Årsmelding 2025

• I 2025 fordelte Stiftelsen Dam
  458.872.150
  kroner
• Hele
  1.082
  prosjekter fikk innvilget støtte

Vil du vite mer om året som har gått? Under finner du hele årsmeldingen for 2025. I innholdsfortegnelsen kan du klikke deg direkte til hvert enkelt kapittel.

1. HVA GÅR MIDLENE TIL?

I 2025 fordelte Stiftelsen Dam totalt 458,9 millioner gjennom fire ordinære programmer.

Totalt fikk 1.082 nye prosjekter innvilget støtte i 2025.

1.1 Programmene

Stiftelsen har fire programmer: Ekspress, Helse, Utvikling og Forskning.

Hvert av programmene har sine egne utlysninger. Utlysningene beskriver hva formålet med programmet er, hvem som kan søke og hva man kan søke om. I tillegg beskrives kort hvordan søknadene blir vurdert.

Alle vesentlige endringer i utlysningstekstene vedtas av styret, og gjeldende utlysninger finnes til enhver tid på hvert enkelt program sin side på dam.no/programmer.

Ekspress

Små, enkeltstående helseprosjekter og -tiltak med fokus på lokal aktivitet og frivillighet, i et program med enkelt søknadsskjema og rask saksbehandling, slik at det skal gå kort tid fra idé til gjennomføring. Kun tilgjengelig for stiftelsens medlemsorganisasjoner.

Helse

Programmet skal finansiere helseprosjekter og -tiltak rettet mot målgrupper i Norge som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

Utvikling

Programmet skal finansiere helseprosjekter og -tiltak rettet mot målgrupper i Norge som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse. I 2025 brukte programmet en to-trinns søknadsprosess med søknadsfrister, men fra og med 2026 vil programmet ha en to-trinns løpende søknadsbehandling.

Forskning

Helseforskning rettet mot målgrupper i Norge som bidrar til å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

1.2 Fordeling av midlene i 2025

Styret vedtar rammer for tildelingen av midler innenfor de ulike programmene, i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Til alle prosjekter, utenom Ekspress, følger det med et eget administrasjonstillegg til organisasjonen som har søkt om prosjektet. Se punkt 1.2.3 for mer informasjon om dette. Videre i årsmeldingen er alle tall med administrasjonstillegg, dersom ikke annet er påpekt.

Flere har interesse av detaljert informasjon om Stiftelsen Dams tildelinger. Stiftelsen ønsker å være så transparent som mulig for å sikre innsyn i programmene. Styret, kontrollutvalget og søkerorganisasjonene har spesiell interesse av å vite i hvilken grad tildelingene skjer i henhold til vedtatte utlysninger. Sekretariatet trenger mye informasjon til intern kvalitetskontroll. Fagutvalgsmedlemmene ønsker informasjon om egne vurderinger. Statlige organer, som HelseOmsorg21-monitor og Tilskudd.no, ønsker informasjon om hva det søkes om og hva det deles ut penger til.

I forbindelse med alle tildelinger gjøres det derfor en betydelig mengde analyser. I denne beretningen deles de mest grunnleggende oversiktene, mens utfyllende informasjon er samlet på dam.no/statistikk.

1.2.1 Søknader og innvilgelser

I 2025 behandlet stiftelsen 3.024 søknader. Total 1.082 av dem ble innvilget. Det gir totalt sett en tildelingsprosent på 36.

I vedleggene finnes komplette lister over alle organisasjonene som fikk bevilget midler og hvor mye de fikk innvilget.

Som Figur 1 viser, har det totale antallet søknader økt med 50 prosent siden 2022, og ligger nå høyere enn før pandemiårene 2020 og 2021 (da Dam administrerte to ekstra programmer på vegne av myndighetene). Sekretariatet tror økningen hovedsakelig handler om at:

1. søkerne begynner å bli kjent med de nye programmene som ble innført i 2022.
2. kapasiteten i organisasjonene øker, nå som de pandemirelaterte prosjektene er
   avsluttet.
3. andre tilskuddsordninger har blitt lagt ned, og det er færre muligheter for å søke midler andre steder.

Figur 1: Antall søknader per program og totalt, 2016-2025

Figur 2 viser at antallet innvilgelser er noe høyere enn fjoråret. Årsaken til det er hovedsakelig litt høyere bevilgningsramme i programmene Ekspress og Helse, der søknadssummen er lavere. Antallet innvilgelser er det høyeste noen sinne, med unntak av de ekstraordinære tildelingene under pandemien.

Figur 2: Antall innvilgelser per program og totalt 2016-2025

1.2.2 Summer

Tabell 2 viser søknadsbeløp og bevilget beløp. I programmene som formidlet stiftelsens egne midler ble det søkt om totalt 2.193,7 millioner kroner, og bevilget 458,9 millioner kroner.

Figur 3 viser den historiske utviklingen i innvilgede summer. Om man ser bort fra 2020 til 2022, da stiftelsen fikk ekstraordinære pandemimidler, delte stiftelsen i 2025 ut et historisk høyt beløp.

Figur 3: Innvilget sum i millioner kroner, 2016-2025

Som figur 4 viser er tildelingssummen historisk høy også dersom man justerer for prisutviklingen. Om man bruker 2015-kroner som utgangspunkt, har stiftelsen delt ut 332 millioner kroner. Det er 40 prosent mer enn gjennomsnittet for de foregående ti årene (ekskludert de ekstraordinære pandemimidlene).

Figur 4: Innvilget sum i millioner 2015-kroner, 2016-2025

1.2.3 Administrasjonstillegg

Med innvilgelsene i Helse, Utvikling og Forskning følger det med et eget administrasjonstillegg til organisasjonen som har søkt om prosjektet. Tillegget beregnes for, og utbetales med, hvert enkelt prosjekt. Tillegget er ulikt for søkerorganisasjoner og medlemsorganisasjoner.

Søkerorganisasjonene får 11 prosent av den tildelte summen i programmene Helse og Utvikling, og 8 prosent for programmet Forskning. Medlemsorganisasjonene får 18 prosent av den tildelte summen i programmene Helse og Utvikling, og 10 prosent for programmet Forskning. Les mer om administrasjonstillegget på dam.no/administrasjonstillegg.

1.2.4 Historiske totaltall

Siden første utlysning i 1997 har Stiftelsen Dam mottatt 55.026 søknader fra nesten 600 organisasjoner og innvilget 16.365 prosjekter. Av disse er 1.453 fortsatt pågående per 18. januar 2026. Totalt har stiftelsen bevilget 6,8 milliarder kroner(1).

1.3 Slik behandles søknadene

Alle nye søknader behandles av ulike fagutvalg som vurderer søknadene etter fire vurderingskriterier, og en karakterskala (1-7) som er felles for alle programmene.

Kriteriene er:

1. Soliditet: Kvaliteten på de foreslåtte aktivitetene og metodene. I hvilken grad det foreslåtte arbeidet er ambisiøst og nytenkende.
2. Virkning: Potensiell virkning og nytteverdi av det foreslåtte prosjektet. Formidling og deling av resultater, og utnyttelsen av dem.
3. Gjennomføring: Kvaliteten på prosjektets organisering, styring og ressursbruk (inkludert kompetansen til prosjektleder og prosjektgruppe).
4. Stiftelsen Dams prioriteringer: I hvilken grad prosjektet oppfyller de spesielle
   prioriteringene styret har nedfelt i utlysningen (som for eksempel frivillighet, brukermedvirkning og søkerorganisasjonens rolle i prosjektet).

Nøyaktig hvordan søknadsbehandlingen skal foregå beskrives i detalj i fagutvalgenes instrukser og rutinebeskrivelsene for søknadsvurdering. Både instruksene og rutinebeskrivelsene er publisert på stiftelsens nettsider (se dam.no/programmer).

I programmene Forskning og Utvikling behandles framdriftsrapporter for å utløse årlige prosjektutbetalinger. I Helse og Ekspress leveres kun sluttrapport. Styret vedtar endelig innstilling for alle tildelinger av nye prosjekter. Generalsekretær har innstillingsfullmakt i Helse og Ekspress som har løpende søknadsbehandling.

1.3.1 Ekspress

Fagutvalget for Ekspress består av 19 medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). De består av kandidater med litt annen bakgrunn enn de andre fagutvalgene, i og med at fokus her er på lokale aktiviteter og tiltak.

Søknadsvurderingen skjer fortløpende, og alle søknadene blir vurdert av to fagutvalgsmedlemmer uavhengig av hverandre. Det settes en karaktergrense for innvilgelse (KFI) og det er gjennomsnittskarakteren som avgjør om et prosjekt får midler eller ikke.

1.3.2 Helse

På grunn av økt søknadsmengde ble det rekruttert sju nye fagutvalgsmedlemmer ved overgangen til 2025. Fagutvalget for Helse består av 25 personer (se vedlegg for liste over medlemmer). Søknadsvurderingen skjer fortløpende, og alle søknadene blir vurdert av tre fagutvalgsmedlemmer uavhengig av hverandre. Det settes en karaktergrense for innvilgelse (KFI) og det er mediankarakteren som avgjør om et prosjekt får midler eller ikke. Dersom to søknader har lik median, brukes gjennomsnittskarakteren for å skille dem. Les mer på
dam.no/karaktergrense.

1.3.3 Utvikling

Fagutvalget for Utvikling besto i 2025 av 33 medlemmer (se vedlegg for liste over
medlemmene). Søknadsbehandlingen skjedde i to trinn. Først sendte søkerne inn en forenklet skisse i en prekvalifiseringsrunde. Søknadene ble fordelt til vurdering etter en algoritme som matchet innholdet i søknadene opp mot fagutvalgsmedlemmenes registrerte kompetanse i Damnett.

Hver søknad ble vurdert individuelt av tre fagutvalgsmedlemmer. Basert på vurderingene til fagutvalget ble et utvalg søkere invitert til å sende inn utvidede søknader i runde to. Det ble tatt sikte på en innvilgelsesprosent på 65 prosent i runde to.

Antallet søkere som ble invitert videre til runde to var avhengig av den totale søknadssummen i innsendte søknader. I 2025 ble 148 søkere invitert videre, og 141 sendte inn utvidet søknad. Etter administrativ screening og én trukket søknad, ble 140 søknader behandlet i runde to. I runde to ble søknadene fordelt til åtte grupper med fire fagutvalgsmedlemmer i hver gruppe.

Søknadene ble vurdert først individuelt, deretter diskutert i gruppemøter. Gruppemøtene ble gjennomført som hybride møter. I gruppemøtene justerte fagutvalgsmedlemmene sine individuelle karakterer. De høyest rangerte søknadene ble innstilt til bevilgning.

Etter evaluering av programmet vedtok styret i møte 10.–11. februar 2025 å gå over til løpende totrinns søknadsbehandling. Den nye modellen ble innført høsten 2025, der de første tildelingene i den løpende totrinnsmodellen vil skje i 2026.

1.3.4 Forskning

Fagutvalget for Forskning består av 30 medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). Disse er delt i seks grupper á fem medlemmer. I programmet Forskning var det mulig å søke en av to prosesser, enten som Registrert rapport eller som ordinær to-trinnsprosess.

I to-trinns prosessen sender søker en forenklet skisse i en prekvalifiseringsrunde. Søknadene ble fordelt gruppevis til vurdering etter en algoritme som matchet innholdet i søknadene opp mot fagutvalgsmedlemmenes registrerte kompetanse i Damnett. Hver fagutvalgsgruppe får omtrent like mange søknader. Basert på vurderingene til fagutvalget, inviteres rundt hundre søkere til å sende utvidede søknader i runde to. Disse søknadene vurderes av de samme gruppene som vurderte skissen, først individuelt og deretter diskuteres søknadene i gruppemøter.

