Det jeg skulle ønske du kunne visst

Mandag 11. mai 2019 lanserte Norsk Epilepsiforbund sin nye film «Det jeg skulle ønske du visste».

– Ideen til dette prosjektet kom opprinnelig fra en mor som skrev til oss og ønsket at vi skulle lage en slags manual eller veiledning til foreldre og unge om hvordan de kan fortelle venner om epilepsien uten å bli stemplet som dumme eller rare, forteller prosjektleder og kommunikasjonsrådgiver i Epilepsiforbundet Lena Rossevik.

Ungdom i arbeidsgruppa

Målgruppen for filmen er unge i alderen 11-18 år.

– For at vi skal treffe målgruppen så godt som mulig, har ungdom med epilepsi vært med i en arbeidsgruppe som har kommet med innspill til manus og vurdert manusutkast, forteller Rossevik.

Filmen er regissert og produsert av Nitteberg Film og TV. Regissør Halvor Nitteberg har laget mange filmer for Epilepsiforbundet tidligere, både de 16 kortfilmene fra 2017 som alle besvarer et spørsmål om epilepsi, og filmene som handler om familier der barna har epilepsi. Du kan se alle disse filmene og flere på Norsk Epilepsiforbunds YouTube-kanal.

Godt samarbeid med ungdommene

Nitteberg synes dette prosjektet var veldig interessant å jobbe med.

– Filmen ble gjort i nært samarbeid med de som vet aller mest om temaet; nemlig unge mennesker med epilepsi. Manuset vi til slutt endte opp med, er i stor grad preget av møter og workshop med de som vet hva de skulle ønske andre visste mer om, sier han.

– Var det noe som var spesielt gøy?

– Jeg synes det var gøy å høre ungdommenes historier, som ofte var morsomme og selvironiske, samtidig som det kan være komisk hvordan en del myter om epilepsi eksisterer der ute, spesielt blant godt voksne, kanskje.

Whiteboardfilm

Nitteberg synes også prosjektet var interessant fordi han som regissør fikk mulighet til å jobbe med et litt annet uttrykk enn det han er vant med. Filmen er en whiteboardfilm, noe som betyr at handlingen tegnes ut for hånd på en hvit bakgrunn, og utfolder seg sammen med historien mens fortellerstemmene snakker.

Det er Esther Buchmann som har tegnet filmen. Hun har laget mange tegnede filmer og whiteboardfilmer, og synes det var en spennende og behagelig prosess å jobbe med denne filmen.

– Vi tok oss god tid til å møtes og til å snakke med ungdom i målgruppa, noe jeg tror gjorde godt for filmen i siste ende.

– Var det noe som var spesielt vanskelig?

– Det var viktig å få innholdet riktig, slik at de unge kan kjenne seg igjen og føle at de vil vise filmen til andre. Dette tok litt tid, men det er også godt å ta seg denne tiden, for å kvalitetssikre prosjektet.

Å ha epilepsi på sin egen måte

Buchmann visste lite om epilepsi da hun gikk i gang med dette prosjektet.

– Jeg visste veldig lite, stort sett bare de vanlige klisjeer som jeg tenker nå at er en forenkling av tilstanden. Å få kommunisert at alle kan ha epilepsi på sin måte, å få vist fram hva man kan gjøre og hvordan venner kan tenke og hjelpe rundt en med epilepsi/anfall, er nyttig både for barn og ungdom og voksne. Vi har alle våre ting som gjør oss «annerledes», og vi er alle mye mer enn en diagnose vi eventuelt har fått.

Norsk Epilepsiforbund håper filmen blir tatt godt imot når den slippes om en uke.

– Vi håper at filmen vil fungere godt slik vi har tenkt, sier Rossevik i Epilepsiforbundet.

– I så fall kan det bli en veldig viktig film som vil bidra til økt forståelse og en lettere hverdag for mange unge med epilepsi.