Det lyser oransje fra vinduene på akuttavdelingen ved St. Olavs hospital avdeling Østmarka. Foto: Anders Kjellevold/Stiftelsen Dam

Hver kveld klokken 18.30 endrer lyset seg på en av de to avdelingene på akuttmottaket på St. Olavs hospital avdeling Østmarka i Trondheim. Alt blått lys blokkeres ut. Filtrerende film på glassdører og vinduer, sammen med tilpassede lyspærer, sørger for det. Resten av kvelden går pasienter og ansatte rundt i lett oransjefargede omgivelser.

– Det oppleves som ganske behagelig av pasienter. Lyset gir en dempet stemning, forteller overlege Knut Langsrud.

På denne måten håper man å bedre pasientenes sovemønster. Når vi ser blått lys får nemlig hjernen beskjed om at vi skal være våkne. Forsvinner det blå lyset vil kroppen få signal om at det er mørkt og tid for å sove. Hypotesen er at fravær av blått lys skal bedre pasientenes døgnrytme.

Lykkes det, vil det også virke positivt for behandlingen. Det er dokumentert sammenheng mellom søvn og psykisk helse. Sover du godt er det lettere å bli frisk.

Det er stor kontrast mellom en gang med vanlig lys, og en hvor alt blått er blokkert ut. Foto: Anders Kjellevold/Stiftelsen Dam

Medikamentfri søvnbehandling

Psykologspesialist Håvard Kallestad er prosjektleder for søvnforskningsprosjektet. Han forteller at de fleste pasientene har hatt søvnproblemer i land tid.

– Søvnvansker er noe som går igjen hos alle pasienter i psykiatrien.

Problemene er i de fleste tilfeller knyttet til døgnrytmen.

– Vi kaller det trekkspillsøvn. I perioder sover de lite, i perioder sover de mye. Jo større søvnproblemene er, jo lenger er de innlagt. Vi ser også at det er sammenheng mellom søvnproblemer og utagering.

Tidligere har man tenkt at søvnproblemene er en sideeffekt av psykiske problemer.

– Problemet er at det ikke stemmer med data. Når vi behandler folk for depresjon mister de ikke søvnvanskene etterpå. Derimot kan søvnvansker være med på å opprettholde psykiske lidelser.

Forskerne håper med lysprosjektet å få etablert nye måter å behandle pasienter med akutt forverring av psykisk lidelse, uten bruk av medikamenter.

Overlege Knut Langsrud (f.v.), stipendiant Patrick Faaland, psykologspesialist Håvard Kallestad og stipendiant Kaia Kjørstad er alle involvert i prosjektet. Foto: Anders Kjellevold/Stiftelsen Dam

Fakta: Søvn og mørke

  • Melatonin er døgnrytmehormonet som kroppen vår lager når det er mørkt.
  • Blått lys undertrykker utskillelsen av melantonin og gjør det vanskeligere å sove.
  • Blått lys finnes i dagslys, de fleste vanlige lyskilder, samt skjermer på mobiltelefoner, datamaskiner og fjernsyn.
  • Ved å skjerme ut det blå lyset får man en lignende effekt som av mørke.
  • Melatonin selges ofte som en sovepille, men det virker først og fremst på døgnrytmen.

Nyskapende forskning

Utgangspunktet for forskningen er enkelt: I mørke produserer kroppen hormonet melatonin, som starter de prosessene som til slutt gjør at vi sovner. Overlege og forsker Tone Henriksen ved Haukeland sykehus og Universitetet i Bergen oppdaget at man ved å blokkere ut blått lys kan behandle pasienter med mani med bruk av slike briller.

Henriksens studie baserte seg på bruk av briller som filtrerer ut blått lys. Problemet er at mange pasienter som er lagt inn på en akuttpost er for syke til at de klarer å bruke brillene sammenhengende i mange timer hvert døgn. For å teste hypotesen var det derfor nødvendig å blokkere ut alt blått lys i en hel avdeling.

På akuttpostens andre avdeling er lyset som normalt. Det gir forskerne mulighet til å sammenligne resultatene mellom pasientene som oppholder seg i et miljø uten blått lys på kveldstid, og et miljø med vanlig belysning. Studien har involvert 500 pasienter og gått over seks måneder. Forskerne har målt lengde på innleggelse, bedring av tilstand og søvn, suicidalitet og voldsrisiko.

I tillegg til vanlig kontakt med pasientene får forskerne data om søvnmønsteret fra sensorer installert på hvert rom. De registrerer pasientenes søvn og pustemønster. Dette er et eget utviklingsprosjekt på Østmarka.

Problemet med dagens praksis er at sykepleiere må gå inn på rommet til pasientene flere ganger i timen for å gi tilsyn. Selv om dette er for å ivareta tryggheten til pasientene, er det også et problem at pasientene kan bli vekket flere ganger i timen av dette.

Håpet er at i fremtiden vil leger og sykepleiere kunne sjekke om pasienten sover eller våken, uten å måtte gå inn på rommet. Dermed kan man la pasienter som sover få sove videre uten forstyrrelser, mens de som er i behov for tilsyn kan få det.

Overlege Knut Langsrud på et av pasientrommene på akuttposten. Det oransje lyset er både på pasientrommene og i alle fellesarealene. Foto: Anders Kjellevold/Stiftelsen Dam

Stor interesse

Allerede har det kommet flere besøk fra andre psykriatiske sykehus, i inn- og utland som ønsker å se på lysprosjektet og sensorteknologien. Overlege Langsrud er optimist med tanke på videre forskning.

– Ideen med å blokkere ut blått lys er helt ny, men vi vet allerede at det har innvirkning på døgnrytmen. Forsøkene til nå har vist at det har fysiologisk effekt og lagt grunnlaget for flere studier.