Gruppemøtene ble gjennomført som hybride møter. I gruppemøtene justerte fagutvalgsmedlemmene sine individuelle karakterer. Kvaliteten på brukermedvirkning i prosjektet i alle utvidede søknader vurderes av tre brukerrepresentanter fra Stiftelsen Dam sitt Brukerutvalg (se vedlegg for liste over medlemmene). De høyest rangerte søknadene ble innstilt til bevilgning.

I prosessen med Registrert rapport sender søker en forenklet skisse i prekvalifiseringsrunden. Søknadene ble fordelt gruppevis til vurdering etter en algoritme som matchet innholdet i søknadene opp mot fagutvalgsmedlemmenes registrerte kompetanse i Damnett samtidig med vurderingen av søknader i to-trinns prosessen. De høyest rangerte Registrert rapport-søknadene ble innstilt til bevilgning direkte fra prekvalifiseringsrunden.

1.3.5 Kontrollutvalget

Kontrollutvalgets hovedoppgave er å vurdere om søknadsbehandlingen i Stiftelsen Dams programmer har skjedd i tråd med sentrale styringsdokumenter, og basert på det levere beretninger til Stiftelsen Dams styre.

Kontrollutvalget skal også fungere som rådgivende organ ved endringer i programmenes søknadsbehandling.

For programmene Utvikling og Forskning, som har søknadsfrister, går kontrollutvalget gjennom søknadsbehandlingen etter at fagutvalget har gjennomført sine vurderinger og før styret har fattet vedtaket om innvilgelse.

For programmene med løpende søknadsbehandling, gjør kontrollutvalget sin vurdering halvårlig, i etterkant av innvilgelsene.

1.3.6 Styrets behandling

Styret behandler innstillingen som helhet, og har ikke anledning til å gjøre endringer i fagutvalgets innstilling. Om innstillingen inneholder tildeling til organisasjoner som har representasjon i styret, så fratrer det respektive styremedlem i behandlingen av tildeling til egen organisasjon.

For programmene med løpende søknadsbehandling har styret gitt generalsekretær fullmakt til å fatte vedtak om innvilgelse. Det tas regelmessig stilling til karaktergrense for innvilgelse (KFI), og denne regnes ut i tråd med rutinebeskrivelse for beslutninger i Helse og Ekspress. Endringer i KFI og de løpende beslutningene dokumenteres gjennom vedtaksprotokollen og protokoller fra programmøter. Styret går halvårlig gjennom søknadsbehandlingen og fatter vedtak om at innvilgelse og avslag er gjort i tråd med stiftelsens vedtekter og de vedtatte rutinene. I den forbindelse fatter styret også eventuelle vedtak om endringer i programmets innretning (herunder utlysning, instrukser og rutinebeskrivelser).

1.4 Søknadssystem

Damnett er Stiftelsen Dams eget søknads- og prosjekthåndteringssystem. Brukernes tilbakemeldinger og endringer i stiftelsens søknadsbehandling gjør at systemet er under kontinuerlig utvikling.

2025 inkluderte blant annet følgende ressurskrevende utviklingsprosjekter i Damnett og Damnett-relaterte områder:

• Power BI-databasen, som inneholder strukturerte kjernedata hentet fra Damnett, ble ferdigtestet, verifisert og er klar til bruk for statistikk-, analyse- og presentasjonsformål.
• Heving av datakonsistens og datakvalitet i Damnett-databasen.
• Damnett ble integrert mot vårt nye regnskapssystem Power Office Go, og automatiserte overføringer av forpliktelser og utbetalingsbilag er på plass.
  Innføring av det nye programmet Utvikling løpende.
• Uttesting av maskinlæringsverktøy, herunder predikering av søknadsinnvilgelser.
• Utarbeidelse av Power BI-rapporter som for eksempel presentasjon av søknadstildelinger til styret.

Både søkere, prosjektkoordinatorene og fagutvalgsmedlemmene er gjennomgående fornøyd Både søkere, prosjektkoordinatorene og fagutvalgsmedlemmene er gjennomgående fornøyde med systemet. I 2025 svarte mellom 85 og 93 prosent av søkerne i de ulike programmene at de var fornøyde eller svært fornøyde med søknadssystemet. Det er omtrent akkurat det samme som i 2024, som var et rekordår i denne sammenhengen.

Figur 5: Andel søkere i de ulike programmene som er fornøyd eller svært fornøyd med Damnett

1.5 Kvalitetssikring og forskning

Stiftelsen Dam gjør regelmessige og systematiske vurderinger av søknadsbehandlingen. Grunnlaget for vurderingene inkluderer tilbakemeldinger fra organisasjonene, analyser av søknadsbehandlingen, gjennomgang av andres forskning og spørreundersøkelser rettet mot alle sentrale interessenter. Når viktige endringer gjøres tas det også sikte på å evaluere effekten av dem før de innføres på fast basis. Endringene baseres på etablert kunnskap og dokumenterte erfaringer, som andre finansiører i inn- og utland allerede har gjort. I tillegg jobber sekretariatet med egen kunnskapsinnhenting fra eget og andres datagrunnlag.

Målsetningen er at disse vurderingene og analysene skal bidra til å gjøre programmene så treffsikre som mulig, og at de skal være av en slik kvalitet at de også kan brukes i forskningsøyemed. I tillegg er det en målsetning at dette arbeidet skal bidra til å løfte kvaliteten på søkerorganisasjonenes arbeid, og at andre finansiører skal kunne bruke kunnskapen til å løfte kvaliteten på sine tildelingsprosesser.

1.5.1 Analyser av søknadsvurderingen

Ved å sammenlikne søknadsbunken med de innvilgede prosjektene, kan man se om det er systematiske skjevheter i måten Stiftelsen Dam fordeler midlene på. Hvis det for eksempel avdekkes at noen aldersgrupper eller noen helseområder er overrepresentert (sammenlignet med hva det søkes om), er det grunn til å undersøke hva årsaken er.

Resultatet av noen av disse analysene kan ses på dam.no/statistikk, og de viser gjennomgående at det ikke er store skjevheter i tildelingene til stiftelsen.

Det er for eksempel ingen sammenheng mellom ...

• ... hvor store organisasjonene er, og hvor høy innvilgelsesandel de har. Med andre ord, er det antallet sendte søknader som er avgjørende for hvor mange søknader man får innvilget, ikke størrelsen på organisasjonen. Dette ser vi både dersom organisasjonens størrelse måles i form av driftsinntekter og medlemstall.
• ... hvor mange søknader en organisasjon har sendt, og hvor høy innvilgelsesandel de får.

Det er med andre ord ikke slik at erfarne organisasjoner kommer bedre ut av søknads prosessen. Et annet sentralt kvalitetsmål er graden av enighet mellom fagpersonene som vurderer søknadene. Selv om det må forventes (og kanskje til og med er ønskelig) at personer som vurderer samme søknad ikke er hundre prosent enige, er enigheten i dag lavere enn ønskelig. Det kan blant annet være en indikasjon på at utlysningene er utydelige eller at opplæringen ikke er god nok.

At enigheten er lavere enn man skulle ønske er en utfordring de fleste finansiører både i Norge og utlandet har. Stiftelsen Dam har lagt til rette for å kartlegge enighet for alle sine tildelinger. I tillegg gjennomfører stiftelsen studier som tester ut tiltak for å øke enigheten mellom fagfeller og for å undersøke faktorene som påvirker graden av enighet. Dette er nærmere beskrevet i rapporten Bedre søknadsbehandling.

1.5.2 Spørreundersøkelser

Faste og strukturerte spørreundersøkelser er en sentral del av evalueringsarbeidet i Stiftelsen Dam og for 2025 ble det gjennomført undersøkelser rettet mot alle stiftelsens viktigste grupper:

• Søkere og prosjektledere
• Prosjektkoordinatorene
• Generalsekretærer i medlemsorganisasjonene
• Fagutvalgene

Målsetningen med disse undersøkelsene er å sørge for at tilbakemeldingene knyttet til de sentrale problemstillingene hos stiftelsen og organisasjonene settes i system og blir sammenlignbare fra år til år. Slik kan Stiftelsen Dam lettere navigere i den retningen medlemsorganisasjonene ønsker.

Undersøkelsene viser gjennomgående høy tilfredshet med Stiftelsen Dam generelt, sekretariatets brukerstøtte og med søknadssystemet Damnett.

På hovedspørsmålet «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med søknadsprosessen totalt sett?» svarte totalt mellom 90 og 95 prosent av søkerne at de var «fornøyde» eller «svært fornøyde». Andelen fornøyde har aldri vært så høy. Aller mest fornøyde var søkerne i Ekspress, men forskjellene er små. I spørreundersøkelsen for søkerne er svarprosenten 100, ettersom skjemaet er en obligatorisk del av søknaden.

I spørreundersøkelsen som sendes til organisasjonenes prosjektkoordinatorer, svarer 92 prosent at de er fornøyde eller svært fornøyde med stiftelsen Dam generelt sett. Det tilsvarende tallet for 2024 var 95 prosent.

Figur 6: Andel søkere i de ulike programmene som er fornøyd eller svært fornøyd med søknadsprosessen

1.5.3 Plan for forsknings- og utviklingsarbeid

I tråd med Stiftelsen Dams gjeldende strategi, driver stiftelsen forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) innen søknads- og vurderingsprosesser, med mål om å øke kunnskapen innen feltet, og å forbedre egne prosesser og praksis. Planen for stiftelsens FoU-arbeid, som ble vedtatt i 2021, er direkte knyttet til stiftelsen vedtatte strategi for perioden 2019-2021 og perioden 2022-2026.

Stiftelsen Dam har siden 2021 startet, og gjennomført, flere forskningsprosjekter, og er også involvert i forskning i samarbeid med andre forskere og forskningsmiljøer i inn- og utland. I løpet av 2025 ble det publisert en registrert rapport-protokoll som inkluderte data fra omtrent 80.000 søknader om forskningsmidler behandlet av flere norske forskningsfinansiører. I studien ble det kartlagt faktorer forbundet med enighet mellom fagfeller, og resultatene fra studien vil bli publisert tidlig 2026. I 2025 har stiftelsen arbeidet med evaluering av den to-årige satsningen på registrert rapport. Det har resultert i publisering av en registrert rapport-protokoll, som skal resultere i to studier publisert i løpet av 2026.

Stiftelsen publiserte to rapporter i 2025; en omfattende oppdatering av rapporten Bedre søknadsbehandling, og en rapport om Sosial bærekraft i helsefrivilligheten, som presenterte stiftelsens arbeid relatert til kartlegging av sosial bærekraft. De første resultatene fra arbeidet vil bli presentert i Dampulsen-rapporten, i forbindelse med årsmøtet 2026. I løpet av 2025 er det også startet opp to forskningsprosjekter som bruker data fra Stiftelsen Dam der stiftelsen har en brukerrolle. Det ene prosjektet er i regi av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), og omhandler evaluering av forskere ved bruk av systematiske CV-er. Det andre prosjektet er i regi av Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo (UiO), og skal undersøke virkningen av Dams forskningsprosjekter. I 2025 startet stiftelsen også opp arbeid med et digitalt kurs for fagutvalgsmedlemmer som skal testes i Helse-programmet i først halvdel av 2026. Nye initiativ og studier vurderes fortløpende i tråd med FoU-planen.

Ansatte i Stiftelsen Dam har i løpet av 2025 også deltatt på nasjonale og internasjonale konferanser, seminarer og møter hvor særlig vårt arbeid med registrert rapport og tiltak for bedre søknadsbehandling har vært presentert. Det er etablert samarbeid med eksterne forskere med sammenfallende interessefelt, inkludert forskere ved Research on Research Institute og en forskningsgruppe som fokuserer på registrert rapport ved University of Bristol. Det vil forhåpentligvis styrke stiftelsens nåværende FoU-arbeid, og gi opphav til nye prosjekter som kan gi verdifull kunnskap om søknads- og vurderingsprosesser, og om tiltak for økt forskningskvalitet. Stiftelsens ansatte har også utført formidlingsarbeid gjennom
forelesninger og innlegg, og gjennom kronikker.

