Her får kreftpasienter hjelp til å leve best mulige liv

Når man får kreftdiagnosen og begynner behandlingen på sykehuset blir man tatt godt vare på. Du trenger liksom bare å møte opp. Men i det øyeblikket man er ferdig med behandlingen, føler man seg plutselig veldig alene.

Elisabeth Rygg er kreftpasient og ble for ikke lenge siden operert for livmorhalskreft. Hun var engstelig for hva som ventet henne når hun skulle returnere til hverdagen, og er sjeleglad for at hun fikk høre om prosjektet «Kreftrehabilitering» i sin hjemkommune Askøy.

– Selv om jeg ikke starter før i september har tilbudet allerede gitt meg veldig trygghet, sier hun.

Skal leve livet best mulig

Prosjektet er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Askøy kommune, og har fått innvilget totalt 2.970.000 kroner i støtte fra Stiftelsen Dam, over tre år. Målet er å forebygge og redusere fysiske og psykososiale følger av kreftsykdom og behandling og gi den enkelte kreftoverlevende hjelp og inspirasjon til å leve livet best mulig.

Tilbudet inkluderer elementer av fysisk aktivitet, psykoedukasjon, individuelle målsettinger, likemannsstøtte og oppfølging basert på kreftoverleverens erfaring og behov.

– Hvis jeg føler behov for et slikt, er jeg helt sikker på at andre også har det. Jeg er ikke unik, sier Elisabeth Rygg.

Geir Vangsnes er distriktssjef for Kreftforeningen Vestlandet og er foreningens representant i styringsgruppen til prosjektet.

– Dette er ikke noe Kreftforeningen hadde klart på egenhånd. For å få til slike prosjekt er man avhengig av både finansiell støtte og en kommune med noen som engasjerer seg i saken, sier Vangsnes.

Mange med betydelige plager

Han sikter til fagsjef for helse og omsorg i Askøy kommune, Anne Kjersti Drange, og prosjektleder og spesialfysioterapeut Oddbjørg Løken.

Løken forteller at prosjektet er basert på en modell beskrevet i May Aasebø Haukens doktorgrad The Cancer-treatment Was Only Half the Work!.

Gruppene består av 8-10 kreftpasienter som samles cirka fire timer hver uke i 12 uker. Undervisningen som gjennomføres har stort fokus på å finne utfordringene mange kreftpasienter møter når de skal tilbake til hverdagen.

Svært mange har betydelige fysiske og psykiske plager, samtidig som mange i omgivelsene har en oppfatning om at de har blitt «friske».

I kurset gis det undervisning i ernæring, i å håndtere jobb og studier og i mestringsstrategier. I tillegg står fysisk aktivitet sentralt.

Vil ha fast tilbud

Totalt skal cirka 90 pasienter gjennom rehabiliteringen og underveis skal erfaringene samles i strukturerte tilbakemeldinger og gjennom fysiske tester. Det skal ende i en pilotstudie.

– Det er viktig fordi vi både sikrer en god evaluering av prosjektet og fordi det gjør at andre kan lære av oss, sier prosjektleder Løken.

Nå jobber prosjektlederne med at dette skal bli et fast tilbud.

– Så får vi se om politikerne ser det behovet vi ser, sier Anne Kjersti Drange.