Lyspærene på avdelingen sender ut et rød-oransj lys som kamera har vanskelig for å fange opp

Eneste offentlige behandlingstilbud

Som ledd i søvnforskningen på klinikken er det etablert en egen søvnklinikk på akuttposten. Klinikken er unik i norsk sammenheng, og det eneste offentlige behandlingstilbudet for insomni og døgnrytmeproblemer i landet. Årlig tar de imot 300 pasienter.

At man har en egen klinikk er en stor fordel for forskningsarbeidet, mener Langsrud.

– Klinikken gjør at vi kan behandle og samtidig drive forskning. Det er en stor fordel for stipendiatene som får møte ekte pasienter, og ikke bare må jobbe med tall og studier.

Betydning for mange

Søvnkvalitet er noe som angår alle. Forskningen kan derfor ha effekt også utenfor psykriatrien, påpeker stipendiat Kaia Kjørstad.

– Søvn har stor påvirkning på funksjonsnivået på dagen. Vi kan undersøke hvilken effekt søvnbehandling har på andre områder, for eksempel om man fungerer bedre på jobb.

Psykologspesialist Håvard Kallestad forteller at støtten fra Dam har vært avgjørende for utviklingen av søvnklinikken

– Støtten fra Dam har gjort at vi har kunnet utvikle oss sånn som vi har gjort, sier han.

Prosjektet fikk støtte til stipendiat Kaia Kjørstads doktorgradsprosjekt gjennom Rådet for psykisk helse.

Kommunikasjonssjef Hege Bjørnsdatter Braaten (f.v.) og generalsekretær Hans Christian Lillehagen fra Stiftelsen Dam tester briller som blokkerer ut blått lys sammen med spesialrådgiver Charlotte Lundgren fra Rådet for Psykisk helse. De tre besøkte prosjektet som en del av «Dam-tur». Foto. Anders Kjellevold/Stiftelsen Dam

Dam-tur

Høsten 2019 skiftet Stiftelsen Dam navn, og i den forbindelse spurte stiftelsen alle medlemsorganisasjonene om de kunne invitere generalsekretær Hans Christian Lillehagen til et av sine favorittprosjekter.

Rådet for psykisk helse valgte prosjektet «Utvikling av terapeutisk sykehusbygg», og Lillehagen er imponert over det han fikk se.

– Dette er veldig interessant, og særlig spennende er det jo at de så langt har veldig gode resultater. Dersom det viser seg at behandling med oransje lys har en god effekt for pasientene vil det være banebrytende forskning, ikke bare her i Norge, men også internasjonalt, sier han, og legger til:

– Vi vet jo at søvnproblemer rammer veldig mange, så jeg vil tro at forskningen også kan ha betydning for langt flere enn gruppen som deltar i dette forskningsprosjektet.

Her kan du se alle prosjektene som skal besøkes gjennom Dam-tur:

Prosjektinformasjon

Ordningsnavn
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Utvikling av et terapeutisk sykehusbygg
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Ekstern instans
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap
Prosjektleder/forsker

Kaia Kjørstad

Hovedveileder

Håvard Kallestad

Bevilget
2018, 2019, 2020
Startdato
01.06.2018
Sluttdato
31.05.2021
Status
Under gjennomføring

Søknadssammendrag

  • Pasienter som legges inn på psykiatrisk akuttpost har en alvorlig forverring av en psykisk lidelse. Formålet med innleggelse er akuttbehandling og stabilisering av tilstand. Behandlingen er ofte basert på farmakologiske tiltak, men nye og effektive medikamentfrie tiltak er nødvendig og etterspurt av både myndigheter og brukere.

    Dette prosjektet er basert på ny basal fysiologisk forskning om hvordan lys med spesifikke frekvenser (blått lys) kan ha en negativ innvirkning på søvn og døgnrytme. Videre har man i en oppsiktsvekkende behandlingsstudie funnet at å bruke briller som blokkerer blått lys kan være en svært effektiv, medikamentfri behandling av alvorlig psykisk lidelse. Et problem med slik behandling er at det kan være vanskelig for svært syke pasienter å ha på seg slike briller. En mulig løsning kan da være å integrere belysning som er blokkert for blått lys.

    Ved hjelp av ny lysteknologi har vi laget en ny psykiatrisk akuttpost på St. Olavs Hospital, Østmarka, der halve avdelingen blir blokkert for blått lys på kvelden og natten. Dette gjør at alle som oppholder seg i avdelingen vil kunne få en medikamentfri behandling gjennom å være i bygget. Dette er unikt i verdenssammenheng og vil potensielt kunne være et gjennombrudd i måten vi forstår behandling av alvorlige psykiske lidelser og hvordan akuttpsykiatriske sykehus bygges i fremtiden. I dette pilot-prosjektet ønsker vi å undersøke hvordan det oppleves å være i dette bygget og om det å være i bygget påvirker fysiologiske og psykologiske prosesser relatert til psykiske lidelser.

    Ti friske personer vil bli inkludert i en studie der de bor 4 dager på den siden av akuttposten som er blokkert for blått lys og 4 dager på den siden av akuttposten som har normal lyssetting i et randomisert cross-over design. Vi vil undersøke om det er forskjeller mellom de to gruppene på: døgnrytme, aktivitetsnivå, hjerteratevariabilitet, søvn, nevropsykologisk funksjon samt opplevelsen av det å være i posten og om byggets funksjon blir påvirket av å blokkere blått lys. Prosjektet utføres i samarbeid mellom Brukergruppa i Psykisk Helsevern ved St. Olavs Hospital, institutt for psykisk helse, institutt for arkitektur, psykologisk institutt og institutt for nevrovitenskap ved NTNU.