1.6 Åpenhet

Stiftelsen Dam deler ut penger til prosjekter i regi av frivillige helse- og rehabiliteringsorganisasjoner i Norge. Med dette følger et spesielt ansvar, og åpenhet om tildelingsprosessene er viktig. Stiftelsen har i lengre tid praktisert bred åpenhet rundt egne tildelinger, og i 2020 ble dette nedfelt i egne retningslinjer for åpenhet. Disse beskriver både hva som skal deles fra sekretariatets arbeid, og om søknadsbehandlingen. I tillegg beskrives hva som kreves av åpenhet i de prosjektene som støttes.

Målet er at det skal være mulig for enhver på egenhånd å orientere seg om hva som skjer fra en søknad mottas til den innvilges eller avslås, og det skal være mulig å forstå hvorfor beslutningen ble tatt. Videre skal det være mulig for enhver å enkelt finne informasjon om de prosjektene som tildeles støtte, herunder informasjon om prosjektets hensikt, metode og resultater, samt publikasjoner som utgår fra prosjektet.

Som ledd i åpenhetsarbeidet får alle søkere en e-post når det er truffet en beslutning om innvilgelse eller avslag. I denne e-posten redegjøres det grundig for søknadsbehandlingen, og i programmene Helse, Utvikling og Forskning får søker se alle karakterene og kommentarene fra de enkelte fagutvalgsmedlemmene. I Forskning deles i tillegg navnet til fagutvalgsmedlemmene som står bak de ulike karakterene og kommentarene.

I Ekspress skal søknadsbehandlingen holdes enkel. I 2025 er det for første gang innført muligheter for fagutvalgsmedlemmene til å gi kommentarer. I utgangspunktet ut fra en valgliste med standardiserte kommentarer, men det kan også gis tilleggskommentarer. Kommentarene formidles i e-post til alle som får avslag.

Et stort skritt i åpenhetsarbeidet i 2025 var å legge til rette for at data fra stiftelsens søknadsbehandling og prosjektoppfølging kan deles med eksterne forskningsmiljøer. Nå er det mulig for forskere å søke om tilgang via dam.no/data, og flere har allerede meldt sin interesse.

1.7 Godkjenning av nye søkerorganisasjoner

I 2025 har 56 organisasjoner søkt om godkjenning som søkerorganisasjon. 13 organisasjoner fikk ja, mens 43 fikk avslag. Ved utgangen av 2025 var det 235 organisasjoner med godkjent søkerrett i Stiftelsen Dam. Tre organisasjoner ble fratatt søkerrett i forbindelse med fornying av søkerrett og krav om innsending av nye organisasjonsdokumenter. Organisasjoner kan også miste søkerretten som følge av at det avdekkes kritikkverdige forhold i organisasjonen eller prosjektene organisasjonen har fått støtte til, for eksempel gjennom Stiftelsen Dams varslingstjeneste. Ingen organisasjon mistet søkerretten på den måten.

Likebehandling av organisasjonene er rettesnoren i vurderingene. Gjeldende retningslinjer ble vedtatt av styret i februar 2022. Retningslinjene gjelder både for søkerrett og opptak av nye medlemsorganisasjoner. I godkjenning av nye søkerorganisasjoner legges det spesielt vekt på vedtektsfestet helseformål, helse som hovedvirksomhet, demokratisk styringsstruktur, at organisasjonen må ha sitt virke minst på fylkesnivå, organisering av frivillighet og at organisasjonen må ha samsvar mellom vedtektsfestet formål og aktivitet.

Søkerorganisasjoner må sende inn sine vedtekter, årsmelding og årsregnskap til fornyet vurdering hvert femte år. Denne oppgaven genereres automatisk til organisasjonsansvarlig i Damnett etter frister som er lagt inn. Organisasjoner og virksomheter uten søkerrett har full anledning til å søke prosjektmidler i samarbeid med en allerede godkjent organisasjon.

2. BRUKERSTØTTE OG OPPFØLGING AV PROSJEKTER

Stiftelsen Dam har tett oppfølging av prosjektene som er tildelt midler. Dette gjøres gjennom korrespondanse, telefonsamtaler, møter og kurs, både med prosjektledere og ulike representanter fra søkerorganisasjonene (se også kapittel 5.2.2). Søknads- og saksbehandlingssystemet Damnett sikrer at kommunikasjonen med alle involverte forenkles, dokumenteres og samles på ett sted. Stiftelsens arkiverings- og oppfølgingsrutiner blir kontinuerlig evaluert, og er nesten uten unntak digitalisert. Det leveres årlige framdriftsrapporter fram til prosjektene avsluttes med slutt- og regnskapsrapport.

2.1 Prosjektkoordinatormøter

To ganger i året inviterer stiftelsen prosjektkoordinatorene fra medlemsorganisasjonene til møter der sekretariatet deler nyheter om stiftelsens utvikling og programmer. I tillegg brukes møtene til erfaringsutveksling, nettverksbygging og tilbakemeldinger til sekretariatet. I 2025 ble ett møte gjennomført digitalt og ett fysisk.

2.2 Rådgivning

Gjennom hele året har sekretariatet en daglig rådgivningstjeneste for organisasjoner, prosjektledere og potensielle søkere. Det foregår i hovedsak via telefon og epost, og av og til i møter. De vanligste temaene der det er behov for assistanse er rådgivning og avklaringer rundt prosjektidéer, søknadsskriving, tolkning av utlysning, spørsmål om avslag og hvordan forbedre søknader, prosjektgjennomføring, søknad om endringer, og ikke minst brukerstøtte til søknadssystemet Damnett.

Kontakten med organisasjonene gir, i tillegg til spørreundersøkelser og innspillsrunder, nyttig informasjon om hva som fungerer godt og dårlig rundt søknadsprosess, oppfølging av prosjekter, rapportering og samarbeid. Mange organisasjoner er flinke til å gi tilbakemeldinger og foreslå forbedringer.

Det er også etablert et prosjektkoordinatorteam i Teams for informasjon til, og
kommunikasjon med, prosjektkoordinatorene i medlemsorganisasjonene. Viktig informasjon fra stiftelsen legges ut i teamet, og flere prosjektkoordinatorer benytter kanalene i teamet til generelle spørsmål og avklaringer som ikke er knyttet direkte til enkeltprosjekter.

Som et bidrag og hjelp i rådgivningen ble det høsten 2024 laget en chatbot, Dambot, på stiftelsens nettsider. Den blir kontinuerlig lært opp og forbedret og tilbakemeldingene viser at den i all hovedsak gir gode og riktige svar.

2.3 Rapportering

Ettårige prosjekter i det gamle Helse-programmet, og Ekspress-prosjekter har ikke krav om rapportering før de leverer regnskaps- og sluttrapport.

Alle prosjektene i de nåværende programmene Helse, Utvikling og Forskning som løper over flere år, må levere en fremdriftsrapport.

For Helse-, Utviklings- og Forsknings-prosjekter innvilget etter 2023 er det kun én regnskapsrapportering ved prosjektslutt. Det gjør at antall regnskap er redusert, noe som letter arbeidet både for organisasjoner og sekretariatet. Mange regnskap må revideres og grensen er nå på 400.000 kroner. For forskningsprosjekter fra 2022 og tidligere, leveres årlige regnskapsrapporter. I Forskning er det ikke krav om revisjon, men attestasjon fra budsjettansvarlig leder ved institusjonen. Rapporter med mangler krever noe ekstra oppfølging, men sekretariatet har gode rutiner som sikrer prosessen og oppfølgingen.

Ved endt prosjektperiode leveres det en sluttrapport. Sluttrapportene er viktige for prosjektdokumentasjonen, og bidrar til spredning av kunnskap og erfaringer. Innholdet i fremdriftsrapportering og sluttrapportering er nå mer standardisert, noe som gir høyere kvalitet på data og dokumentasjon av resultatene. Organisasjonene overholder i all hovedsak frister for rapporteringen, men i forholdsvis mange prosjekter er det behov for en del utsettelser både av rapportering og sluttdato. Noe utsettelse skyldes sykdom, permisjoner eller andre uforutsette hendelser, men mange utsettelser skyldes for optimistiske tidsplaner i søknadene. Pandemien ga uvanlig mange utsettelser i alle typer prosjekter, et etterslep som stiftelsen nå ser slutten på. Kortversjon av sluttrapportene publiseres i Stiftelsen Dams prosjektbibliotek.

Det er innført automatisk påminnelse, og purrerutiner, for rapportering. Dette letter
oppfølgingsarbeidet og gir mulighet for raskere gjennomføring av rapporteringsprosessen.

3. ORGANISASJONEN

Dette kapittelet presenterer Stiftelsen Dams styre, medlemmer av representantskapet og ulike organer.

3.1 Styret

Styret er Stiftelsen Dams øverste organ. Styremedlemmene blir valgt av årsmøtet og har funksjonsperiode på to år. I tillegg har Den Norske Advokatforening fast styreplass, og deres representant i styret oppnevnes for to år av gangen.

I 2025 var ikke styret på valg etter nye regler vedtatt av årsmøtet i 2022. Det ble likevel gjennomført suppleringsvalg av nytt styremedlem og personlig vara i LHL.

Etter årsmøtet består styret av følgende oppnevnte/valgte medlemmer:

• Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, styreleder
  • Organisasjons- og utviklingsleder Hanne Witzø, vara
• Generalsekretær Magne Wang Fredriksen, LHL, nestleder
  • Samfunns- og helsesjef Lars Fjærli Hjetland, vara
• Forbundsleder Tom Tvedt, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, styremedlem
  • Nestleder i styret til NFU Gunn Strand Hutchinson, vara
• Ass. Generalsekretær Karsten Aak, Norges Blindeforbund, styremedlem
  • Forretningsutvikler Knut Kjær Berntsen, vara
• Generalsekretær Britt Inger Skaanes, Diabetesforbundet, styremedlem
  • Organisasjonsrådgiver Ina Jakobsen, vara
• Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, Norges Handikapforbund, styremedlem
  • Nestleder Magnhild Sørbotten, vara
• Direktør kommunikasjon, samf.kontakt og marked Andreas Bjørnstad, Kreftforeningen, styremedlem. (Fra 1. august 2025 tiltrådte Bjørnstad stilling som direktør kommunikasjon og samfunn i Norges Røde Kors og fortsatte derfor i styret).
  • Avdelingssjef for pasient og pårørende Jacob Conradi, vara
• Fagsjef Tone Poulsson Torgersen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, styremedlem
  • Organisasjonssjef Brit Olssøn, vara
• Advokat Hanne Elmenhorst, Den Norske Advokatforening, styremedlem
  • Advokat, Siw Bleikvassli, vara

Jamfør stiftelsesloven er alle styremedlemmer personlig valgt/oppnevnt, personlig ansvarlig og representerer ikke sine organisasjoner. Fra 2025 ble det lovpålagt at begge kjønn er representert i styret med minst 40 prosent.

På årsmøtet 7. mai 2025 ble Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,enstemmig gjenvalgt som styreleder, og Magne Wang Fredriksen, LHL, ble valgt som nestleder. Det ble avholdt syv styremøter i 2025. I forbindelse med februarmøtet ble det avholdt styremøte i Bergen, som del av et styreseminar over to dager på et hotell i Bergen. Styret har også deltatt på årsmøtet i mai. I løpet av året har styret behandlet 103 saker.

