er 38 fastleger i Bergensområdet med i prosjektet, og interessen øker. Ifølge Knorborg har behovet for et slikt tilbud vært stort.

– En fastlege sa til oss nylig at dette tiltaket skulle vi hatt for lenge siden. Fastlegene sitter med mange pasienter som de rett og slett ikke vet hvor de skal henvise, sier Knorborg.

– Det handler om å bli sett

Selv om aktivitet er en viktig del av tilbudet, handler det ofte om noe mer grunnleggende. For mange er ensomheten så stor, at de ikke har andre sosiale møtepunkter enn fastlegen.

– På det første møtet, så sier de til meg «jeg har lyst til å møte et annet menneske som husker navnet mitt. Eller som har lyst til å ta en kopp kaffe med meg», sier Knorborg.

For mange er det nettopp dette som er inngangen til endring, et møte med et annet menneske.

Ulike behov – ulike løsninger

Deltakerne i prosjektet har ulike behov, og det gjenspeiles i aktivitetene de kobles på.

– Det handler om at deltakerne har vært sosialt isolert over lengre tid, altså sosial isolasjon, eller om forebygging av ensomhet. Det er to veldig forskjellige ting, og to forskjellige målgrupper, sier Knoborg.

Samtidig har prosjektet bygget opp et bredt nettverk av samarbeidspartnere i Bergen.

– Det finnes enormt mange aktiviteter i Bergensområdet som er gratis, og vi har etablert god kontakt med flere aktører. Vi samarbeider blant annet med Bergen Idrett sør, som har over 40 forskjellige aktivitetstilbud. Vi samarbeider også med en badstu, hvor deltakerne kan få gratis adgang til badstu-tilbudene deres, sier Knorborg.

– Et komplekst folkehelseproblem

Parallelt med utprøvingen forskes det på effekten av sosial resept. Anne-Siri Fismen fra Høgskulen på Vestlandet (HVL) er en av forskerne som samarbeider med prosjektet.

– Ensomhet er et komplekst folkehelseproblem, som krever samarbeid for å kunne løse det, og der har samarbeidet med Røde Kors vært helt avgjørende, sier hun.

Ensomhet rammer mange

Fismen understreker at det er vanlig å føle seg ensom i perioder, men at det er et viktig skille mellom midlertidig og helseskadelig ensomhet.

– De som er såpass preget av ensomheten sin at de blir syke av det, utgjør rundt fem prosent av befolkningen. Så selv om det er et lavt tall så utgjør det mange mennesker, i et lite land som Norge, sier Fismen.

Et sentralt poeng ved metoden er hvordan den kobler ulike deler av samfunnet sammen.

– Sosial resept kobler den tradisjonelle helsetjenesten opp mot det som skjer helt utenfor helsetjenesten, og treffer målgruppen der de lever sine dagligdagse liv, og det er jo nettopp der helse skapes, sier Fismen.

Skal testes i norsk kontekst

Erfaringene med sosial resept fra England har vist positiv effekt på mental helse. Nå skal modellen prøves ut og tilpasses norske forhold.

– Nå skal vi gjøre en feasibility-studie (mulighetsstudie red.anm.), for å se hvordan sosial resept fungerer i en Norsk kontekst. Vi må se på de som ønsker å delta i studien, høste deres positive og negative erfaringer, og bruke den kunnskapen inn i videre prosjekter, sier Fismen.

Målet er at erfaringene fra Bergen kan gi grunnlag for videre utvikling.

– Vi håper dette prosjektet kan rulles ut flere steder med flere involverte, og da blir dette erfaringsgrunnlaget og samarbeidet helt avgjørende i det videre arbeidet i kampen mot ensomhet, sier Fismen.