3.2 Medlemsorganisasjonene

Stiftelsen Dam har 49 medlemsorganisasjoner i representantskapet. Medlemsorganisasjonene har bidratt med følgende innskudd til grunnkapitalen:

3.3 Representantskapets årsmøte

Det ordinære årsmøtet i representantskapet ble avholdt på Vega Scene, Oslo 7. mai 2025. Av 49 medlemsorganisasjoner i representantskapet deltok 39 organisasjoner.

Representantskapets fremste oppgave er å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet, gjennomføre valg, samt gi uttalelse om årsregnskap og årsberetning.

3.3.1 Årsmøtesaker

Årsmelding 2024, årsregnskap 2024 og budsjett 2025
Representantskapet hadde ingen anmerkninger verken til årsmelding, regnskap eller budsjett.

Valg

Det ble gjennomført suppleringsvalg til styret og valg av revisor.

3.3.2 Medlemsmøte

Det har ikke vært avholdt egne medlemsmøter utover representantskapets årsmøte i 2025.

3.4 Valgkomiteen

Valgkomiteen skal velges av årsmøtet for en treårsperiode. Planen er at valgkomiteen også kun velges for to og to år, slik som styret også blir. Dette vil bli rettet opp i kommende revisjoner av vedtektene. I år var ikke valgkomiteen på valg.

Valgkomiteen består av følgende personer etter årsmøtet i 2025:

• Generalsekretær Gry Lunde, ADHD Norge, leder
• Interessepolitisk leder Siri Espe, Unge Funksjonshemmede, medlem
• Juridisk rådgiver Atle Larsen, FFO/LHL, medlem
• Generalsekretær Linda Berg-Heggelund, Mental Helse, 1. vara
• Generalsekretær Michael Lindholm, Ivareta - Pårørende berørt av rus, 2. vara

3.5 Revisor

Revisor velges for ett år av gangen, jfr. Stiftelsen Dams vedtekter.

Revisjonsselskapet BDO ble gjenvalgt som revisor på årsmøtet.

3.6 Finansutvalget

Finansutvalget oppnevnes av styret for en toårsperiode og er oppnevnt for perioden 2024-2025. Utvalgets mandat er å bistå sekretariatet og styret med finansielle plasseringer.

Utvalget består av følgende medlemmer:

• Administrasjonssjef Pål Heffer, FFO, leder
• Økonomisjef Andre Fredriksen, Mental Helse
• Økonomisjef Kristine Sagabraaten, Norges Blindeforbund
• Økonomisjef Lene Songe-Møller, Kreftforeningen

Finansutvalget har hatt fire møter i 2025 (hvorav ett digitalt).

Finansutvalget får løpende orienteringer om budsjettarbeid, årsregnskap og likviditetsstyring i stiftelsen.

3.7 Kontrollutvalget

Kontrollutvalget oppnevnes av styret for en toårsperiode og er oppnevnt for perioden 2024-2025. Utvalget skal påse at retningslinjer blir fulgt i forbindelse med tildelingene, og avgir beretning for hver tildeling til styret.

Kontrollutvalget har innsyn i prosessene knyttet til utlysning, søknadsfrister og behandling av søknader, og har i tillegg deltatt på fagutvalgenes fordelingskonferanser. Kontrollutvalget avgir også egen beretning for alle tildelinger innenfor et år som skal følge med i saksgrunnlaget for årsregnskapet til årsmøtet.

Kontrollutvalget har hatt fem møter i 2025 (tre fysiske og to digitale). De har avgitt syv beretninger til styret, i tillegg til egen beretning for 2025 som fulgte årsmeldingen for det året.

Utvalget består av følgende medlemmer:

• Johan Kr. Falk-Pedersen, leder
• Kristin Oxley, medlem
• Stian Lydersen, medlem
• Carl-Erik Grimstad, medlem
• Ingrid Tollånes, medlem
• Arne H. Eide, vara
• Ingjerd Haukeland, vara

4. ADMINISTRASJON, STRATEGI, BÆREKRAFT OG ØKONOMI

I 2025 har sekretariatet bestått av en stab med følgende medarbeidere:

• Generalsekretær Hans Christian Lillehagen
• Programsjef Jan-Ole Hesselberg
• Fagrådgiver Sigrid Hegna Ingvaldsen
• Leder programdrift Jan Hoel Gulbrandsen
• Rådgiver programdrift Taran Hagen Søberg
• Rådgiver programdrift Lisa Nome
• Rådgiver programdrift Phuong Le Tran
• Kommunikasjonssjef Hege Bjørnsdatter Braaten
• Politisk rådgiver Anders Kjellevold
• HR-leder og rådgiver kommunikasjon Marie Topaas Storm (permisjon okt. 2024 – sept. 2025)
• IT-leder Bergsvein Vollan
• Business controller Emma Øren
• Kontorleder Eva Næss (gikk av med pensjon i januar 2025)
• Administrasjonssekretær Ann-Karin Olsen

Det har i 2025 vært gjennomført ansettelsesprosess for regnskapsfører. Ny medarbeider, Mette Kristin Mangset, tiltrer i stillingen fra mars 2026. Tidligere har disse oppgavene blitt løst av eksternt byrå.

4.1 Arbeidsmål og spesielle utfordringer

Sekretariatet har arbeidet innenfor vedtatt strategi for femårsperioden 2022-2026. 2025 var dermed strategiperiodens fjerde år, og styret vedtok en egen handlingsplan for året for å støtte opp under de strategiske målene. I 2026 skal sekretariatet og styret forberede ny strategiperiode fra 2027.

Stiftelsens hovedoppgave er å jobbe med realisering av formålet nedfelt i vedtektenes §2:

«Stiftelsens formål er å støtte frivillig helse- og/eller rehabiliteringsrelatert virksomhet som retter seg mot målgrupper i Norge, herunder forebyggende helsearbeid som utføres av frivillige humanitære/ideelle samfunnsnyttige organisasjoner og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, både innen psykisk og fysisk helse. Støtte kan også gis til slik forskning.»

Stiftelsen Dams strategi er forankret i FNs bærekraftsmål, med særlig vekt på mål 3 god helse og livskvalitet, mål 9 innovasjon og mål 10 mindre ulikhet.

Bærekraftsmålene følger tre dimensjoner: den økonomiske, miljø- og klimamessige og den sosiale. Stiftelsen Dam skal i hovedsak bidra til å jobbe for den sosiale dimensjonen. (Se eget delkapittel 4.4 for rapportering på stiftelsens bærekraftsarbeid.)

Strategien har visjonen «Bedre helse og deltakelse for alle i Norge», og skal oppfylles gjennom å jobbe for å ha:

1. Støtteordninger av høy, internasjonal kvalitet (kapittel 1 og 2)
2. Styrket posisjon som inntektskilde for helsefrivillighetens utvikling (kapittel 5)
3. Styrket omdømme som en åpen og kunnskapsrik stiftelse (kapittel 5)
4. Økt verdi for medlemsorganisasjonene (kapittel 1, 2, 3 og 5)
5. Bedre brukervennlighet og resultatformidling (kapittel 1, 2 og 5)

Se egne kapitler i årsmeldingen for hvordan stiftelsen har jobbet med disse fem delmålene.

4.2 Personalpolitikk

Sekretariatet skal ha en effektiv bemanning som skal stå i forhold til ansvar, kompetansebehov og oppgaver som skal utføres. I januar var det 14 ansatte, men på grunn av foreldrepermisjon og avgang til pensjon ble det store deler av året utført 12 årsverk i sekretariatet i 2025.

Sekretariat etterstreber en god personalpolitikk. Det gjelder ryddige lønns- og arbeidsvilkår samt et godt og trygt arbeidsmiljø. Statens personalhåndbok legges til grunn for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det er egen personalhåndbok for sekretariatet som ble oppdatert i januar 2025. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i mars og individuelle lønnssamtaler etter det ordinære lønnsoppgjøret i juni. Det gjennomføres regelmessige individuelle dialogmøter mellom generalsekretær og den enkelte ansatte hver annen måned.

Det gjennomføres årlig vernerunde, og i 2025 ble dette gjennomført med en spørreundersøkelse blant de ansatte. Utover dette har fokus vært å sette ansatte i stand til å ha så gode arbeidsverktøy som mulig, også på hjemmekontor. Avtalen om hjemmekontor en dag per uke er videreført gjennom hele 2025. Dette er en avtale og en fleksibilitet som de ansatte verdsetter.

Å forebygge sykefravær er viktig i sekretariatet. De ansatte kan motta et treningstilskudd, som er beskrevet i personalhåndbok. Ansatte kan sette opp en individuell plan for trening og rapportere på måloppnåelse for å utløse tilskuddet. I 2025 har det vært avtale om dekning av behandling som fysioterapi, slik at sykdom og fravær forebygges. Denne avtalen er ved årsskiftet erstattet av en behandlingsforsikring som gir bredere dekning.

Sykefraværet blant de ansatte i 2025 var på 1,4 prosent, ned fra 2,49 prosent året før, noe som må betegnes som tilfredsstillende og lavt. Stiftelsen har avtale om kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning for de ansatte fra fylte 67 år. I tillegg er det gruppelivsforsikring og personalforsikring for alle ansatte. Avtalen er hos Storebrand gjennom NHO-avtalen/medlemskapet i Abelia.

Det oppfordres til kompetansehevende kurs blant de ansatte. Hvert år gjennomføres et faglig internseminar over tre dager for hele sekretariatet i august måned, og årets seminar ble lagt til Ålesund.

Ved årets slutt var det åtte kvinner og fem menn ansatt i sekretariatet.

4.3 Lokaler

Sekretariatet har i 2025 leid kontorlokaler i Akersgata 28 i Oslo. Kontorlokalene har hatt 14 arbeidsstasjoner, tre stillerom og to møterom, samt toalett, dusj og kjøkken med spiseplass.

Leiekontrakten ble oppsagt med virkning 31.12.2025. Fra 15. desember jobbet ansatte fra hjemmekontor i forbindelse med utflytning og tømming av lokalene.

Gjennom 2025 har det blitt gjennomført en prosess for å finne nye kontorlokaler. Det er inngått samarbeid med Gjensidigestiftelsen, og planlagt for en mer fleksibel romløsning med tilgang på flere møterom, sosial sone og arrangementslokaler. Sekretariatet jobber fra hjemmekontor inntil de nye lokalene er innflytningsklare.

4.4 Bærekraftig utvikling

Stiftelsen Dams strategi er forankret i FNs bærekraftsmål. Stiftelsens formål er å arbeide for sosial bærekraft gjennom sitt virke og støtte til organisasjonenes prosjekter. Stiftelsen skal ha en god økonomisk bærekraft og ikke skade miljøet. I den gjeldende strategiperioden er det valgt ut tre bærekraftsmål som stiftelsen har et spesielt fokus på:

3. God helse og livskvalitet
Å bidra til å sikre god helse og livskvalitet er kjernevirksomheten til stiftelsen.

9. Industri, innovasjon og infrastruktur
Stiftelsen vil bruke sin posisjon som forskningsfinansiør til å styrke vitenskapelig forskning, som står sentralt i dette.

10. Mindre ulikhet
Arbeidet for å redusere forskjeller i levekår er tett koplet til helse, og har stått sentralt blant prosjektene det søkes og gis støtte til.

Med dette som bakteppe lagde sekretariatet i 2022 en egen bærekraftstrategi, der målet er å konkretisere hvordan man i det daglige tar beslutninger som bidrar til en

Stiftelsen Dam følger åtte prinsipper, som er førende for virksomheten. Disse prinsippene er bygget på UN Global Compact sine prinsipper for et bærekraftig næringsliv, og er behandlet i styret.

I tillegg har sekretariatet utarbeidet ti mål for en mer bærekraftig drift av sekretariatet.

4.4.1 Bærekraft i prosjektene

Fra og med 2023 har alle som sender inn søknad til Stiftelsen Dam måttet krysse av på det primære bærekraftsmål prosjektene bidrar til å oppfylle.

I all hovedsak er målet til prosjektene å bidra til bedre helse og livskvalitet (mål tre).

I 2025 har sekretariatet jobbet med et eget prosjekt for måling av sosial bærekraft. Det munnet ut i rapporten Sosial bærekraft i helsefrivilligheten, som er en kunnskapsoppsummering basert på relevant forskning, samt intervjuer med tolv personer med god kjennskap til (sosial) bærekraft.

Rapporten lanserer fire ulike sosial bærekraft-mål:

1. Sosial rettferdighet
2. Hindre utenforskap
3. Betydningsfullhet
4. Samskaping

Fra og med 2025 er disse implementert i Stiftelsen Dams søknadsskjemaer og sluttrapporter. Alle søkere må krysse av for hvilket mål deres prosjekt primært retter seg mot. Data samles inn i en egen sosial bærekraft-monitor, som ble lansert sammen med rapporten. Monitoren er åpen for andre organisasjoner/aktører, og all data som samles inn her lanseres i den årlige rapporten, Dampulsen.

Hensikten har vært å synliggjøre samfunnsbidraget og den sosiale bærekraften i prosjektene Stiftelsen Dam støtter.

4.4.2. Bærekraftregnskap

Gjennom hele 2025 har sekretariatet kartlagt de ti målene for mer bærekraftig drift av sekretariatet gjennom egne evalueringsskjema. Dette utgjør sekretariatets eget bærekraftregnskap, som også publiseres på nettsidene. Under er det en gjennomgang av hvert enkelt mål, med oppsummering av kartleggingen.

4.5 Nøkkelindikatorer

Gjennom 2025 har sekretariatet jobbet med nøkkelindikatorer for å koble strategien for 2022-2026 tydeligere til handlingsplanene, og sikre en systematisk og kunnskapsbasert rapportering. Arbeidet ble presentert på styrets seminar i februar 2025 og styret godkjente 14 indikatorer på styremøtet i mars, fordelt på områdene program og kommunikasjon. Ved utgangen av 2025 rapporterte sekretariatet på hvordan dette er målt og fulgt opp gjennom året, og en justert liste med fire indikatorer på program og ni indikatorer på kommunikasjon (13 totalt, da indikator 3, P5 responstid for FUM ikke lot seg måle på en god måte, og det mest sentrale tallet fanges opp under responstid i P4).

Indikatorarbeidet har vært nyttig for å vise styret hvordan strategien er fulgt opp, og for å effektivt måle stiftelsens aktiviteter. I dette arbeidet har vi erfart at enkelte indikatorer gir stabile og nyttige målinger, mens andre har vært mer krevende å etablere, enten fordi datagrunnlaget er begrenset, målemetoden fortsatt må forbedres eller fordi registreringspraksis på tvers av kilder har vært utdatert eller ujevn.

Etter nesten ett år er flere av indikatorene godt innarbeidet og gir pålitelige data som kan følges over tid. Dette gjelder særlig indikatorene som hentes direkte fra Damnett og de som er forankret i faste årlige undersøkelser.

Det ble besluttet en årlig rapportering til styret, i forbindelse med styrebehandling av årsmeldingen. For 2025 har det blitt arbeidet med rapportering på følgende indikatorer:

4.6 Økonomi

Overskuddsandelen til Stiftelsen Dams formål fra Norsk Tipping er hjemlet i pengespillovens §12: «Etter at grasrotandelen blir beregnet av inntektene fra spillene til Norsk Tipping, og premier og administrasjon trekkes fra, regnes overskuddsandelen til helse- og rehabiliteringsformål ut med 6,4 prosent. Deretter fordeles 64 prosent til idrettsformål, 18 prosent til kulturformål og 18 prosent til samfunnsnyttige og humanitære formål».

Inntektene til stiftelsen utbetales etterskuddsvis og beregnes av resultatet i det foregående året. I lovforarbeidene i 2015 ble det bestemt at det hver januar skal utbetales et forskudd (4/12 av antatt beløp) til Stiftelsen Dam, med en avregning i mai/juni etter at resultatet fra Norsk Tipping er kjent.

Dams inntekter fra Norsk Tipping utgjorde 454,6 millioner kroner i 2025, opp fra 397,9 millioner kroner i 2024.

Regnskapet for 2025 ble avsluttet med totale anskaffede midler på 495 651 476 kroner (2024: 466.820.224 kroner), bevilgninger på 459.362.484 (2024: 402.714.410 kroner), kostnader til oppfyllelse av formålet på 21.453.596 kroner (2024: 19.345.252 kroner), og administrasjonskostnader på 9.131.919 kroner (2024: 8.048.922 kroner). Administrasjonsprosenten holdt seg stabil og endte på 1,89 prosent i 2025.

Stiftelsens langsiktige plasseringer står som en sikkerhet for flerårige forpliktelser.
Stiftelsens langsiktige plasseringer (finansportefølje, kort portefølje og renter i bank) fikk en samlet positiv avkastning på 40.982.534 kroner (2024: 68.641.304 kroner). Saldo per 31.12.2025 på finansportefølje var 533,4 millioner kroner, mens saldo på kort portefølje var 208,6 millioner kroner.

4.6.1 Bevilgning til prosjekter

Det ble bevilget 458.872.150 kroner (2024: 402.662.900 kroner) til organisasjonene i de ordinære utlysningene i 2025, inkludert flerårige forpliktelser og administrasjonstillegg.

4.6.2 Driftskostnader

Organisasjon og utvalg, sekretariat, kommunikasjon og andre kostnader beløper seg i regnskapet til 30.585.515 kroner (2024: 28.312.611 kroner). Det ble behandlet flere søknader i 2025 enn tidligere, og det betyr at kostnadene også går opp. Likevel er løpende søknadsbehandling med individuelle vurderinger og færre fysiske møter rimeligere enn tidligere. Prisstigningen fortsatte inn i 2025 og gjorde seg gjeldende over hele driften.

Det vises til årsregnskapet for 2025 for mer informasjon.

5. KOMMUNIKASJON

5.1 Omdømme og kommunikasjonsstrategi

mars 2024 vedtok styret Stiftelsen Dams nye kommunikasjonsstrategi, for perioden 2024-2025. Det er Stiftelsen Dams hovedstrategi for perioden 2022-2026 som ligger til grunn for kommunikasjonsstrategien. Kommunikasjonsstrategien er et arbeidsverktøy for sekretariatet gjennom å beskrive kort og konsist hva som skal kommuniseres, til hvem og i hvilke kanaler.

Kommunikasjonsstrategien har vært styrende for arbeidet med omdømme og synlighet gjennom 2025. Et vikig premiss i strategien har vært at Stiftelsen Dam skal ta en større plass i offentligheten, særlig knyttet til fem utvalgte markørsaker.

Disse er:

• Bedre søknadsbehandling
• Sosial bærekraft (herunder prosjektene stiftelsen støtter)
• Åpenhet i forskning
• Spillpolitikk
• Stiftelsesløftet

I 2026 skal styret i Stiftelsen Dam vedta en ny strategi, for perioden 2027-2031. I den forbindelse vil det også bli utarbeidet en ny kommunikasjonsstrategi. På bakgrunn av dette har sekretariatet forlenget den eksisterende kommunikasjonsstrategien med ett år.

5.2 Kommunikasjon med medlemsorganisasjonene

5.2.1 Prosjektprofilering

Den viktigste måten stiftelsen bidrar til å løfte medlemsorganisasjonene på er gjennom felles prosjektprofilering. I løpet av 2025 bidro sekretariatet til å profilere 74 prosjekter, enten gjennom prosjektbesøk, arrangementer, eller nettsaker i stiftelsens prosjektbibliotek og i sosiale medier. Dette er færre enn tidligere år, og skyldes primært stor arbeidsbelastning med utvikling av nye nettsider (se kapittel 5.4).

23 prosjekter ble profilert gjennom stiftelsens arrangementer, inkludert utdeling av Helseprisen.

Se flere

LES OGSÅStiftelsen Dams prosjektbibliotek

5.2.2 Dam-frokost/informasjonsmøter

Damfrokost er korte, digitale informasjonsmøter for organisasjonene. Hvert møte varer i cirka 45 minutter, og alle ansatte og frivillige i organisasjonene kan delta. Målet er å gi informasjon om aktuelle temaer fra Dam, og med mulighet for å stille spørsmål.

I 2025 ble det arrangert ett informasjonsmøte/Damfrokost den 7. april, der temaet var begrensninger i søknadsmengden til programmet Forskning.

5.2.3 Kommunikasjonsforum

Stiftelsen Dam har et eget kommunikasjonsforum, som er en møteplass for
kommunikasjons-ansatte i Dams medlemsorganisasjoner. Det har blitt avholdt to møter i forumet i 2025.

Det første ble avholdt 25. mars på Sentralen i Oslo. Temaet var måling av omdømmebygging og omdømmemåling. Møtet var i sin helhet viet til en spesiallaget presentasjon fra Peggy Simcic Brønn, professor emerita ved Handelshøyskolen BI og grunnlegger av Centre for Corporate Communications. Det var cirka 25 deltakere på møtet.

Det andre møtet var 31. oktober i Hjernehuset i Oslo. Temaet denne gangen var Fremtidens kommunikasjonsarbeid. I forkant av møtet hadde sekretariatet laget en rekke påstander om utfordringer og muligheter i kommunikasjonsarbeidet framover. Påstandene ble diskutert i grupper, og deretter presentert i plenum. Det var cirka 15 deltakere på møtet.

5.3 Arrangementer

5.3.1 Lansering Sammen for en ansvarlig spillpolitikk

5. mars lanserte Stiftelsen Dam det spillpolitiske programmet Sammen for en ansvarlig spillpolitikk. Lanseringen skjedde på Mesh i Oslo sentrum. Det er første gang et bredt flertall av Norsk Tippings overskuddsmottakere går sammen om et felles sett med standpunkter i spillpolitikken. Hensikten er å gi et tydelig signal om fortsatt støtte til enerettsmodellen, og en ansvarlig spillpolitikk.

Hele 76 organisasjoner signerte programmet, og mange av dem deltok på arrangementet, der det også var en symbolsk signering. Programmet består av seks punkter, som senere ble overlevert til alle partiene på Stortinget. Programmet har senere blitt referert til i en rekke avgjørende diskusjoner om den norske spillpolitikken, blant annet på Høyres landsmøte.

De seks punktene i programmet er:

1. Bevare enerettsmodellen
2. Sats på forebygging
3. Styrk tilbudet til personer som sliter med spill
4. Støtte tiltak som gir mer ansvarlige spill
5. Støtt forskning
6. Være en pådriver for ansvarlighet i enerettsaktørene

På lanseringsarrangementet deltok flere organisasjoner som har signert programmet på scenen, med innledninger om hvorfor de signerte, og hvorfor en ansvarlig spillpolitikk er viktig for deres organisasjon.

Innledere

• Magne Wang Fredriksen generalsekretær i LHL/nestleder i styret i Stiftelsen Dam
• Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam
• Malin Stensønes, generalsekretær i Norske kvinners sanitetsforening
• Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet
• Trine Stensen, generalsekretær i Blå Kors
• Else-Marthe Sørlie Lybekk, konstituert generalsekretær i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Se flere

5.3.2 Dampulsen 2025

I forbindelse med stiftelsens årsmøte 7. mai ble det arrangert et årsmøteseminar, kalt Dampulsen, på Vega scene i Oslo.

Hensikten med arrangementet er å vise fra samfunnsnytten i Stiftelsen Dams tildelinger,gjennom den årlige rapporten Dampulsen. I tillegg ble det lansert en egen rapport, kalt Sosial bærekraft i helsefrivilligheten på seminaret. Rapporten er et resultat av dybdeintervjuer med en rekke fagpersoner med god kjennskap til (sosial) bærekraft, og en oppsummering av relevant forskning.

I rapporten lanseres fire sosial bærekraft-mål, som alle prosjekter Dam støtter må knytte seg til. Det ble også lansert en sosial bærekraft-monitor, der prosjektene Dam støtter registreres. Monitoren er åpen for andre aktører, og fra og med 2026 vil data fra monitoren bli en del av Dampulsen.

På seminaret deltok statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet, som også mottok rapporten på vegne av departementet.

Innledere

• Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam
• Sigrid Hegna Ingvaldsen, fagrådgiver i Stiftelsen Dam
• Usman Mushtaq (Ap), statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet
• Hege Hofstad, forsker I, OsloMet
• Lilly Ann Elvestad, styreleder i Sitftelsen Dam/generalsekretær i FFO
• Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse
• Jakob Øvensen Aanderaa, styreleder i LNU
• Siri Espe, interessepolitisk rådgiver i Unge Funksjonshemmede

5.3.3 Lansering av Bedre søknadsbehandling

17. juni ble en ny versjon av rapporten Bedre søknadsbehandling lansert. Det skjedde gjennom to webinarer (ett på norsk og ett på engelsk). Rapporten tar for seg forskningen, analysene og argumentene som ligger til grunn for hvordan Stiftelsen Dam tar beslutninger.

Hensikten med rapporten er å bidra til læring og inspirasjon for andre som tar beslutninger.

Innledere

• Hans Christian Lillehagen, generalsekretær, Stiftelsen Dam
• Jan-Ole Hesselberg, programsjef, Stiftelsen Dam

5.3.4 Arendalsuka

Stiftelsen Dam hadde et eget arrangement under Arendalsuka, tirsdag 12. august i
Hjerneteltet. Seminaret tok opp overskuddsmottakernes rolle i spillpolitikken, og var en oppfølging av det spillpolitiske programmet Sammen for en ansvarlig spillpolitikk. På seminaret diskuterte stortingspolitikere og representanter fra sentrale organisasjoner hvorfor det er viktig at overskuddsmottakere har et bevisst forhold til hvor inntektene kommer fra.

Som del av arrangementet ble det presentert ferske tall fra Respons Analyse, som viste overveldende støtte i befolkningen til at inntektene fra pengespill skal gå til frivilligheten.

En undersøkelse utført av sekretariatet i Stiftelsen Dam, viste videre at 84 prosent av organisasjonene som signerte programmet mener overskuddsmottakerne bør engasjere seg for en ansvarlig spillpolitikk.

Det viser at den ansvarlige linjen, som den norske modellen for pengespill representerer, står sterkt både i befolkningen og blant overskuddsmottakerne.

Innledere

• Bo Gleditsch, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
• Karsten Aak, assisterende generalsekretær, Norges Blindeforbund
• Trine Stensen, generalsekretær, Blå Kors
• Mona Nilsen (Ap), stortingsrepresentant, familie- og kulturkomiteen
• Turid Kristensen (H), stortingsrepresentant, familie- og kulturkomiteen
• Hans Christian Lillehagen, generalsekretær, Stiftelsen Dam (ordstyrer)

Undersøkelsen fra Respons Analyse følger opp rapporter fra 2019 om potensielle virkninger av å endre pengespillmodellen, og 2024 om samfunnsøkonomiske besparelser som følge av den norske reguleringsmodellen. Begge rapportene ble laget av Oslo Economics på oppdrag av blant andre Stiftelsen Dam.

5.3.5 Forskningsseminar

Forskningsseminaret ble arrangert 29. oktober på Sentralen i Oslo. Seminaret er et lukket arrangement, der alle forskere som har fått støtte fra Stiftelsen Dam de siste tre årene, samt prosjektkoordinatorer fra organisasjonene, var invitert. Hensikten med seminaret var å skape en møteplass for forskerne, og samtidig knytte dem tettere til Dam.

Seminaret starter med en felles faglig samling med presentasjoner fra blant annet Stiftelsen Dam, NORRN og forskere med relevant kunnskap om sosial bærekraft og forskningskommunikasjon.

Etter lunsj var det premiere på konseptet Dam Grand Prix, der forskerne selv presenterte sine prosjekter, etter modell fra Forsker Grand Prix. 15 forskere presenterte sine prosjekter i et format, der man fikk tre slides og fire minutter til rådighet. Deretter kunne publikum stemme på sine favoritter. De tre som fikk flest stemmer gikk videre til en finalerunde, der en jury avgjorde hvilket prosjekt som gikk av med seieren.

Stipendiat Guro Minken vant Dam Grand Prix med sin presentasjon av prosjektet Betre monitorering ved vakenkraniotomiar for hjernesvulstpasientar.

Innledere

• Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i Stiftelsen Dam (konferansier)
• Sigrid Hegna Ingvaldsen, phd og fagrådgiver, Stiftelsen Dam
• Ragnhild Bang Nes, psykolog, forsker og førsteamanuensis ved Folkehelseinstituttet/UiO
• Agata Bochynska, forsker og styremedlem i Norway’s Reproducibility Network (NORRN)
• Audun Farbrot, forfatter, fagsjef og underviser i forskningskommunikasjon
• Marita Bjaaland Skjuve (Dam Grand Prix)
• Jesini Anurathan (Dam Grand Prix)
• Iqbal Alsulaiman (Dam Grand Prix)
• Helene Storbråten Hagene (Dam Grand Prix)
• Tonje Rambøll Johannessen (Dam Grand Prix)
• Annika Sannes (Dam Grand Prix)
• Anne-Marthe Indregard (Dam Grand Prix)
• Hanne Frafjord (Dam Grand Prix)
• Christine Råheim Borge (Dam Grand Prix)
• Marianne Lomheim Tang (Dam Grand Prix)
• Per Henrik Zahl (Dam Grand Prix)
• Lin Eik Ulvøy (Dam Grand Prix)
• Synne-Kristin Hoffart Bøhn (Dam Grand Prix)
• Bence Henics (Dam Grand Prix)
• Guro Minken (Dam Grand Prix)

5.3.6 Frivillighetens dag/Helseprisen

4. desember ble Frivillighetens dag feiret på Sentralen i Oslo. Frivillighet Norge sto for planlegging og gjennomføring av arrangementet, men Stiftelsen Dam er en av samarbeidspartnerne.

Arrangementet ble også streamet.

Helseprisen 2025 ble delt ut på arrangementet som én av fire priser. Helseminister Jan Christian Vestre og generalsekretær Hans Christian Lillehagen delte ut Helseprisen, som denne gangen gikk til prosjektet «Doavisa på turne» i regi av Norske kvinners sanitetsforening.

Det kom inn 33 nominasjoner til Helseprisen i 2025. 15 ble valgt ut av administrasjonen til å gå videre til vurdering av juryen. Deretter ble det kåret tre finalister som gikk videre til en publikumsavstemming på stiftelsens nettsider. De tre finalistene var Doavisa på turné (Norske kvinners sanitetsforening), Speilvenn (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og Å slippe til (Norsk Forbund for Utviklingshemmede.

Det ble avgitt over 2.600 stemmer. Det er færre stemmer enn i 2024, men flere enn årene før.

Helseprisen består av et diplom og 50.000 kroner, som går til organisasjonen bak prosjektet.

Det ble også gjennomført en fagkonferanse i forbindelse med Frivillighetens dag på Sentralen i Oslo.

5.4 Nettsider

Nettsidene er Stiftelsen Dams primære kanal for ekstern kommunikasjon. Det er et mål at nettsidene skal være brukervennlige og informative, og de skal bidra til åpenhet rundt stiftelsens arbeid.

2025 startet med et stort prosjekt med å fornye nettsidene, gjennom skifte av leverandør, design og publiseringssystem. Ny leverandør er Forte Digital, og det nye publiseringssystemet heter Sanity. Dette er et såkalt «headless cms», som gir større rom for integrering av eksternt innhold som PowerBI, og hensikten med fornyelsen var blant annet bedre formidling av tall og data fra Stiftelsen Dam.

Samarbeidet med Forte Digital har vært veldig godt, men prosjektet har vært tid- og ressurskrevende. Dette skyldes blant annet et stort opprydningsarbeid i innhold som skulle migreres fra gammel til ny nettside, samt at alt innhold måtte flyttes over manuelt.

Sekretariatet har selv flyttet mesteparten av innholdet, som igjen har gått utover annet kommunikasjonsarbeid vår- og sommeren 2025.

Lansering av ny nettside skjedde 27. mai, men alt innhold var først på plass i september. På tross av dette har nettsidetrafikken gjennom året vært god, og særlig er det organisasjonssidene som har fått et løft. Totalt økte nettsidetrafikken med 16,4 prosent i 2025, sammenliknet med 2024.

Både søkere, organisasjoner og andre har gitt uttrykk for at nettsiden oppleves som oversiktlig og brukervennlig.

Den mest besøkte siden er www.dam.no/organisasjoner. På andre og tredje plass kommer sidene www.dam.no/programmer og www.dam.no/kan-jeg-fa-stotte.

Den mest leste redaksjonelle saken i 2025 var nyhetssaken om finalistene til Helseprisen 2025, som ble lest over 5.200 ganger. Det er langt over «vanlig» trafikk på Dams redaksjonelle saker. Blant annet er det henholdsvis to og tre ganger så mye som sakene om tildeling i programmene Utvikling og Forskning, som normalt er blant de best leste sakene. Også nettsaker om prosjektene som var nominert til Helseprisen var godt lest.

5.5 Sosiale medier

Stiftelsen Dams tilstedeværelse på sosiale medier er svært viktig for stiftelsens synlighet. Primært profilerer stiftelsen produksjon av egne artikler om prosjekter og arrangementer, eller nyheter fra stiftelsen.

I 2025 er det særlig LinkedIn det har blitt satset på, og dette er en kanal der Dam opplever relativt stor vekst og prosentvis bedre synlighet enn Facebook og Instagram, sammenliknet med antall følgere.

Fortsatt er det på Facebook at Dam har flest følgere, og naturlig også høyest trafikk, men tilbakemeldingene på LinkedIn oppleves som mer relevante, særlig knyttet til Dams markørsaker og faglig innhold, der Dam når de primære målgruppene bedre. Det er også mindre unødvendig «støy» på LinkedIn, enn på Facebook.

Ved utgangen av 2025 hadde Stiftelsen Dam totalt 19.247følgere i sosiale medier, som er en økning på 9,2 prosent fra 2024. Størst er økningen på LinkedIn.

Disse fordelte seg slik:

• Facebook: 12.940 (76 nye følgere netto)
• Instagram: 3.592 (311 nye følgere netto)
• LinkedIn 2.715 (1.238 nye følgere netto)

Total for 2025 har engasjementet i sosiale medier gått ned med 13,9 prosent sammenliknet med 2024. Imidlertid har engasjementsraten – det vil si hvor mye brukere engasjerer seg i hver enkelt post – økt med 7,9 prosent. Nedgangen skyldes primært færre poster, særlig på Facebook Ser man på tallene for kun LinkedIn, har engasjementet økt med 135 prosent.

I 2025 var det særlig tildelinger i Helse og Ekspress som utmerket seg på engasjementsrate på LinkedIn (det vil si engasjement per visning). Her er det over 40 prosent som engasjerer seg i innholdet. Totalt sett var det Helseprisen og lansering av det spillpolitiske programmet Sammen for en ansvarlig spillpolitikk som fikk høyest visningstall.

5.6 Presse

Totalt ble Stiftelsen Dam omtalt i 144 presseoppslag i 2025 med et potensielt publikum på 7,4 millioner, ifølge analysebyrået Retriever. Ingen av presseoppslagene om stiftelsen var negative. Det er en nedgang fra 166 saker og et potensielt publikum på 12,2 millioner i 2024. Gjennomslag i rikspresse holder seg stabilt, mens det har vært en relativt sterk økning i omtale i fagpressen. Det skyldes primært at Khrono har skrevet flere saker om stiftelsens satsning på åpenhet i forskning, og om rapporten Bedre søknadsbehandling.

I 2025 er måling av antall oppslag som følge av proaktive presseinnsalg blit enn del av sekretariatets nøkkelindikatorer. Tallene viser at det ble gjort 15 proaktive presseinnsalg i 2025. Flere av innsalgene er sendt til ulike medier. Ifølge Retrievers oversikt er 36 presseoppslag i 2025 et resultat av disse innsalgene.

Mye av omtalen stiftelsen får er knyttet til prosjektene, enten i forbindelse med tildelinger, eller gode resultater prosjektene kan vise til. Flere prosjekter fikk mye omtale i 2025, blant annet «Doavisa på turne» (Norske kvinners sanitetsforening) og «Inkludere medforfattere med utviklingshemming i å skrive en fagbok» (Norsk Forbund for Utviklingshemmede), som er henholdsvis vinner og finalist til Helseprisen.

5.7 Politisk kommunikasjon

Det politiske arbeidet i Stiftelsen Dam styres av stiftelsens flerårige strategi, den politiske plattformen, og handlingsplanen som vedtas hvert år.

Stiftelsen Dam mottar 6,4 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping og har eneansvar for å fordele midler til helse- og rehabiliteringsformål. Tippemidler er stiftelsens primære inntektskilde, og å sikre disse inntektene er stiftelsens overordnede politiske mål. Tippemidlene må komme fra ansvarlige spill, i tråd med intensjonen i pengespilloven.

Stiftelsen skal videre jobbe for åpen forskning, bedre søknadsbehandling, samt vilkårene for stiftelser og den delen av frivilligheten som søker midler hos Dam.

5.7.1. Pengespillpolitikk

Sekretariatet forsøker gjennom sitt arbeid å styrke støtten til enerettsmodellen, og
fundamentet som modellen er bygget på. Det omfatter et sterkere regelverk, men også et bedre behandlingstilbud for spillavhengighet og satsing på forebygging. Modellens legitimitet hviler på at den er ansvarlig.

Den dominerende saken for sekretariatets spillpolitiske arbeid i 2025 var programprosessen i partiene. I perioden 2021-2025 støttet et tydelig flertall av partiene på Stortinget denne modellen, med Fremskrittspartiet som det viktigste unntaket. Hvis Venstre og Høyre skiftet standpunkt, ville modellen vært i fare.

Dam har derfor jobbet sammen med andre overskuddsmottakere for at disse to partiene skulle programfeste fortsatt støtte til den norske modellen for pengespill. Arbeidet har skjedd i samarbeid med blant annet Norges Idrettsforbund, Nasjonalforeningen for Folkehelsen og Røde Kors. Noe av dette arbeidet har vært koordinert i et fora organisert av Actis. Organisasjonene har sendt innspill til programprosessene og henvendt seg til lokallag, fylkeslag, delegater og sentrale politikere i partiene.

Dams viktigste bidrag er antagelig det spillpolitiske programmet Sammen for en ansvarlig spillpolitikk. Programmet samlet 76 overskuddsmottakere om seks punkter for en ansvarlig spillpolitikk, der det viktigste er støtte til enerettsmodellen. Alle de store overskuddsmottakerne og samtlige av medlemmene av Dams representantskap sluttet seg til programmet. Programmet ble lansert 5. mars med flesteparten av de tilsluttende organisasjonene og gjester fra Stortingets familie- og kulturkomite tilstede.

Programmet var et tydelig signal til partiene om at organisasjonene som mottar pengene fra pengespill vil bevare dagens ansvarlige modell, og var med all sannsynlighet utslagsgivende for at det også i perioden 2025-2029 er et tydelig flertall for enerettsmodellen på Stortinget.

Spørsmålet om pengespillmodell ble votert over på Høyres landsmøte i mars 2025. Resultatet ble overveldende støtte til den norske modellen for pengespill. I debatten pekte flere delegater på Sammen for en ansvarlig spillpolitikk som avgjørende for deres støtte til modellen.

Venstre gikk til slutt inn for at modellen skal evalueres, et godt resultat sett i lys av at krefter i partiet ønsker å åpne spillmarkedet.

Blant de øvrige partiene på Stortinget er det fortsatt bare Fremskrittspartiet som går inn for å endre pengespillmodellen.

Den viktigste motstanderen i spillpolitikken er spillselskapenes lobbyist Norsk bransjeforening for onlinespill (NBO). NBO har betydelige økonomiske ressurser fra medlemmene (Betsson, ComeOn!) og sponsorer i bransjen. Disse pengene brukes blant annet til å hente inn hjelp fra PR-byrådet Kruse Larsen. Andre aktører som ønsker innføring av lisensmodell for pengespill er Pengespillerforeningen, som sannsynligvis har bånd til NBO. Pengebruken til tross, har NBO til nå manglet troverdigheten som skal til for å få gjennomslag.

Stortinget gjorde i mars 2025 flere vedtak med formål å forhindre spillavhengighet, etter et representantforslag på initiativ av Turid Kristensen (H) med støtte fra flere partier.

Regjeringen er blant annet bedt om å forenkle og kvalitetssikre informasjonen om behandlingstilbud, styrke kapasiteten i fjernbehandlingstilbud, fremskaffe mer kunnskap om markedsføring på digitale flater, samt vurdere innføring av regelverk for pengespilllignende elementer i dataspill.

Flere ideelle aktører, herunder Dam, har lenge etterlyst nye tiltak for å bedre vernet mot pengespill, særlig for unge. Sekretariatet leverte skriftlig høringsinnspill og deltok på høringen for behandlingen av saken. Vedtakene er et gjennomslag for dette arbeidet. Dam støttet i desember 2025 et opprop som krever fortgang i arbeidet med å regulere pengespilllignende elementer i dataspill, på initiativ fra Actis og Hyperion. Stortingsvedtakene blir viktig å følge opp i 2026.

For å holde seg faglig og politisk oppdatert er sekretariatet i kontakt med aktører som Blå Kors, KoRus-Øst, Spillavhengighet Norge, Lotteritilsynet, Norsk Tipping og andre overskuddsmottakere. Politisk rådgiver deltar fast på Norsk Tippings kontakt- og mottakerforum, og på Lotteritilsynets seminarer om pengespill. Som i foregående år deltok politisk rådgiver på det årlige seminaret til Norsk forening for spillproblematikk (NFSP).

Politisk rådgiver deltok på Stiftelsen Nordiska Sällskapet för Upplysning om Spelberoende (SNSUS) biennale konferanse i mai. Konferansen samler forskere og behandlere innen pengespill fra hele Norden.

Politisk rådgiver ble valgt inn i styret til NFSP i september. Medlemskapet og vervet er personlig.

5.7.2 Problemene i Norsk Tipping

I løpet av 2025 er det blitt avdekket flere alvorlige feil i Norsk Tippings systemer. 50 vinnere av millionpremier i Lotto fikk først melding om premien en dag etter en såkalt supertrekning i april. Samme måned ble det oppdaget at andelslag og spillelag i flere år hadde hatt større vinnersjanser enn andre spillere i noen typer lottotrekninger. Kanskje mest alvorlig er det at flere hundre tusen kunder fikk feilaktig melding om milliongevinst etter en lottotrekning i juni. Disse alvorlige feilene kom i kjølvannet av avsløringen i 2024, der Apple-brukere ikke fikk stengt seg ute fra spill hos Norsk Tippings app, i flere måneder. Lotteritilsynet har som følge av feilene gitt selskapet flere bøter på flere titalls millioner kroner.

Feilene har utløst et omfattende arbeid i selskapet med gjennomgang av rutiner og gjennomføring av kvalitetshevende tiltak. Det ble videre gjennomført en internrevisjon utført av PwC og en ekstern gransking utført av KPMG. Saken resulterte i administrerende direktør Tonje Sagstuens avgang. Vegard Strand tok over som konstituert direktør, før Trond Bentestuen ble ansatt som ny administrerende direktør i desember.

Feilene i Norsk Tipping har ført til store medieoppslag og mye negativ omtale av Norsk Tipping. Feilene har svekket omdømmet til selskapet og i en periode også gitt noe lavere omsetning. De store bøtene har dessuten rammet overskuddet fra selskapet. 

En annen negativ konsekvens av feilene, er at motstandere av enerettsmodellen har fått ny giv. Modellen er avhengig av at enerettsaktørene utfører oppgaven med å tilby spill i ansvarlige former på ryddig vis, og feilene har blitt angrepet av modellens kritikere. En diskusjon som i det store og hele var lagt død etter Høyres fortsatte støtte til enerettsmodellen på landsmøtet i mars 2025, er helt unødvendig vekket til liv.

Sekretariatet har møtt ledelsen i Norsk Tipping ved flere anledninger for å få orienteringer om arbeidet for å rette opp i feilene. For Dam har det vært viktig å være tydelige på at feilene ikke er akseptable og må rettes opp, og at slike feil ikke kan tillates i fremtiden. Saken viser at uventede hendelser kan oppstå, og at det er nødvendig å arbeide kontinuerlig for å være politisk oppdatert på spillfeltet, og presse på for forbedringer i regulering og selskapet Norsk Tipping.

5.7.3 Høringer om statsbudsjettet

Sekretariatet tok opp den bekymringsverdige økningen i pengespill blant unge i høringen om statsbudsjettet i Familie- og kulturkomiteen og Helse- og omsorgskomiteen.

Videre tok Dams innspill til Familie- og kulturkomiteen opp potensialet for bedre beslutninger og mer effektiv ressursutnyttelse i tilskuddsordninger gjennom bedre søknadsbehandling, mens høringsinnspillet til Helse- og omsorgskomiteen også adresserte manglende publisering av klinisk forskning og potensialet for mer forskningsmidler fra stiftelser.

Innspill til budsjetthøringen i Forsknings- og utdanningskomiteen om manglende publisering av klinisk forskning og potensialet for mer forskningsmidler fra stiftelser.

5.7.4 Annet politisk arbeid

Politisk rådgiver representerer Dam i Abelias forum for ideell sektor. Abelia fronter
interessene til sektoren basert på innspillene fra medlemmene, og gjør en verdifull jobb i forbindelse med statsbudsjettet. Birgitte Brekke ble i juli ansatt som ny leder for sivilsamfunn i Abelia, og ansvarlig for forumet. Politisk rådgiver møtte Brekke i november.

Andre utvalgte arrangement og møter:

• Lotteri og stiftelsestilsynet i Førde, 3. april
• Møte med Tina Rødahl, daværende direktør for merkevare og kommunikasjon i
  Norsk Tipping, 22. januar
• Møte med Vegar Strand, konstituert direktør i Norsk Tipping, 3. september
• Årsmøte i Frivillighet Norge, 27. mai

5.7.5 Innspill og høringssvar

I løpet av året har sekretariatet levert følgende høringssvar og skriftlige innspill:

• Innspill til handlingsplanen for kliniske studier
• Svar på høring om forslag om endringer i helseforskningsloven
• Svar på høring om momskompensasjon
• Svar på høring om lov om folkehelsearbeid (koordinert med Gjensidigestiftelsen)
• Høring om Representantforslag om en forsterket politikk for å forhindre
  spilleavhengighet
• Høring om statsbudsjettet, kapiteler til Familie- og kulturkomiteen
• Høring om statsbudsjettet, kapiteler til Helse- og omsorgskomiteen
• Innspill til statsbudsjettet, kapiteler til Forsknings- og utdanningskomiteen

VEDLEGG

Fagutvalgenes sammensetning

Fagutvalget for Ekspress

Fagutvalget for Ekspress består av 19 medlemmer oppnevnt av styret for 2025:

Fagutvalget består av:

• Sølvi Hagen, Mental Helse, Møre og Romsdal
• Anne Marie Smeplass, Norsk Revmatikerforbund, Telemark
• Svein-Rune Johannessen, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Møre og Romsdal
• Hanne Skarsvaag, Organisasjonen Voksne for barn, Oslo
• Marthe Eikum Tang, Diabetesforbundet, Oslo
• Line Schrader, Landsforeningen uventet barnedød, Akershus
• Karl Erik Bevolden, Norges Astma- og Allergiforbund, Innlandet
• Thyra Kirkenes Bøhm, Norges Parkinsonforbund, Oslo
• Thor Henning Nilsen, Foreningen for hjertesyke barn, Vestfold
• Eva-Lotta Sandberg, Norsk Folkehjelp, Østfold
• Espen Bjerknes, Redd Barna, Trøndelag
• Siw Hagelin, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Akershus
• Ingvild Kristin Aadalsbakke, Sanitetsforeningen, Oslo
• Marianne Brodin, LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag, Oslo
• Martine Davik Flem, Norges Blindeforbund, Møre og Romsdal
• Hege Haukeland Liadal, ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser, Rogaland
• Åsmund Forbech Holst, Norges Røde Kors, Trøndelag
• Ingrid Njerve, Norges Handikapforbund, Oslo
• Hilde Maaø Vikan, MS-forbundet, Trøndelag

Fagutvalget for Helse

Fagutvalget for Helse består av 25 medlemmer oppnevnt av styret for 2025:

Fagutvalget består av:

• Bjørn Aasmoe, daglig leder, Røst frivilligsentral, Nordland
• Knut Jost Arntzen, frivilligkoordinator og beredskapskoordinator, Risør kommune, Telemark
• Egil André Bjørgen, idrettspedagog og klinisk ernæringsfysiolog, Norges Idrettshøgskole, Oslo
• Emma Bjørnsen, seniorrådgiver Helse Førde HF, seksjon for forskning og innovasjon i Fag og utviklingsavdelingen, Vestland
• Mariama Faal, barnevernspedagog i uteseksjonen i Stavanger kommune, Rogaland
• Andrea Hagstrøm, daglig leder i Nord-Trøndelag bedriftsidrettskrets, Trøndelag
• Mona Haug, redaktør og kommunikasjonsrådgiver, Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Akershus
• Torfinn Bøe Henriksen, Rådgiver velferdsteknologi, Stavanger kommune, Rogaland.
• Bjørn Anders Karstensen, seksjonsleder/psykologspesialist, Halden poliklinikken, Sykehuset Østfold, Østfold
• Isabel Ojo Kittilsen-Mühleisen, Seniorrådgiver, Sekretariatet for konfliktrådene, Oslo
• Marte Kvernland, rådgiver strategi og utvikling, Asker kommune, Akershus
• Jorid Løkken, daglig leder, Audioplus Norge, Trøndelag
• Liv Bjerke Rodal, sykepleier ved Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet, Trøndelag
• Silje Skrede, professor, Universitetet i Bergen, Vestland
• Tommy Thompson, leder av barnevernsvakta og mottak i barneverntjenesten Drammen kommune, Buskerud
• Kjetil Vesteraas, organisasjonspedagog, teamleder, Oslo Kommune, Oslo
• Gunhild Vestre, overlege ved barneavdelingen, Drammen sykehus, Buskerud
• Per Waardal, spesialrådgiver, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, Vestland
• Åshild Strømmesen, rådgiver, Universitetet i Tromsø, Troms
• Dana Cramariuc, overlege i kardiologi, Haukeland Universitetssykehus, Vestland
• Magnus Engeset, regional innovasjonsrådgiver ved Universitetssykehuset Nord-Norge/ Helse Nord, Troms
• Erik Andersen, leder i Norsk forening for Williams syndrom, Oslo
• Stig Bjønnes, førsteamanuensis avdeling for folkehelse, Universitetet i Stavanger, Rogaland
• Espen Gade Rolland, førstelektor, Lovisenberg diakonale høyskole, Oslo
• Gry Hege Johnsen, spesialpedagog og tilsynsperson, Tvedestrand kommune, Agder

Fagutvalget for Utvikling

Fagutvalget for Utvikling består av 33 medlemmer i 2025. I oktober 2025 gjenoppnevnte styret 14 medlemmer for perioden 2025–2028. Etter dette består fagutvalget av 29 medlemmer der 14 er oppnevnt for perioden 2025–2028 og 15 er oppnevnt for perioden 2022–2026.

Fagutvalget består av:

• Eva Benedek, fagveileder Nav, Innlandet
• Heidi Beate Bentzen, forsker ved senter for medisinsk etikk UiO, Oslo
• Egil André Bjørgen, idrettspedagog Godhaab Helse og Rehabilitering, Akershus
• Emma Bjørnsen, seniorrådgiver Helse Førde HF, seksjon for forskning og innovasjon i Fag og utviklingsavdelingen, Vestland
• Heidi Bringsvor, førsteamanuensis HVL, postdoktor Helse Fonna, Vestland
• Nina Brynjelsen, likeperson og brukermedvirker, Vestland
• Karoline Ekeberg, ph.d.-kandidat institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid OsloMet, Oslo
• Mehdi Farshbaf, psykologspesialist Oslo kommune, Oslo
• Orsolya Réka Fekete, førsteamanuensis HVL, Vestland
• Tore Follestad, selvstendig næringsdrivende sexologisk rådgivning, Oslo
• Gunnar Brox Haugen, daglig leder SEPREP, Innlandet
• Sandra Julsen Hollung, registeransavarlig og forsker NorCP SiV, Vestfold
• Svein-Rune Johannessen, pensjonist, tidl. sykepleier, Møre og Romsdal
• Iren Johnsen, seniorforsker / førsteamanuensis senter for krisepsykologi, UiB, Vestland
• Anne Grethe Klunderud, folkehelsekoordinator, Øvre Eiker kommune, Buskerud
• Fredrik Kristiansen, rådgiver Folkehelseinstituttet, Oslo
• Trude Dorthea Kroken, rådgiver senter for innovasjon og læring Asker kommune, Akershus
• Anette Lohne Krømke, fagspesialist Spisskompetansemiljø for akuttarbeid Bufetat, Vestfold
• Jan Gunnar Kaaresen, nestleder PitStop Norge, Vestland
• Ann Therese Madland, fagleder Hundvåg frivillighetssentral, Rogaland
• Sturle Monstad, konsulent Monstad & Silgjerd AS, Rogaland
• Marie Florence Moufack, universitetslektor ved Institutt for sosialt arbeid NTNU, Trøndelag
• Olav Njaastad, pensjonist / selvstendig næringsdrivende innen medieforskning og journalistikk, Agder
• Live Solveig Nordhagen, høgskolelektor, VID vitenskapelige høyskole, Oslo
• Øyvind Nordvik, førsteamanuensis HVL, Seksjonsleder Helse-Bergen HF, Vestland
• Ann Mette Rekkedal, seniorrådgiver NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus, Oslo
• Ulf Rikter-Svendsen, virksomhetsleder Robust Kirkens bymisjon Oslo, Oslo
• Henriette Riley, førsteamanuensis UiT, Troms
• Angelika Schafft, pensjonist/forsker 2 Arbeidsforskningsinstituttet / OsloMet, Oslo
• Kay Skagseth, spesialfysioterapeut Trondheim kommune, Trøndelag
• Roar Stokken, professor institutt for sosialfag HiVolda, Møre og Romsdal
• Chi Quynh Vo, postdoktor, Akershus sykehus, Akershus
• Endre Ytreland, daglig leder, Blatchford Ortopedi, Vestland

Fagutvalget for Forskning

Fagutvalget for Forskning består av 30 medlemmer oppnevnt av styret for 2025.

Fagutvalget består av:

• Alexander Olsen, førsteamanuensis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trøndelag
• Anita Gjermestad, professor, Fakultet for helsefag VID vitenskapelige høgskole, Vestland
• Ann-Chatrin Leonardsen, førsteamanuensis, Høyskolen i Østfold, Østfold
• Annette Holth Skogan, psykologspesialist/førsteamanuensis II/seksjonsleder, Oslo universitetssykehus, Akershus
• Arne H. Eide, professor, Norges tekninsk-naturvitenskapelige universitet, og sjefforsker, Sintef Digital, Oslo
• Atle Fretheim, professor, Universitetet i Oslo og Fagdirektør, Folkehelseinstituttet, Akershus
• Bente Morset, professor, fysisk aktivitet og folkehelse, UiT Norges arktiske universitet, Finnmark
• Bianka Karshikoff, gruppeleder Biopsychology Research Group, Universitetet i Stavanger, Rogaland
• Cecilie Delphi Amdal, overlege i onkologi, seksjon for hode og nakkekreft, Oslo
  Universitetssykehus, Oslo
• Erik Skjeggestad, førsteamanuensis, VID vitenskaplige høgskole Oslo, Oslo
• Eva Hilland, psykolog/førsteamanuensis, OsloMet, Oslo
• Filip Drozd, forsker, Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør, Oslo
• Ida K Bos-Haugen, seniorforsker, Diakonhjemmet sykehus og Universitetet i Oslo, Oslo
• Ingelin Testad, professor, Universitetet i Exeter og forsker, Stavanger universitetssykehus, Rogaland
• Kirsti Riiser, førsteamanuenis, OsloMet, Vestfold
• Konstantinos Antypas, forsker, Sintef Digital, Akershus
• Kristin Holvik, Seniorforsker, avdeling fysisk helse og aldring, epidemiologi,
  Folkehelseinstituttet, Oslo
• Kristina Osland Lavik, psykolog, Universitetet i Bergen, Vestland
• Lars Chr Bråthen, forsker, FORMI Oslo Universitetssykehus, Oslo
• Line Kildal Bragstad, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Akershus
• Line Oldervoll, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trøndelag
• Liv H. Magnussen, professor, institutt for helse og funksjon, Høgskulen på Vestlandet, Vestland
• Morten C. Moe, Avdelingsleder/professor II, øyeavdelingen Klinikk for hode, hals og rekonstruktiv kirurgi Oslo universitetssykehus, Oslo
• Nada Hadzic-Andelic, professor II, avdeling for folkehelsevitenskap, Universitetet i Oslo, Oslo
• Nor Christian Torp, forsker og psykolog, Ahus og Sykehuset Asker og Bærum HF, Oslo
• Ragnhild Helseth, overlege i kardiologi, Oslo Universitetssykehus, Akershus
• Roger Hagen, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Oslo
• Sudan Neupane, forsker, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo, Akershus
• Trine Moholdt, forsker, Norges tekninsk-naturvitenskapelige universitet, Trøndelag
• Trude Rakel Balstad, forsker, Norges tekninsk-naturvitenskapelige universitet, Trøndelag

Brukerutvalget for Forskning

Brukerutvalget for Forskning består av fem medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2024-2025.

Brukerutvalget består av:

• Anne-Mari Lofthus, Akershus
• Thor-Einar Holmgard, Telemark
• Tove Nakken, Oslo
• Bjørn Såtvedt, Østfold
• Hanne Fjeldberg, Nordland

Organisasjonsoversikt

Tabellene viser alle organisasjoner som fikk innvilget prosjekter innen de ulike programmene. Antall søknader, innvilgelser, søknadssum og bevilget sum. Utvidede oversikter og statistikker finnes på dam.no/statistikk.

Under finner du oversikt over fordeling per organisasjon i de ulike programmene i 2025

Her finner du oversikt over fordeling i alle programmer og til de ulike organisasjonene i pdf-format